Konsekvenser av å spise feil fett

- Konsentrasjonsvansker

- Dårlig oppmerksomhet

- Svekket hukommelse

- Urolig nattesøvn

- Svekket immunforsvar

- Betennelsesreaksjoner i kroppen

- Økt angst

- Uro

- Depresjonsfølelser

Kilde: "Mat med mer" av overlege Berit Nordstrand

Går vi noen år tilbake var fett en virkelig fiende.

Spiste vi for mye fett, kunne vi takke oss selv om det ble noen ekstra bilringer rundt midjen og kolesterolet steg.

Så kom lavkarbotrenden og forvirringen ble total.

For hvordan kunne det egentlig ha seg at fett var en av hovedingrediensene i en slankekur, og hvorfor ble smør og bacon som tidligere ble fryktet av slankere nå sett på som ja-mat?

Spiser mindre fett

Nye trender til tross - vi spiser mindre fett enn før. Dr. Fedon Lindberg forteller at den gjennomsnittlige fettprosenten i norsk kosthold har gått ned fra 42 til 32 prosent i løpet av de siste 20-30 årene.

Myndighetenes mål er å få det ned i 30% prosent, men Lindberg er ikke enig.

- Det fettet vi spiser må fortsatt velges med omhu, men det er viktig huske at fett i kosten ikke nødvendigvis betyr økt fett på kroppen. Det fettet vi spiser setter seg ikke automatisk verken på sidebeina eller på innsiden av blodårene. Fettstoffenes funksjoner er et omfattende og komplisert puslespill, sier Lindberg.

Han er nå aktuell med en ny bok "Smartkarbo" som blant annet tar for seg temaet fett.

Det finnes mange myter om fett, og hva de ulike fettkildene er godt for.

Skadelig eller sunt?

For mens noen typer fett er livsviktige for en sunn og frisk kropp, er andre direkte skadelige.

For forbrukeren kan dette virke svært forvirrende, og at forskerne er uenige seg i mellom gjør det slettes ikke enklere å forstå hva man skal velge.

Ta for eksempel oljer. I butikken finner vi rapsolje, solsikkeolje, maisolje, olivenolje og mange flere varianter, og for det utrente øyet er det lett å tenke at en olje er en olje.

Kan det virkelig være så nøye hvilken flaske du legger i handlekurven?

Når alt kommer til alt trenger du faktisk bare to oljer.

Viktige byggeklosser

- Jo, det er viktig. Cellene består av både mettet fett, umettet fett, kolesterol og fosfolipider og de fornyer seg i et vanvittig tempo. Kroppen trenger derfor kontinuerlig tilførsel av fettsyrer i riktig mengder i forhold til sitt behov, sier forfatter av boka "Mat med mer" og overlege Berit Nordstrand.

Hvilket fett bør jeg velge?

Romtemperert til salater og over varmretter:

- Extra virgin olivenolje

- Rapsolje

- Valnøttolje

- Linfrøolje

- Hvietekimolje

- Sesamolje

Til steking på moderat temperatur:

- Olivenolje

- Rapsolje

- Kokosfett

Til tilberedelse med sterk varme:

- Dyrefett / smult

- Klarnet fett

Kilde: "Mat med mer" av overlege Berit Nordstrand og Dr. Fedon Lindberg

Cellene bygger både celledeler og vedlikeholder cellevegger samtidig som avanserte signalstoffer og hormoner produseres.

De må ta til takke med de fettsyrene de får, og har du et ubalansert fettsyreinntak, kan det derfor gå utover cellefunksjonen i flere organsystemer.

- Dette kan du merke som blant annet konsentrasjonsvansker, urolig nattesøvn, et svekket immunforsvar, betennelsesreaksjoner i kroppen og psykiske plager. Det er derfor ikke ett fett hvilket fett du velger. Kroppen yter helt klart best på rett fett, sier Nordstrand.

Tre typer fett

Fettet deles i mettet, enumettet og flerumettet fett.

Mettet fett

Mettet fett kjennetegnes ved at bindingene mellom alle karbonatomene er enkle, og fettet vil generelt være mer flytende ved romtemperatur jo flere umettete fettsyrer det inneholder. Mettet fett forekommer i større mengder kjøtt fra husdyr og i melkeprodukter samt i kokos- og palmeolje. Alle naturlige matvarer som inneholder fett, inneholder imidlertid også varierende mengder mettet fett. Det gjelder også olivenolje og fet fisk.

