Dette er de 3 ulike typene tårer
Gråt er et av våre mest grunnleggende menneskelige uttrykk. Les om de ulike typene gråt og hva de forteller.
Er tårene et rop om hjelp, et uttrykk for sorg eller avmakt, et forsøk på å påvirke omgivelsene – eller rett og slett kroppens måte å lette på trykket?
Mer enn én gang har vi sittet i kinomørket og diskret tørket en tåre fra øyekroken, litt skamfull.
Ikke for tårene, men fordi vi lot oss manipulere av filmskaperens sentimentalitet.
Vi vet at alt er oppdiktet, vi vet at målet er at vi skal hulke i kinosetet – men likevel lar ikke tårene seg stoppe. Så spørsmålet er: Hvorfor gråter vi?
Se video: Slik snakker du med barn om psykisk helse
Tre typer tårer
Eric Cullhed, professor i gresk ved Institutt for lingvistikk og filologi ved Uppsala universitet, har skrevet en bok som tar for seg alle aspekter ved gråt.
Og én ting er sikkert: Dette med tårer er et komplekst spørsmål. Man kan begynne med det rent fysiske: Hva er tårer?
Ikke engang det har et enkelt svar, for det finnes nemlig tre forskjellige typer tårer. Culled forklarer:
– Basaltårene er de som holder øynene våre fuktige. Hver gang vi blunker, noe vi gjør over tusen ganger i timen, fordeles tårevæske over øynene og skyller bort smuss og støv.
– Reflekstårene kommer hvis øynene utsettes for noe irriterende, kanskje et sandkorn treffer øyet, man utsettes for sterk motvind eller irriterende stoffer fra løken man hakker. Denne typen tårer har også mange dyr.
– Følelsestårene, derimot, er spesifikke for oss mennesker. De kan komme når man er lei seg, lykkelig, maktesløs, glad, rørt, sint eller når man har veldig vondt. Disse tårene skiller seg også fra de andre rent kjemisk.
– Mens basaltårer og reflekstårer for det meste består av vann, salter og oljer som hindrer dem i å fordampe, inneholder følelsestårer proteiner, endorfiner og stresshormoner. Noen forskere tror at følelsestårer, i tillegg til sin rent kommuniserende oppgave, også renser kroppen rent fysisk – en slags kjemisk stressregulering.
– Kroppen kvitter seg rett og slett med en del av spenningene i kroppen. Kanskje er det derfor så mange forteller at de føler seg bedre etter å ha grått skikkelig. Andre undersøkelser viser det motsatte, personene som har grått, føler seg verre enn de som har latt være.
Behov for støtte
Dette er naturligvis neppe den eneste eller engang den viktigste funksjonen tårene har.
Tårene er fremfor alt et signal til omgivelsene om at man har behov for trøst og støtte, et signal de fleste har vanskelig for å ignorere.
– Barnet har lettere for å gråte og gjør det flere ganger om dagen, kanskje dels fordi det har vanskelig for å uttrykke viljen og følelsene sine med ord, og dels fordi det trenger mer trøst og støtte enn voksne.
Gråten, særlig den høylytte og fortvilte, kan signalisere til omgivelsene at man er i en eller annen form for krisesituasjon.
En rent akutt kommunikasjon: «Jeg trenger hjelp nå!» Og det fungerer. Gråten vekker vanligvis empati hos omgivelsene. Vi vil så godt vi kan hjelpe den som gråter.
Barns gråt kan også være manipulerende. Et barn som legger seg på gulvet og skriker i butikken fordi det ikke får en is, er jo neppe i akutt behov for hjelp. Her handler det snarere om å bryte ned foreldrenes motstandskraft for å få viljen sin.
Gledestårer
– Men gledestårer, da?
– De er ofte knyttet til noe av den største viktighet, kanskje at man deltar i eller er vitne til et nytt skritt i livet for seg selv eller noen man er glad i.
– Hvordan kan man sitte foran Dagsrevyen og se innslag fra brutale kriger uten at øynene fuktes, men felle en tåre når Therese Johaug vinner gull?
– Fordi du kjenner at du ikke kan gjøre noe med verdens elendighet. Hvis man tar innover seg det man ser på nyhetssendingene og begynner å gråte uten å handle gjennom engasjement, blir det jo bare sentimentalitet igjen. Men når du ser Therese Johaug vinne, ser du en person som har ofret det meste for å nå målet sitt. Og da kan tårene lett strømme på.
Kjønnsforskjeller
– Det evige spørsmålet: Finnes det noen kjønnsforskjell, eller handler det bare om den kulturelle konteksten?
– Det enkle svaret er ja, det finnes en forskjell. Kvinner har hormoner som gjør dem mer tilbøyelige til å gråte, og mange som gjennomgår kjønnskorrigering til menn, vitner om at de får vanskeligere for å gråte. Men hvor mye som er biologi og hvor mye som er kultur, er vanskelig å avgjøre.
– En forskjell er imidlertid at kvinner har lettere for å gråte av sinne. Man kan si at det finnes to ulike typer sinne: det aggressive, truende, slå-neven-i-bordet-sinnet, eller det like sterkt følte, men mer avmektige sinnet, der vold ikke engang er et alternativ. Sistnevnte, som flere kvinner tyr til, kan ofte føre til tårer. Man kan kanskje si at kvinner er litt mer siviliserte enn menn på dette punktet.
Manipulert
– Hvorfor gråter vi selv om vi vet at vi blir manipulert, for eksempel i kinosalen?
– Fordi det er slik vi mennesker fungerer. Man kan sammenligne det med at vi ler når vi ser en komedie eller hører en vits; det kan jo også ses på som en form for manipulasjon.
– Men gråten treffer dypere i følelsessystemet vårt. Ta handlingen i en hvilken som helst Pixar-film: Noen vil oppnå et mål, slå seg fri, men holdes tilbake av en kjærlig familie som bare vil ens beste (å realisere seg selv og å være en del av et fellesskap er deler av behovspyramiden vår). Til slutt forenes disse to, og man når målet sitt sammen med familien. Da kommer tårene, enten man vil eller ikke.
Gråter alene
– Hvis det er en form for kommunikasjon – gråter man mer når man er sammen med andre?
– Spør man folk når de gråt sist, er svaret ofte at de gråt alene. Man kan jo si at man da kommuniserte med seg selv.
På den annen side er det jo ikke uvanlig at en person som har gjennomlevd vanskeligheter, først begynner å gråte vedkommende blir spurt hvordan han eller hun har det. Da blir tårene en kommunikasjon med en annen, sier professoren.
