Beinskjørhet er en stille sykdom. Dette er faresignalene
Svært mange rammes en gang av et brudd knyttet til benskjørhet. Dette er faresignalene du må følge med på.
Det begynner så uskyldig. Du snubler i en fortauskant eller sklir på en isflekk.
Slike ting kroppen vanligvis tåler, men plutselig står du der med brukket håndledd.
– Mange vet ikke at de har beinskjørhet før de får et brudd, sier Linnea Malmgren, lege og dosent i geriatrisk forskning ved Lunds universitet.
Og nettopp det er det lumske med beinskjørhet, eller osteoporose som det heter, for det er en stille sykdom. Den verken synes eller kjennes før skaden allerede har skjedd.
Annenhver kvinne og hver fjerde mann rammes
Samtidig er det en av våre vanligste folkesykdommer. Nesten annenhver kvinne og hver fjerde mann vil på et tidspunkt i livet rammes av et brudd knyttet til beinskjørhet, ifølge svenske Socialstyrelsen.
Norge er i verdenstoppen og det er anslått at 350.000 nordmenn er rammet av sykdommen, skriver NRK.
Så hva skyldes det at så mange rammes?
Forenklet handler det om at skjelettet hele tiden brytes ned og bygges opp igjen. Fram til omtrent 25-årsalderen bygger vi opp vår maksimale benmasse. Fysisk aktivitet hos barn bygger opp skjelettets benmasse.
Men etter 25 begynner den sakte å avta. For kvinner går prosessen raskere etter overgangsalderen, når østrogennivåene synker. Resultatet blir et skjelett som inneholder mindre benmasse og har dårligere kvalitet, og dermed lettere brekker.
Men selv om dette er en stille sykdom, finnes det tegn å være oppmerksom på, ifølge Malmgren.
Tegn på mulig beinskjørhet
– Arv spiller en rolle. Hvis moren eller bestemoren din har vært beinskjør eller hatt et osteoporosebrudd, kan det være lurt å være ekstra oppmerksom. Et håndleddsbrudd etter fylte 50 år som følge av et relativt mildt fall, kalles ofte et signalbrudd og er noe som kan kreve videre utredning.
Et annet tegn kan være at du har blitt flere centimeter lavere, siden det kan tyde på virvelbrudd i ryggen. Har du blitt mer enn tre centimeter lavere før fylte 70 år, eller mer enn fem centimeter etter fylte 70 år, bør du utredes for osteoporose. Det gjelder også dersom du har brukt eller skal bruke kortison over lengre tid.
Andre legemidler som kan øke risikoen, er hormonbehandling mot bryst- eller prostatakreft. Undersøkelsen er enkel og gjøres med en såkalt DXA-røntgen, der bentettheten måles.
– Det er en relativt rask undersøkelse med svært lav stråledose, omtrent som å fly over Atlanterhavet.
Be om utredning for osteoporose
Ja, Linnea Malmgren oppfordrer folk til selv å be om en utredning når de mistenker beinskjørhet.
– Helsevesenet burde oppdage dette, men jeg møter ofte personer som har fått et alvorlig hoftebrudd i 75-årsalderen, og når jeg ser i journalen, kan det hende at vedkommende hadde et håndleddsbrudd lenge før. Hadde man blitt behandlet for beinskjørhet ved det første bruddet, kunne man kanskje ha unngått hoftebruddet.
Hvorfor tror du så mange blir oversett?
– Det er vanskelig å bevise, men trolig fordi det er en kvinnesykdom …
Det positive er at det finnes gode medisiner som styrker skjelettet. Men du kan også påvirke bentettheten selv.
Bein kan styrkes
– Det er lett å tro at skjelettet «bare er bein», men skjelettet er et dynamisk organ, så du kan styrke beina.
Det er én ting til du kan gjøre for å redusere risikoen for brudd - forbedre balansen.
– Hvis du ikke faller, får du heller ikke brudd, sier Linnea Malmgren og smiler. (Se faktaboksen nederst i artikkelen med tips til enkle øvelser)
Styrk beina – ekspertens beste tips
Det er lett å tenke at skjelettet bare er der. Men det påvirkes av hvordan du lever. Det betyr at du kan gjøre en forskjell, enten du er 45, 65 eller 80 år. Linnea Malmgren, lege og forsker ved Lunds universitet, gir råd.
Treningen som bygger skjelettet
Hvert steg du tar, og hver gang du løfter noe, «belaster» du skjelettet.
– Skjelettet trenger belastning for å bli sterkt. Hvis vi ikke gjør noe, mister vi benmasse, sier Linnea Malmgren.
Det betyr ikke at du må begynne å løpe maraton, men jo mer belastning, desto bedre effekt.
Gode ting å satse på:
Jogging eller rask gange, gjerne med staver eller i bakker.
Styrketrening med strikk, vekter eller din egen kroppsvekt - fordi musklene støtter skjelettet.
Dans, trapper og hagearbeid - ja, alt der kroppen jobber og bærer vekt. Det viktigste? At det faktisk blir gjort. Heller litt og ofte enn sjelden og ambisiøst.
Maten som gir sterke bein
Når det gjelder maten, er det tre byggesteiner du bør ha oversikt over:
Kalsium - finnes blant annet i meieriprodukter, nøtter og grønne bladgrønnsaker.
D-vitamin - en viktig byggestein for skjelettet som også hjelper kroppen med å ta opp kalsium, og som finnes i fet fisk og egg. Du får det også ved å være ute i solen.
Protein - trengs for å bygge opp kroppen og bør gjerne komme fra flere ulike kilder.
Men du trenger ikke å gjøre det komplisert.
– Spiser du variert, er du som regel i mål, sier Linnea Malmgren.
Livsstilen som gjør en forskjell
Dette er de klassiske rådene vi har hørt tusen ganger, men som faktisk har betydning.
Røyking fører til økt risiko for osteoporose.
Alkohol i større mengder påvirker skjelettet negativt.
Når man er eldre, er det bedre å være litt «rund» enn for tynn.
3 øvelser som gir deg bedre balanse
Det er flott med sterke bein, men hvis du også kan unngå å falle, har du virkelig redusert risikoen for brudd. Eva Ekvall Hansson, professor i fysioterapi ved Lunds universitet, deler sine favorittøvelser for balansen.
1. Flamingoterapi: Stå på ett bein og løft det andre slik at foten hviler mot kneet. Hold balansen. Gjør det gjerne mens du pusser tennene. Ta det ene beinet om morgenen og det andre om kvelden.
2. Rist på hodet: Still deg i et hjørne av rommet, gjerne på en myk pute (det øker ustabiliteten). Lukk øynene og rist på hodet. Jo nærmere føttene står hverandre, desto vanskeligere blir det. Det er en veldig god balanseøvelse!
3. Tell bakover: Stå på ett bein og tell bakover fra 100, der du trekker fra tre om gangen: 100, 97, 94, 91 … Når du legger til en kognitiv oppgave som hjernen må konsentrere seg om, automatiseres balansen, og det er målet. For vi faller ofte når vi må gjøre noe eller svare noen samtidig som vi skal holde balansen.
Denne artikkelen ble først publisert på hemtrevligt.se og er en redigert versjon.
