Helårskroppen
- Du bør trene for å ha en så funksjonell kropp som mulig
Vet du hva som menes med "helårskroppen"?
For mye fokus på styrketrening gjør at det vipper over fra sunt til usunt, mener personlig trener ved Gympartner, Line Marion Nielsen Kjøniksen.
Hun mener en kropp full av muskler er vel og bra, men syns det er den sunne helårskroppen som bør være idealet.
Fit kropp er en bonus
- I mine øyne er det uten tvil viktigst å trene for å være sunn. Du bør trene for å ha en så funksjonell kropp som mulig, for å unngå en rekke sykdommer og for å styrke helsen på lang sikt, sier Nielsen Kjøniksen.
At kroppen blir «fit» eller stram mener hun er en heldig bonus man får dersom man i tillegg til å trene spiser riktig.
- Tenker du på prestasjon under treningen og føler ekte treningsglede når du trener, er jeg sikker på at treningen vil gi mye mer enn om du har det evige vektfokuset over deg, sier hun.
En ny besettelse
Nielsen Kjøniksen forteller at hun til å begynne med var positiv da begrepet «fit is the new skinny» ble kjent for noen år siden.
- Endelig kom det en trend som skulle få jenter inn i studio og til å trene mer vekter, og ikke bare løping på tredemølle. Problemet var bare at mye styrketrening etter min erfaring bare ble supplert med fortsatt mye løping og altfor lavt matinntak, sier hun.
Hun mener dette for mange ble en ny form for spiseforstyrrelse, eller besettelse.
Få følger anbefalingene
Ernæringsfysiolog Therese F. Matisen er enig i at det aller viktigste med treningen må være å bli sunn.
- Det er alfa, omega og helt udiskutabelt. Vi har en befolkning som lider og dør av livsstilssykdommer, og dette kan i stor grad tilskrives en inaktiv livsstil med dårlig tilpasset matinntak, sier hun.
Over halvparten av den norske befolkningen er i dag overvektige, og kun 20 prosent klarer ifølge Mathisen å etterleve anbefalingen om å være fysisk aktiv i 30 minutter hver dag.
- Flere studier har vist at inaktiv overvekt ikke bare er snarveien til de fleste livsstilssykdommer, men også til redusert livskvalitet både fysisk og psykisk, sier hun.
Sunn livsstil viktigere enn vekt
- Vi har i en årrekke sett via erfaring og studier at vektreduksjonstiltak er vanskelig å igangsette og enda vanskeligere å opprettholde i lengden. Dette gjelder uansett om det er snakk om medisiner, livsstilsendring eller kirurgi, fortsetter Mathisen.
Negative effekter ved dårlig energibalanse
- Du restituerer deg dårligere
- Muskelveksten går tregere eller begrenses
- Styrken tar lengre tid å bygge opp
- Det er lettere å pådra seg skader
- Kroppen blir tung og lite treningsvillig
- Progresjonen vil begrenses
- Risiko for tidlig beinskjørhet
- Økt risiko for hjerte- og karsykdom
- Hormonubalanse som kan føre til problemer med å bli gravid
- Redusert stoffskifte/forbrenning
- Endringer i immunologisk forsvar
- Endret humør, selvbilde og utholdelse
- Økt risiko for spiseforstyrrelser
Kilde: Ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen
Det som likevel er oppløftende i det hele, er at en overvektig person som er i fysisk aktivitet og i god fysisk form, går mot alle slike odds.
Denne personen vil likevel ha redusert risiko for sykdom, og han eller hun vil øke livskvalitet betraktelig.
- Derfor man man påstå at å godta å være overvektig, men vektlegge å være sunn ved å spise optimalt og trene, vil være viktigst med tanke på folkehelse, sier hun.
Overdrevent press i sosiale medier
Dette er likevel ikke nok for alle.
Man har et ideal og en målsetning om være sprek, og dette kan selvfølgelig være positivt.