- Men typen mettede fettsyrer er ganske forskjellige i de ulike matvarene, og ingen matvarer inneholder bare mettet fett. Det er alltid en blanding, sier Lindberg.

Enumettet fett

Enumettet fett finnes særlig i planteoljer som raps- og olivenolje, samt i avocado, mandler og de fleste nøtter. Også smør og svinekjøtt inneholder en del enumettet fett.

Flerumettet fett

- Når det gjelder flerumettet fett er de viktigste kildene fet fisk, kornprodukter, frø samt vegetabilske oljer og margariner, sier han.

Ødelegges lett

Planteoljer består altså av mange forskjellige fettsyrer. Fettmolekylene ser ulike ut, og har ulike kjemiske egenskaper.

- Noen mettede, strake fettsyrer uten dobbeltbindinger og noen umettede fettsyrer med knekk. Enumettede fettsyrer har én knekk mens flerumettede har mange knekker og er derfor sikksakkformet, sier Nordstrand.

Planteoljer består av større og mindre mengder mettede og umettede fettsyrer. Olivenolje har for eksempel mest enumettet omega-9, mens fiskeolje har mye flerumettet omega-3.

- Umettede fettsyrer er skjøre og kan ødelegges av lys, luft og varme. De oksideres til reaktive gnister som er ustabile og skaper krøll i kroppen. Jo mer umettet en fettsyre er, dess lettere oksiderer den, og ingen oljer er bra om de er oksidert, sier Nordstrand.

Rett fett

RIKTIG FETT: Velg riktig fett til din rett. Det er ikke alle oljer som passer like godt på salaten. © www.colourbox.com

Vi trenger fettet fordi det:

- Har en viktig rolle for energiomsetningen

- Beskytter de indre organene

- Isolerer deg mot kulden i form av underhudsfett

- Tilfører kroppen essensielle fettsyrer, altså fettsyrer vi ikke kan produsere selv i kroppen

- Bærer de fettløselige vitaminene A, D, E og K og fremmer opptak av disse i tarmen vår

- For kvinner ivaretar kroppsfettet produksjonen av østrogen etter overgangsalderen

Kilde: Dr. Fedon Lindberg

Les på emballasjen

Riktig lagring og forsiktig oppvarming er derfor viktig. Passer du på dette er planteoljene flotte bidrag til sunne fettsyrer for kroppen. Prøv også å legge merke til hva som finnes av informasjon om produksjonen på emballasjen til oljen.

- Når fett presses ut av planter og blir til oljer, skjer dette under svært ulike temperatur- og trykkforhold. Velg kaldpressede eller rå oljer for flest mulig velbevarte, umettede fettsyrer til kroppen. Velger du i tillegg økologisk, vet du at det er strenge regler mot bruk av kjemikalier i prosessen, sier Nordstrand.

Velg rett fett til din rett

Husk også at rett fett på salaten ikke nødvendigvis er rett fett til steking og omvendt. Skal du steke middagen din i olje, er det nemlig viktig å velge en olje som tåler varme uten at den ødelegges.

- Planteoljer med mye flerumettet fett spises helst romtemperert. For eksempel er valnøttolje, sesamolje, linfrøolje og hvetekimolje nydelige i salater og på varmretter ved servering. Fett og oljer med mye enumettet og noe mettet fett tåler derimot oppvarming bedre, sier Nordstrand.

Olivenolje og kokosfett kan du bruke til steking ved moderat temperatur, mens det er klarnet smør og dyrefett som tåler de høyeste temperaturene.

- Tilsett gjerne hvitløk, ingefær og en urtekvast i stekepannen. Dette er antioksidanter som demper oksidering av fettsyrene ved tilbereding. Pass imidlertid på varmen - brunes hvitløken i en osende olje er temperaturen helt klart for høy, sier hun.

Smør på brødskiven

Kanskje vil du også gjerne ha litt fett på brødskiven din. Nordstrand anbefaler da et tynt lag med godt smør.

- Gammeldags, godt smør har et ideelt forhold mellom omega-3 og omega-6, og det gir deg også andre sunne fettsyrer fra melkefett. Husk bare å smøre med måte da smøret også tilfører kroppen noe mettet fett, sier Nordstrand.

I riktig mengde er nemlig ikke det mettede fettet farlig, men tvert i mot nødvendig for å opprettholde en normal cellefunksjon.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!