Olivia testet 3 triks som skal gi bedre søvn. Oppdaget noe uventet
Undersøkelser har vist at kvinner generelt har flere søvnproblemer enn menn. Derfor bestemte journalist Olivia Rørne for å teste flere tips og triks som angivelig skal forbedre søvnen. Underveis oppdaget hun noe som overrasket henne.
Svært mange sliter med søvnproblemer. Om lag én av tre voksne opplever ukentlige søvnproblemer, ifølge FHI.
Den samme tendensen ser man rundt omkring i verden.
Man finner lignende tall fra søvnundersøkelser i USA, Vest-Europa og Japan, forteller Christine Parsons, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Aarhus Universitet, til videnskab.dk.
Derfor gir også trenden som særlig har sirkulert i sosiale medier de siste årene, veldig god mening. «Sleepmaxxing» er navnet på paraplyfenomenet av tips og rutiner som skal optimalisere søvnkvaliteten din mest mulig.
På TikTok finner man mer enn 100 millioner innlegg under søkeordet «sleepmaxxing», der folk fra hele verden deler søvntriksene sine med hverandre.
Mange av tipsene man finner blant sleepmaxxere, er det eksperter kaller helt vanlig, god søvnhygiene.
Det er ting som et kjølig soverom, sollys hver dag, begrensning av koffein- og alkoholinntak, variert kosthold og mosjon. Det er i stor grad også disse komponentene den danske søvneksperten Mikael Rasmussen vil anbefale å fokusere på først.
Har man kontroll på det grunnleggende, finnes det også mer alternative metoder. Det er alt fra søvndrikker og særlig søvndyssende matvarer til bad i mørket.
Journalist Olivia Rørne hos danske Alt.dk har bestemt seg for å prøve ut flere av dem for å undersøke om de faktisk holder mål. Ved hjelp av en smartklokke skal hun spore søvnen sin for å se om metodene faktisk påvirker søvnen hennes.
Kveldsbad i mørket
Selv om dette trikset har blitt stort på TikTok, er det egentlig en urgammel metode med røtter i den indiske medisinske praksisen ayurveda, kan The Guardian fortelle. Det var opprinnelig et ritual som ikke bare skulle rense kroppen, men også hodet.
Hva går det ut på?
Før leggetid tar du et bad uten å slå på lyset, og etterpå kryper du til køys - fortsatt uten lyseksponering. Denne teknikken har flere fordeler. Uten lys på badet unngår man distraksjoner, roer nervesystemet og praktiserer mindfulness mens det varme vannet skyller over deg.
Du gir rett og slett hodet en pause før leggetid og begrenser mengden sanseinntrykk. Derfor er det også viktig at man ikke holder skjermen opp foran ansiktet etterpå, for det vil ha motsatt effekt.
Vitenskapen bak denne metoden tyder på at både det varme vannet, som bidrar til å senke stresshormonet kortisol, og mørket, som stimulerer produksjonen av melatonin, samlet sett kan ha svært god effekt. Det bekrefter søvnveileder Mikael Rasmussen da jeg ringer ham for å få hans vurdering av metoden. Han påpeker også at det fremmer søvnen når kroppstemperaturen først stiger i dusjen og deretter faller.
- Det varme badet får blodårene dine til å utvide seg, og når du går ut av dusjen, kvitter kroppen seg raskt med den overskytende varmen gjennom huden, noe som får kroppens kjernetemperatur til å falle. Det hjelper deg med å sovne raskere.
Så det måtte jeg selvfølgelig prøve.
Slik gikk det
Selve dusjen var faktisk en veldig fin opplevelse. Det var noe svært beroligende ved å dusje i dempet belysning - jeg kunne tydeligere kjenne det varme vannet og lukte stearinlyset. Det var som om tankene mine ble skrudd litt av. Jeg prøvde deretter å ta det ett skritt videre og blåse ut stearinlyset. Det ble likevel litt for mye, for i samme sekund snek mørkeredselen seg innpå meg. Plutselig virket det svært realistisk at det sto en øksemorder bak dusjforhenget.
