Camilla (42) begynte å spise ultraprosessert mat og spratt opp i vekt. Ekspert tror dette er årsaken

Personlig trener og influenser Camilla Lid Annaniassen (42) og familien har hatt et råvarebasert kosthold siden 2024.

Tidligere i år byttet til et ultraprosessert kosthold i en periode på 14 dager. Du kan lese mer om eksperimentet her.

Samtidig som inntaket av kalorier og proteiner skulle holdes tilnærmet likt og at spisemønsteret og livet for øvrig skulle gå sin vante gang.

Camilla merket flere endringer med kroppen, blant annet oppblåsthet, dårligere søvn, mer vann i kroppen og psykiske utslag i form av det hun beskriver som en følelse av depresjon. 

Dessuten merket hun økt søtsug og økt sultfølelse. 

Den kanskje mest slående endringen var at hun ved veiingen etter én uke hadde gått opp hele 3,5 kilo. Da hun veide seg etter 14 dager var fasiten en vektoppgang på «bare» 0,5 kilo fra hun startet. 

Klinisk ernæringsfysiolog i Smarteating, Randi Vassbotn Norheim, har lest saken om Camilla og forsøker herunder å forklare noen av opplevelsene som beskrives. Norheim peker også på styrker og svakheter med eksperimentet.

Dette skriver Norheim: – Spiser raskere

Det er ikke nødvendigvis bare ingredienslisten som er interessant når vi snakker om ultraprosessert mat, også den fysiske bearbeidingen av maten kan ha betydning.

Mye ferdigmat har en mykere konsistens, mindre intakt fiberstruktur og krever mindre tygging. Dermed kan vi spise raskere og få i oss mer mat før kroppen rekker å registrere metthet.

Dette er også vist i nyere forskning, der en randomisert studie publisert i 2025 fant at deltakere spiste omtrent 369 kcal mindre per dag når den ultraprosesserte maten hadde en konsistens som krevde langsommere spising, sammenlignet med en variant som kunne spises raskere, se vedlagte rapport.

Matens struktur påvirker dessuten fordøyelsen og hvor raskt næringsstoffene blir tilgjengelige.

To måltider med omtrent samme kaloriinnhold kan derfor gi ulik blodsukker- og hormonrespons. En raskere spisehastighet kan gi en økt insulinrespons, som kan forklare hennes økning i sult.

I tillegg kan en kombinasjon av lettopptakelig karbohdrat-og fettrik mat, som spises raskt, gi Camilla «dumpingsymptomer» (uvelhet, kvalme, tretthet og ny sultfølelse relativt kort tid etter et måltid).  

Et kosthold rikt på frukt, bær, grønnsaker, belgvekster og andre fiberrike råvarer inneholder ofte fytoøstrogen som kan påvirke hormoner. Da hun valgte bort råvarer som naturlig inneholder fytoøstrogen, kan dette ha ført til større svingninger i hormonbalansen.

Hormonelle svinginger kan blant annet påvirke søvn, humør, smerteopplevelse og migrene.

Et kosthold rikt på frukt, bær, grønnsaker, belgvekster og andre fiberrike råvarer kan bidra positivt til blant annet tarmhelse, blodsukkerregulering og generell helse. 

Sannsynlig årsak til vektøkning på 3,5 kilo

At Camilla gikk opp 3,5 kilo på én uke og deretter hadde en samlet vektøkning på bare 0,5 kilo etter 14 dager, tyder på at mye av den første vektøkningen var væske og endringer i tarminnholdet.

Både saltinntak, karbohydratinntak og hormonelle svingninger kan påvirke væskebalansen betydelig.

Det er derfor lite sannsynlig at de 3,5 kiloene representerte en tilsvarende økning i fettmasse. Det kan virke som om de tidligere har hatt mye fokus på kjøttinntak og lite karbohydrater (som pasta), noe som gjør at de første kiloene som hun har lagt på seg kan rett og slett ha vært en oppfylling av hennes glykogenlagre da hun begynte å spise mer karbohydratrikt. 

Den største svakheten

Den største svakheten er at hun endrer mange faktorer samtidig.

Selv om hun forsøker å holde kalorier og protein på samme nivå, kan både fiberinnhold, saltmengde, matens struktur og fordøyelseshastighet være annerledes.

Når vi endrer både råvarevalg, fiberinnhold og matens struktur, skjer det flere fysiologiske endringer.

Men det var muligens akkurat det hun forsøkte å vise? Videre er dette et kort forsøk med én person, og forventninger kan påvirke hvordan man opplever symptomer, selv om det ikke nødvendigvis er opplevd tilfelle.

Resultatene er interessante, men kan ikke uten videre overføres til andre. 

Positiv til oppfordring

Jeg synes det er en veldig god oppfordring fra Camilla å forsøke å spise mer råvarebasert og lage mer mat fra bunnen av. Det er også i tråd med de nasjonale kostrådene.

Det jeg synes er aller mest positivt med Camillas historie, er at hun viser hvor mye oppmerksomhet rundt egne matvaner kan bety.

Mange vil kunne oppleve positive endringer ved å spise mer grønnsaker, frukt, bær og fiberrik mat, og ved å lage mer av maten selv.

Vi trenger egentlig ikke gjøre det så komplisert. Spiser vi variert, bruker gode råvarer og følger kostrådene, har vi et svært godt utgangspunkt for god helse.

Med vennlig hilsen Randi Vassbotn Norheim, Klinisk ernæringsfysiolog

Eksperthjelp: Les flere spørsmål og svar her

Mer om kosthold: Klikk her

Mer fra Klikk+: Se vår samleside

Jannie fikk nok: Gikk ned 25 kilo uten medisiner eller operasjon