- Men når fokuset tipper over og realitetssynet slipper, er det langt fra bra. Dessverre ser jeg dette altfor ofte i sosiale medier i dag, sier hun.
Hun mener det blir et overdrevent, usunt press mot unge som trekkes mot disse mediene.
- Man skal spise lite, ofte bare kalorireduserte tilskudd, trene mye og hardt, ha synlige muskler, mageruter, blodårer og definerte muskler. Dette er ikke normalt for ikke-konkurrerende utøvere, og i et biologisk og helsemessig syn er det svært uheldig, understreker Mathisen.
Våg å spise!
- Jeg mener man skal klare å forholde seg til en livsstil med mye trening og sunn mat slik at man fint kan droppe dagens kostplan og treningsplan dersom noe uforutsett skjer. Dette skal ikke føre til tvangstrening for å ta igjen det tapte eller straff i kosten senere, sier Mathisen.
Hun mener også at man skal ha plass til alle sider av livet selv om man lever sunt, og det skal innkludere både det sosiale, familielivet, jobb og studier.
- Man skal ikke behøve å strengt følge en treningsplan og ofre andre deler av llivet slik toppidrettsutøvere gjør. Man skal våge å leve og våge å spise mye når man trener mye, sier hun.
Liker ikke merkelapper
Men til tross for at hun liker tanken på et jevnt fokus på vekt og helse, er Mathisen likevel skeptisk til å sette en merkelapp som «helårskroppen» på idealet.
- Da trekkes stadig fokuset over på kropp, vekt og utseende. Det ligger i luften at man skal se sprek ut hele året, mener hun.
Hun er redd for at det blir et overdrevent og usunt fokus for de som forbinder dette med en deffet kropp, mageruter og muskeldefinisjon
- Det er imidlertid positivt å ha fokus på å jobbe for en sunn vekt man kan opprettholde gjennom hele året fremfor ekstreme endringer fram mot for eksempel sommeren. Slike vektendringer kan nemlig gi en del negative effekter på kroppens ulike vev og stoffskiftet, sier Matisen.
Usunt når alt blir sunt
Mathisen er ikke den eneste som er skeptisk til de mange trendene som dukker opp.
- Etter min mening er det usunt når du begynner å sunnifisere alt du lager. Du er ikke usunn selv om du spiser junkfood en dag i uka, for det kommer ikke an på det ene måltidet. Det er hva du gjør resten av uka og resten av året som betyr noe, sier Camilla Hoel, livsstilscoach, personlig trener og redaktør i Fitnessbloggen (som er en del av Klikk.no.)
Hoel mener det er fullt mulig å oppnå en flott, sunn og sterk fysikk med en normal tilnærming.
En sunn livsstil handler om
- Balanse mellom hverdagsliv og treningstid
- Variasjon i trening for å unngå overbelastning og uheldig belastning
- Nok hviledager
- Et sunt, sammensatt kosthold der man unner seg litt fra hver sentrale matvaregruppe
- Et balansert kosthold som matches mot behov via treing
- Et fokus på å velge matvarer fremfor konsentrerte kosttilskudd
Kilde: Ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen
- Tren styrketrening fordi det er gøy, men ikke overdriv. Tre til fem dager i uken er nok for de aller fleste. Og liker du å holde kondisjonen vedlike, kan du gjerne ha et par dager i uken med kardiotrening også. Husk bare at det viktigste når man trener mye er å spise nok, sier hun.
Kun en dag med helgekos
Nielsen Kjøniksen bekrefter at det er hverdagen du bør fokusere på.
- Grunnlaget du legger alle hverdagene er avgjørende for om du klarer å holde en stabil vekt gjennom året. Det er hverdager det er flest av, sier hun.
Hun advarer imidlertid mot lange helger.
Hvis du definerer både fredag, lørdag og søndag som helg, har halve uken gått med til snacks og ekstra hygge i matveien.
