Biopsi

En biopsi er en vevsprøve som tas fra et organ i kroppen for å undersøkes med tanke på sykelige forandringer.

Biopsi er en prøve som kan tas fra nærmest hvilket som helst organ i kroppen når det er mistanke om sykdom. Prøven undersøkes mikroskopisk slik at det kan stilles en diagnose.

Biopsitakning benyttes for eksempel hvis legen eller pasienten selv har kjent en kul, eller hvis det har vært forandringer på en røntgen-, CT- eller ultralydundersøkelse som krever videre avklaring. Biopsi er ofte aktuelt ved spørsmål om kreft, betennelsestilstander eller spesifikke sykdommer som for eksempel cøliaki eller ulike leversykdommer og ved en del hudlidelser.

En biopsi kan gjøres som et eget inngrep eller tas i forbindelse med skopier (undersøkelse hvor man benytter en slange med påmontert kamera) eller operasjoner. Prosedyren innebærer at man tar ut en liten bit av vevet ved hjelp av en nål, kanyle, tang eller kniv.

Ved en nålebiopsi stikker man en nål inn i det aktuelle organet og suger ut celler eller hele vevssylindre. Denne typen biopsi benyttes ofte ved følbare kuler, cyster og forstørrede lymfeknuter eller hvis man trenger å ta prøve fra muskler, ben og organer som lever og lunger. En nålebiopsi tas av og til under veiledning av en samtidig ultralyd-, CT- eller røntgenundersøkelse slik at man er sikker på at prøven tas fra rett sted.

Biopsier kan også foretas ved at man klipper av en del av vevet med en liten tang. Ofte skjer dette i forbindelse med en skopiundersøkelse, hvor man samtidig inspiserer slimhinnene, for eksempel i tarmen, urinveiene eller i luftveiene, ved hjelp av en slange med et påmontert kamera og skjæreanordning. Biopsier fra hjertet foretas også ved hjelp av en liten tang som føres inn i hjertemuskelen via en blodåre på halsen.

Noen ganger skjærer man bort biter av vevet eller fjerner hele forandringen ved hjelp av et kirurgisk inngrep. Da vil inngrepet gi diagnosen, og i noen tilfeller vil det også være tilstrekkelig behandling.

Ved ulike hudlidelser kan det være aktuelt å ta biopsi for å få en sikker diagnose. Da benyttes en spesiell rund nål som skjærer ut en tynn hudbit som går gjennom alle hudens lag. Dette betegnes som stansebiopsi.

Etter at man har fremskaffet en vevsprøve, sendes denne til det som kalles histologisk undersøkelse, hvor cellene blir vurdert i mikroskop. Man ser etter betennelsesforandringer, ondartede celler eller spesifikke forandringer som er karakteristiske for spesielle tilstander. En slik undersøkelse tar fra noen dager til noen uker.

I situasjoner hvor det haster med å få svaret, for eksempel under kirurgiske inngrep, kan det tas biopsi i form av et såkalt frysesnitt. Dette benyttes ofte ved kreftoperasjoner for å se om kreften har spredd seg til nærliggende lymfeknuter slik at disse også må fjernes eller for å se om man har fått bort hele svulsten.

Biopsier foretas under sterile betingelser, huden over området som skal undersøkes desinfiseres nøye før inngrepet. Ved mindre biopsier benyttes lokalbedøvelse, ved større kirurgiske inngrep legges pasienten i narkose. Ved enkelte undersøkelser kan det være nødvendig å faste i forkant. Risikoen ved biopsitakning er liten, men det er en viss fare for infeksjon og blødning.

Skrevet av Allmennlege

Birgitte Bjørntvedt Øie

Diskuter i Doktoronline forumet

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk