Knuser myter om kolesterol: Dette bør du spise
Det finnes mange misforståelser om kolesterol. At det påvirkes av hvor mange egg vi spiser, er bare en av dem. Derimot finnes det faktisk noe du kan spise for å senke det dårlige LDL-kolesterolet.
Tidligere trodde man at en god balanse mellom det gode HDL-kolesterolet og det dårlige LDL-kolesterolet var det viktigste for helsen. Hadde man mye av det gode, gjorde det dårlige ikke like stor skade, mente man.
Nå har mye av det vi trodde tidligere, blitt revurdert. I dag vet man at et høyt, godt kolesterol ikke kan veie opp for et høyt, dårlig kolesterol.
En annen vanlig misoppfatning er at høyt kolesterol er bra for eldre fordi det beskytter dem mot sykdom.
Se video: Hva er kolesterol?
Det er fakta
Dette stemmer heller ikke, viser ny forskning. Tvert imot er det ikke lenger noen tvil om at et høyt kolesterol er skadelig for hjerte- og karhelsen, uansett alder.
– Det er virkelig en risikofaktor man må ta på alvor. Et høyt LDL-kolesterol forårsaker åreforkalkning, som igjen kan føre til hjerteinfarkt og slag. Det er farlig og kan være dødelig, viser vitenskapelige studier. Det handler ikke om legers synsing eller meninger. Det er fakta, sier Jessica Schubert, spesialistlege i klinisk farmakologi ved Akademiska sjukhuset i Uppsala og kolesterolforsker ved Uppsala universitet.
Dette bekrefter Helge Andreas Felberg, daglig leder og klinisk ernæringsfysikolog ved Kostholdsendring AS. Han understreker at høyt kolesterol er en av flere risikofaktorer for åreforkalkninger, men ikke den eneste.
– Men har du høyt kolesterol, er sjansen høy for at du også har andre risikofaktorer, sier han.
Godt og dårlig kolesterol
I dag har man sluttet å se på forholdet mellom det gode HDL- og det dårlige LDL-kolesterolet, forteller Schubert.
Nå ser man i stedet på målet ikke-HDL-kolesterol, som er alt det dårlige kolesterolet – minus det gode HDL-kolesterolet. Hvilken verdi man bør ligge på, handler om hvilke andre risikofaktorer man har for hjerte- og karsykdom.
Dette understøttes av Felberg.
– HDL- og LDL-kolesterol er to forskjellige parametere, isolert sett. Vi ønsker en viss verdi av HDL-kolesterol, som har gode egenskaper, sier han.
Høyt HDL-kolesterol er bra for oss, og du kan øke det på flere måter.
– Først og fremst av at du trener og er i aktivitet. Særlig hvis du er inaktiv og begynner å trene, så er det vanlig at HDL-kolesterolet stiger. Mens hvis du røyker og er overvektig, vil du trolig ha lave verdier, sier han.
Sjekk tidlig
En annen nyhet er at man nå oppfordres til å begynne å følge med på kolesterolverdiene mye tidligere enn før. I USA anbefaler man nå 30-åringer å sjekke verdiene sine og begynne behandling hvis de er for høye.
Den amerikanske hjerteforeningen, AHA, mener at man kunne halvert antall hjerteinfarkt og slag, dersom flere begynte å behandle høyt kolesterol tidligere i livet. Jessica Schubert forteller at Sverige går i samme retning.
– Kolesterol lagres i årene og hoper seg opp for hvert år som går. Jo lenger man går med høyt kolesterol, desto mer utsettes blodårene for kolesterolet som skaper forutsetninger for at det dannes plakk og innsnevringer i årene. Man bør ha så få år med høyt kolesterol som mulig, sier hun.
Behandler i 40 årene
Selv om man skulle ha lav risiko for å få hjerteinfarkt på grunn av høyt kolesterol når man er 40, er det viktig å tenke forebyggende allerede da.
– Vi vil jo ikke at pasienten skal få hjerteinfarkt senere heller. Derfor snakker vi mer og mer om å begynne å behandle høyt kolesterol allerede i 40-årene, sier Jessica Schubert.
Også norske eksperter anbefaler å begynne tidlig å tenke på kolesterolet. Mona Seljevoll Tjordal, kardiologisk sykepleier og helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte og lungesyke, sier at det er viktig for hjertehelsen å kjenne kolesterolverdiene sine fra rundt 40-årsalderen.
– Har man hjerte- og karsykdom i nær familie, særlig dersom familiemedlemmer er rammet tidlig, kan det være fornuftig å snakke med fastlegen om å sjekke kolesterolet tidligere, sier hun.
Hun understreker at dette ikke betyr at alle med litt forhøyet kolesterol trenger medisiner.
– Behovet for behandling må vurderes ut fra den samlede risikoen for hjerte- og karsykdom. Høyt kolesterol, høyt blodtrykk og høyt blodsukker kan belaste blodårene over tid uten tydelige symptomer. Å kjenne sine egne tall kan derfor gi en viktig dytt til å være mer fysisk aktiv og etablere sunne, hjertevennlige vaner, sier hun.
Er det greit å spise egg?
Behandling for høyt kolesterol er en kombinasjon av livsstilsendringer og medisiner. Blodfett som LDL påvirkes til en viss grad av det vi spiser, men folk påvirkes i ulik grad.
Jessica Schubert forteller at noen kan spise flere egg om dagen uten at LDL-kolesterolet stiger, mens andre vil få en tydelig økning av LDL-kolesterolet hvis de spiser mer enn et par egg daglig.
– Før slapp vi leger unna med enkle råd som «slutt å spise egg». Men det er ikke så enkelt. I dag har vi ingen maksgrense for hvor mange egg man kan spise hver dag. Det er individuelt.
Det finnes for eksempel folk som kan spise akkurat hva som helst uten at kolesterolet påvirkes, mens andre kan leve supersunt og likevel få høyt kolesterol. I de tilfellene kan det være genene, snarere enn livsstilen, som avgjør om man får høye blodfettverdier.
– I Sverige finnes det omtrent 35 000 personer som har familiær hyperkolesterolemi. Da skyldes det høye kolesterolet et arvelig avvik i arvemassen, og det kan ikke påvirkes av livsstilsendringer. Denne tilstanden er underdiagnostisert i dag, sier Jessica Schubert.
Spis mye av dette
Høyt kolesterol merker man ikke, men i sjeldnere tilfeller av familiær hyperkolesterolemi kan man få fettknuter på akillessenen eller fingrene, såkalte xantomer, eller gulaktige flekker i huden rundt øynene, såkalte xantelasmer.
Disse flekkene kan man blant annet se ved siden av Mona Lisas venstre øye på det berømte maleriet av Leonardo da Vinci. Også hun kan altså ha hatt forhøyede kolesterolverdier!
Selv om kostholdet kanskje ikke kan påvirke kolesterolet fullt ut, mener Jessica Schubert at man likevel bør holde igjen på mettet fett, for eksempel smør og annet hardt fett, bearbeidede kjøttprodukter og rødt kjøtt. Det bidrar nemlig til økt risiko for andre risikofaktorer som kan føre til hjertesykdommer. Og jo færre risikofaktorer, desto bedre.
– Vi vet for eksempel at de som spiser en LCHF-diett med mye fett, ofte får høyt blodfett, sier hun.
Men det finnes faktisk en matvare som skiller seg ut i motsatt retning: Den senker LDL-kolesterolet.
– Én og en halv desiliter havregryn om dagen kan senke LDL med fem til ti prosent, sier hun.
Men det tar to til tre måneder.
Hovedgrunnen til at havre er så bra, er at det inneholder mye fiber.
Felberg i Kostholdsendring AS forteller at inntak av fiber og godt fett gir en reell effekt på kolesterolet.
– Hvis du er normalvektig og aktiv, bør du spise mer fiber og mat med god fettkvalitet. Fiber binder galle i tarmen og tar det med ut. Da må kroppen lage mer galle, og det lages blant annet av LDL-kolesterol. Derfor henter leveren mer av dette, og det er bra for deg, sier han.
Medisiner er som oftest nødvendig
Hvis du har for høyt kolesterol, særlig hvis det er genetisk, er legemidler nødvendig, sier Schubert.
– Det betyr ikke at pasienten har mislyktes. Vi vet at å endre levevaner er noe av det vanskeligste man kan gjøre, og alle endringer til en sunnere livsstil er bra, uansett hvor små de er, sier Jessica Schubert.
Legemidlene som fremfor alt brukes mot høyt kolesterol, er såkalte statiner. De har iblant blitt beskyldt for å ha mange bivirkninger, blant annet muskelsmerter. Jessica Schubert forteller at forskning viser at noen personer som får statiner, forventer å få bivirkninger, kanskje fordi de har hørt om noen andre som har fått det.