Jeg hadde forsøkt å forberede meg mest mulig før dusjen - gjøre sengen klar, sette telefonen til lading og slukke lyset på soverommet, slik at jeg ikke skulle få unødvendig lys inn og forstyrre prosessen. Men jeg kom på at et glass vann kunne være superdeilig - noe som betydde kjøleskapets skarpe lys rett i øynene. Ups.
Resultatet
Allerede før jeg åpnet appen, der jeg kan lese av søvnresultatene mine, hadde jeg en følelse av at jeg hadde sovet dårlig. Og ganske riktig var resultatet 20 poeng lavere enn i ukene da jeg sporet den vanlige søvnen min. Scoren var helt nede på 70, og det overrasket meg ikke, for jeg klarte rett og slett ikke å sovne kvelden før.
Jeg vendte og vred på meg i det som føltes som en evighet, og oppmerksomheten min var bare rettet mot den dumme klokken, som jeg visste fulgte med på hver eneste bevegelse. I og for seg var mørkedusjen en ganske behagelig opplevelse, og jeg hadde høye forventninger til min egen søvn. Kanskje var det der det gikk galt. Hele poenget med å ikke se på en skjerm før man legger seg, er imidlertid utvilsomt en god idé - og det vil jeg prøve å ta med meg videre i kveldsrutinen min.
Kognitiv stokking
Jeg kom over denne metoden i en artikkel som en av BBCs journalister hadde skrevet etter selv å ha prøvd trikset på egen kropp. Rachel Hosie, som hun heter, forklarer hvordan hun lenge har hatt problemer med å sovne på grunn av tankekjør. Hun har prøvd en rekke ulike «søvntriks» uten effekt, helt til hun kom over kognitiv stokking.
Teknikken ble opprinnelig utviklet av den kanadiske forskeren Luc P. Beaudoin, men har senere blitt populær gjennom sosiale medier.
Hva går det ut på?
Enkelt forklart går trikset ut på å tenke på et nøytralt ord - på rundt 5-12 bokstaver - når man ligger i sengen og skal sove. Ordet må ikke vekke for mange følelser - det kan for eksempel være LAMPE. Deretter tar man den første bokstaven - L - og tenker på alle ordene man kommer på som begynner med L.
Det er viktig å bruke et par sekunder på å visualisere hvert enkelt ord. Når man ikke kommer på flere, går man videre til neste bokstav. Hvis man fortsatt ikke sover når man har kommet gjennom hele ordet, kan man velge et nytt nøytralt ord og begynne på nytt.
Man kan si at det er en alternativ form for å telle sauer, som er en teknikk jeg personlig aldri har hatt særlig hell med. Den britiske søvnspesialisten Alanna Hare sier i BBC-artikkelen at teknikken med kognitiv shuffling skaper en «push-and-pull-mekanisme» i hodet, som både trekker deg inn i søvnen og samtidig skyver bort bekymringene og tankekjøret som holder en våken. Det høres jo ut som en vinn-vinn-situasjon.
Det er det man kan kalle en mikrodrøm, ifølge den australske søvnforskeren Eleni Kavaliotis, som også uttaler seg i samme artikkel. De spredte, usammenhengende og tilfeldige tankemønstrene man etterligner med metoden, er nemlig dem hjernen naturlig begynner å generere når man sovner.
Søvnveileder Mikael Rasmussen påpeker at teknikken er én av hundre såkalte distraksjonsteknikker. Den er altså ikke et vidundermiddel, men kan ha god effekt for noen.
- Det distraksjonsteknikker kan gjøre, er å låse oppmerksomheten din fast på noe som kanskje er litt kjedelig. Men da blir det ikke plass til alle mulige andre ting. Det kan være lurt å øve i fredstid, slik at du kan bruke det når du virkelig har behov for det, sier han.
Slik gikk det
Jeg hadde egentlig relativt høye forventninger til denne metoden. Det var stor begeistring i artiklene der andre beskrev sine egne opplevelser, og blant ekspertene - men jeg må si at den ikke levde opp til forventningene mine.