- Det sier seg selv at det ikke er mulig å kose seg så mye hvis du skal holde formen og trene i normale mengder, så hold deg til noen få utvalgte helligdager, bursdager og en helgedag i uken, sier hun.
Tygg godt
Resten av tiden bør du spise sunt, godt og næringsrikt.
- Gjør du det, er det i grunnen få feil du kan gjøre matmessig. Fokuser på ren mat og lag det meste selv. Spis så sakte, tygg maten godt og nyt hver bit, sier hun.
Slike matvaner hjelper deg til å kjenne etter når du faktisk er mett.
- Ellers bør du på treningsfronten satse på styrketrening, slik som sirkeltrening eller bootcamp trening, tre til fire ganger i uken. Da får du mest utbytte av tiden du legger ned i treningen også. Det finnes selvfølgelig mange andre måter å trene på også, og til syvende og sist er det viktigste at du faktisk er aktiv og får pulsen opp, sier Nielsen Kjøniksen.
Ortoreksi mer utbredt
Heller ikke Hoel mener et veldig strengt matregime er nødvendig for å oppnå det man ønsker.
- Det er her mange feiler. De tror at resultatene ikke kommer med mindre de måler og veier alt og aldri spiser noe annet enn det vi anser som sunt. Det er imidlertid ingen som blir tjukke eller i dårlig form av å spise noe usunt for eksempel en gang i uken, sier hun.
Hoel syns det er leit at mange syns det er skummelt å skeie ut innimellom, og hun mener man bør være oppmerksom dersom man får problemer med å spise noe annet enn det som står på en eventuell kostholdsplan.
- Da snakker vi dessverre om noe som kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse. Ortoreksi er blitt mer utbredt de siste årene, sier hun.
Lykkeligere av å trene
Også hun er opptatt av at den viktigste grunnen til å trene alltid bør være de helsemessige fordelene treningen og aktiviteten gir.
- Ikke bare forbedrer treningen det fysiologiske ved at man senker risikoen for flere livsstilssykdommer, men den påvirker også psyken positivt. Studier har vist at vi blir lykkeligere av å trene, sier hun.
At vi også ser endringer på kroppsfasongen, er noe vi får på kjøpet, men Hoel syns ikke dette skal være den viktigste motivasjonen til å trene.
- Og husk at det at du trener ikke nødvendigvis betyr at du er sunn. Spiser du dårlig mat, og har altfor høy fettprosent, er du likevel utsatt for livsstilssykdommene. Trening bør derfor kombineres med et sunt og variert kosthold, sier hun.
Samme lave fettprosent
Riktig mat er altså en ting, men nok mat er like viktig.
- Skal man bygge muskler og se sunn og atletisk ut, må man spise mye mat. Det var dessverre på dette punktet den nye trenden feilet. Det handler om å finne den gode og sunne balansen i både treningen og kostholdet, sier Nielsen Kjøniksen.
Denne balansen så man ikke hos de nye jentene som strebet etter en fit kropp i styrketreningsrommene.
- Disse allerede syltynne jentene, la ikke på seg i fettprosent i samme slengen, og de endte derfor kun opp med samme magre kroppen bare med mer muskelmasse, sier hun.
Lett å misforstå
Hoel mener filosofier som «fit is the new skinny» og «strong is the new skinny» er lette å misforstå og tolke.
- Spesielt kan de som er ute etter å ha lavest mulig fettprosent slippe unna problemstillingen om at de har en spiseforstyrrelse fordi de har en viss muskelmasse. De blir de sett på som sterke og sunne, noe som faktisk ikke er tilfellet. For lite fett på kroppen er fortsatt for lite fett på kroppen - uavhengig av muskelmassen. Dette har jeg sett flere tilfeller av de siste tre årene fordi fitness har blitt så populært, sier hun.
Les også:
Sånn reagerer kroppen når du spiser fett
Treningen som forbrenner mest fett
Derfor forsvinner de smale midjene
Denne saken ble første gang publisert 23/09 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.