– Når man har gitt sukkerpiller i stedet for statiner i studier, rapporterer noen at de får muskelsmerter likevel, sannsynligvis fordi de forventer det, sier hun.
Fenomenet kalles nocebo-effekten og handler om at man antar at en medisin skal ha en negativ effekt – det blir rett og slett en selvoppfyllende profeti.
– Statiner er et av de mest brukte legemidlene vi har, og de er veldig godt studert. De er trygge. Skulle man få bivirkninger, kan man prøve å senke dosen. Høye doser gir ofte flere bivirkninger. I dag anbefaler vi at den som får bivirkninger, starter saktere med en lavere dose og deretter trapper opp dosen selv hjemme, sier Jessica Schubert.
Litt mer betaglukan, takk!
Flere studier viser at stoffet betaglukan, som finnes i havre, kan senke det dårlige LDL-kolesterolet.
For å se effekt må man få i seg omtrent tre gram betaglukaner per dag, noe som tilsvarer omtrent to porsjoner havregrøt om dagen.
Effekten kommer imidlertid først etter cirka to måneder.
Men man kan også teste en intensivkur med havre.
I en nylig publisert tysk studie så man at et kosthold som nesten utelukkende besto av havregryn i to dager, senket verdien.
Et intensivt, havrebasert kosthold i to dager, som gjentas hver sjette uke, kan ha en forebyggende effekt på høyt LDL-kolesterol, mener forskerne.
Deltakerne ble bedt om å kun spise havregryn tilsvarende 300 gram, kokt i vann, tre ganger om dagen i to dager.
De fikk lov til å legge til litt frukt eller grønnsaker i måltidene sine, men de skulle også halvere sitt vanlige kaloriinntak.
Kolesterolnivåene deres ble forbedret mer sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke spiste havregryn, men som også halverte sitt vanlige kaloriinntak.
Effekten på kolesterolet holdt seg også seks uker senere, selv om testpersonene bare fulgte havredietten i to dager.
Forskerne mener at havre påvirker sammensetningen av mikrobiomet, de gode bakteriene, i tarmen på en måte som er gunstig for blodfettene.
Kilde: Universitetet i Bonn, Tyskland
Så lavt bør du ligge
Allerede i 40-årene er det lurt å begynne å følge med på kolesterolet. I dag ser man ikke lenger på balansen mellom det dårlige (LDL) og det gode (HDL) kolesterolet. Nå ser man i stedet på ikke-HDL-kolesterol (non-HDL). Det er summen av det totale kolesterolet minus det gode HDL-kolesterolet.
Nedenfor ser du hvilket nivå kolesterolverdien din bør ligge på, avhengig av hvor mange andre risikofaktorer du har for hjerte- og karsykdom. Risikofaktorer inkluderer blant annet høyt blodtrykk, alder, røyking og kjønn. Er du ung, ikke-røyker og kvinne med normalt blodtrykk, anses du for å ha lav risiko. Svært høy risiko har den som allerede har hatt en hjerte- og karsykdom som for eksempel slag eller hjerteinfarkt. Også pasienter med diabeteskomplikasjoner eller alvorlig nyresvikt anses å ha svært høy risiko.
Lav risiko: Under 3,0 mmol/l, millimol per liter.
Moderat risiko: 2,6 mmol/l.
Høy risiko: (for eksempel om du har diabetes eller svært høyt blodtrykk): Under 1,8 mmol/l.
Svært høy risiko: (du har allerede en hjerte- og karsykdom fra før): Under 1,4 mmol/l.
Kolesterol og overgangsalder
En vanlig myte er at det bare er menn som risikerer hjerte- og karsykdom på grunn av høyt LDL-kolesterol.
– Kvinner er til en viss grad beskyttet mot hjerte- og karsykdom av østrogenet sitt, men i overgangsalderen opphører den beskyttelsen, og da stiger kvinnenes kolesterolverdier, sier Jessica Schubert.
Forskning viser at kvinners kolesterolverdier ikke kontrolleres like ofte som menns, og at kvinner ikke henter ut kolesterolsenkende legemidler i samme grad som menn.
Siden kvinnene vil miste beskyttelsen sin mot hjerte- og karsykdom i overgangsalderen, er det viktig å kontrollere blodfettet også hos kvinner, gjerne allerede før man kommer i overgangsalderen.
Kilde: Jessica Schubert