Kanskje var det tilfeldig at jeg hadde ekstra mye i hodet akkurat denne natten, kanskje sier det noe om at oppmerksomheten min rett og slett ikke strekker til lenger. Men det gikk slik:
Jeg la meg godt til rette i sengen og valgte ordet LAMPE. Den første bokstaven gikk fint: Lilla, lykt, løpe, langsom, lykke, Lego, lyve, bråke, lukte, lime, lunge, luke - Gud, jeg må huske laderen min når jeg drar i morgen. Oi, tilbake til L. Lykt - nei, det har jeg allerede tenkt på. Kanskje jeg skal gå videre til A. Ananas, appelsin, alfabet, avis, agurk, ape, Amsterdam - åh, det blir så fint når jeg skal til Amsterdam. Jeg må også skrive til venninnen min og spørre om anbefalinger. Å nei, nå falt jeg ut av det igjen!
Hjertet mitt banket, og jeg vred og vendte på meg i sengen. Jeg prøvde med et nytt ord. Det ble som en konkurranse med meg selv, og jeg ble mer og mer irritert over at jeg ikke engang klarte å holde fokus på én bokstav. Når jeg først kom inn i en god flyt, klarte jeg plutselig ikke å huske flere ord med den bokstaven - det er jo, for søren, det jeg lever av.
Resultatet
Jeg våknet med et rykk neste morgen. Med tunge øyelokk fant jeg fram telefonen for å sjekke søvnresultatene mine, men jeg kunne allerede ane at det ikke så særlig bra ut. Klokken var enig - søvnscoren min var denne gangen på 78. Verken den dype søvnen eller den faktiske søvntiden var like lang som vanlig.
Jeg kan svakt høre Mikael Rasmussens stemme gjenlyde i det trøtte hodet mitt.
- Du må ha øvd deg. Det er ikke noe som bare virker fordi man prøver det et par ganger.
Jeg hadde nok bare for høye forventninger til mine egne evner. Men det føles litt tåpelig å sove dårligere i forsøket på å sove bedre. Så kognitiv shuffling blir nok ikke en fast del av rutinen min med det første. Kanskje er det verdt det hvis tankekjøret holder deg våken - og som Mikael sier, er det alltid best å øve seg i rolige perioder.
Ingen koffein
Blant de generelle rådene er å unngå å drikke koffein for sent dersom man vil sove bedre. Det er egentlig ikke noe jeg selv har tenkt på som særlig forstyrrende for søvnen min, men jeg kan godt merke at hjertet banker fort, og at jeg må vende og vri på meg en god stund ekstra dersom jeg har drukket kaffe utover kvelden. Og jeg vet fra flere i omgangskretsen min at søvnen deres aldri har vært bedre enn da de sluttet å drikke kaffe og andre koffeinholdige drikker. I forsøket på å optimalisere søvnen min mest mulig bestemte jeg meg derfor for å kutte ut koffein helt i én dag.
Hva går det ut på?
Koffein kan forkorte den totale søvnlengden og forlenge tiden det tar å sovne. Det er konklusjonen i rapporten «Søvn og helse» fra 2015, som professor Kjeld Hermansen ved endokrinologisk avdeling MEA på Aarhus universitetssykehus fortsatt mener man bør rette seg etter.
Det påpeker han overfor sundhed.dk, fordi en studie fra 2019 konkluderte med at kaffe fire timer før leggetid ikke hadde særlig stor effekt på søvnen. Det var imidlertid flere usikkerhetsmomenter i studien, som gjør at professoren fortsatt viser til tidligere konklusjoner om koffein og søvn. Det avhenger likevel i stor grad av genetikk, og i artikkelen råder han folk til å kjenne etter hvordan deres egen kropp reagerer.
I klinikken sin har søvnveileder Mikael Rasmussen hatt utallige pasienter med søvnproblemer, og der har han også sett eksempler på at det har hatt stor effekt å kutte ut koffein.
- Det har jeg opplevd mange ganger. Det er mange som kutter ned på kaffen, som sier at de plutselig er mer opplagte og uthvilte når de våkner, og at de sovner raskere. Jeg vet ikke om jeg har hatt noen som har kuttet ut koffein helt, men det har en halveringstid på seks timer, så det er til stede i nervesystemet ditt rundt 12 timer etter.
Derfor tok jeg undersøkelsen til et nytt nivå og lot helt være å innta koffein i et døgn.
Slik gikk det
Det begynte egentlig fint. Jeg holdt meg til vann - noe som nok også betydde at væskeinntaket mitt var høyere enn på en vanlig dag, der en kopp kaffe alltid ville hatt høyere prioritet for meg. Men fram mot middag gikk det stille og rolig nedoverbakke.
Jeg valgte å prøve ut denne teknikken mens jeg satt og gjorde ferdig en eksamensoppgave og pløyde meg gjennom mye teorilesing. Det er ikke fordi det innebar mer skjermtid enn en vanlig arbeidsdag, men jeg har nok likevel overanstrengt hodet mitt på andre områder enn vanlig. Det kan muligens ha spilt en rolle i den enorme hodepinen som innhentet meg i løpet av formiddagen.
Kroppen min var tung, og jeg følte meg uopplagt. Jeg sank mer og mer sammen i stolen, og hodepinen bare tiltok. Utpå ettermiddagen gikk jeg en tur for å få litt frisk luft i hodet, og da jeg igjen skulle bevege meg opp til fjerde etasje, var det vesentlig hardere enn det pleier å være. Det høres voldsomt ut, jeg vet det, men slik var det faktisk. Jeg måtte konkludere - med to streker under - at jeg er avhengig av det dumme koffeinet. Men i det minste følte jeg meg trøtt, og jeg gledet meg til leggetid.
Resultatet
Jeg sov godt, det må jeg innrømme. Jeg må også innrømme at det første jeg gjorde neste morgen, var å gå ut og lage meg en kopp kaffe. Med den i hånden kunne jeg sjekke søvnscoren min på klokken. Den var på 91, mens den generelle søvnscoren min har ligget på rundt 90-93.
Både mengden dyp søvn og REM-søvn var nesten identisk denne natten sammenlignet med nettene da jeg sov slik jeg pleide. Derfor må jeg konkludere med at det ikke hadde noen stor innvirkning på meg. På den annen side var dette den første av de tre søvnteknikkene som ikke forverret søvnen min. Om det er positivt, synes jeg er vanskelig å si.
Optimalisering eller overoppmerksomhet?
Jeg sitter igjen med en spesiell følelse etter å ha testet disse søvnteknikkene. For egentlig har jeg sovet mer urolig enn jeg pleier. Jeg må likevel understreke at jeg generelt ikke har store problemer med å sove - men det hadde jo alltid vært deilig å sove dypere og bedre. Det var bare ikke det teknikkene lærte meg. I stedet har jeg faktisk blitt litt redd for å tenke for mye på søvnen min. For det er som om den blir verre jo mer oppmerksom jeg er på den. Det overrasket meg at oppmerksomheten alene kunne ha så stor innvirkning.
På den måten plasserer jeg meg i samme kategori som en rekke andre som slår alarm over hele bølgen av såkalte sleepmaxxere, som vil optimalisere søvnen sin med nesestrips, magnesiumdrikker og søvnbriller med infrarødt lys. Mikael Rasmussen er også forsiktig med å rette for mye oppmerksomhet mot søvnen.
– Jo mer oppmerksom du er på søvnen din, desto dårligere blir den ofte, fordi du bare blir enda mer bekymret. Søvn er ikke noe man kan styre med viljen. Det handler om gode og sunne rutiner over tid, framfor sporing og overdreven oppmerksomhet.
Det kan også være at disse teknikkene ville hatt en annen effekt på meg dersom jeg hadde testet dem over lengre tid – eller ikke hadde sporet resultatene på en klokke. Det ble for mye en konkurranse med meg selv, og det fungerer kanskje for noen. Men ikke for meg.
Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.