Historiske helsetrender: Derfor skrudde kvinner fast «regulering» på fingertuppene hver kveld
I løpet av de siste 115 åren har det kommet mange ulike tips om helse, skjønnhet og velvære. Noen av dem har vi heldigvis for lengst gått bort fra.
I 1911 advarte det helt nye ukebladet Hjemmet om en skjønnhetstrend som spredde seg i USA, England og Frankrike. Trenden gikk ut på å skaffe seg spisse, aristokratiske fingre ved å skru fast hard gummi til fingrene om natten.
Det gjorde at fingrene visstnok skulle se ut som om de aldri hadde vært i arbeid.
I bladet beskrev de «hvilken Tortur en anerkendt «Skønhed» maa underkaste sig til Stadighed for at opnaa nye Ynder og bevare de gamle». Videre skrev de at «vi andre, mere jævne Dødelige, maa trøste os med, at en stærk, karakterfuld Haand har nok saa stor Værdi i vor praktiske Tid».
Se video: Historien bak pepperkaker
Oslo-frokost
Oslo-frokost var et gratis måltid som ble innført på flere skoler i Oslo i 1929. Fra 1935 ble det tilbudt alle elever i byen, samt i enkelte andre kommuner. Måltidet besto av helmelk, brød med pålegg (ofte av fisk) og frukt eller grønnsaker.
«Nordens appelsin»
Under andre verdenskrig ble det vanskelig å få tak i appelsiner i Norge. Derfor ble kålrot lansert med tilnavnet «Nordens appelsin». Nordmenn hadde hittil sett på kålroten som grisefôr, og var skeptiske. Men grønnsaken var full av C-vitamin, og det ble et godt alternativ til appelsin.
Ned i vekt med … sprengstoff
På 1930-tallet vokste det frem en ny slanketrend: Sprengstoff. Slankebransjen hadde oppdaget at de som jobbet med sprengstoff gikk ned i vekt, og konkluderte med at sprengstoff var et genialt slankemiddel. Og litt sprengstoff var vel helt greit?
Ifølge en annonse i Aftenposten hadde slankemiddelet «sterkt avmagrende virkning», og de mente at man hittil ikke hadde kunnet påvise noen skadelige effekter. Det måtte de snart gå bort fra. I 1938 gikk amerikanske helsemyndigheter ut med en sterk advarsel mot slankemiddelet.
Lindrende helsedrikk
Da farmasøyten John Styth Pemberton lanserte helsedrikken Coca-Cola i 1886, var den ment å virke oppkvikkende og lindrende.
Drikken inneholdt blant annet kolanøtter og rødvin – og en liten dæsj kokain. Senere samme år byttet de ut vinen med kullsyrevann og sukkerlake.
Kokainen forsvant i 1903. Produktet kom til Norge i 1926, og feirer altså 100 år her hjemme. Årlig drikker nordmenn cirka 42 liter Cola med sukker og 73 liter uten sukker.
Avhengighetsskapende middel
Folk har brukt mye forskjellig som slankemidler opp gjennom årene. På 1940-tallet var amfetamin et populært slankemiddel, fordi det reduserte appetitten og ga mer energi.
Problemet var selvsagt at amfetamin er svært avhengighetsskapende og kan gi en rekke helseproblemer.
Som en flaske vin
I romanen «Claudine i Paris» fra 1901 beskrev den franske forfatteren Colette den ideelle kroppsbygningen som «like lite hofte og mage og rygg som en flaske rhinskvin, og først og fremst en byste som en gresk yngling».
Brettet inn brystene
Au! Før ville mange kvinner ha små bryster og se gutteaktige ut. Skuespiller Louise Brooks ble en av de mest kjente kvinnene i miljøet kalt «flappers». På 1920-tallet gikk et amerikansk selskap inn for å lage hjelpemidler som skulle gi kvinner «det riktige gutteaktige utseendet».
Det mest populære hjelpemidlet gikk ut på å brette brystene nedover og presse dem så tett inn mot ribbeina som mulig, før de snørte et elastisk bånd rundt brystet.
Flere historiske helsetrender:
