Fibromyalgi

Stive muskler?

Du kan ha fibromyalgi.

Fibromyalgi: Har vondt i musklene dine, kan det hende du har fibromyalgi. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Fibromyalgi: Har vondt i musklene dine, kan det hende du har fibromyalgi. ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox
Sist oppdatert

De vanligste symptomene

Fibromyalgi er en sykdom som gir store smerter i muskler og senefester - uten at det synes utenpå eller er enkelt å påvise. Her er kjennetegnene du skal se etter - og hvordan du kan leve best mulig med diagnosen.

Fibromyalgi er en sykdom med mange symptomer og sykdommen arter seg ofte ulikt. Felles for alle som blir rammet er muskelsmerter. Muskelsmertene er gjerne dype og verkende og kan spre seg til ulike deler av kroppen. Trøtthet og søvnproblemer er heller ikke uvanlig. Mange har også en følelse av motløshet og enkelte blir deprimerte som en følge av dette.

Stressystemet har hengt seg opp

- Vi pleier å forklare fibromyalgi med at stressystemet har “hengt seg opp”, sier Elisebeth K. Bærheim, landsleder ved NRF Fibromyalgi. 

- Dette medfører smerter i muskel- og senefester. Sykdommen har altså ikke noe direkte med psyken å gjøre, slik mange tror. Men dessverre får en del personer problemer med psyken som en følge av å ha fibromyalgi - og ikke bli forstått.

Vanskelig å stille diagnose

Ettersom det ikke er beviste skader på vevet er det vanskelig å stille diagnosen fibromyalgi. Det kreves ofte omfattende utredning  - og ett av kriteriene er at smertene må ha pågått i mer enn tre måneder. Legen stiller diagnosen ved å utelukke andre sykdommer og å undersøke trykkømme punkter.

Ubalanse i sentralnervesystemet

Sykdommen kan starte allerede i tenårene, og oftest med økende smerte etter hvert. Mageplager som diaré, oppblåsthet og forstoppelse er ikke uvanlig. Noen opplever at de må tisse ofte, og det kan føles som om urinblæren er øm.

Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men den mistenkes å ha en sammenheng med ubalanse i signalstoffer i sentralnervesystemet.

- I dag vet vi lite om årsakene til fibromyalgi, sier overlege dr. med. Karin Øien Forseth.

- Det er mange spekulasjoner, men ingen ting er sikkert. Vi tror heller ikke det er noen enkelt årsak, men mange ulike årsaker - og hvilke årsaksfaktorer som ligger bak kan variere fra person til person. Det vi imidlertid begynner å ane konturene av, er selve mekanismen som utløser smerten. En typisk sykehistorie er ofte slik: Det starter lokalt med smerter på ett bestemt sted, noe som utløser smertesignaler i ryggmargen. Hvis smertene vedvarer i mange år, vil ryggmargen “bombarderes” av smertesignaler. Dette kan føre til forandringer i nervesystemet i ryggmargen, noe som igjen fører til økt følsomhet for smerte. Plutselig får pasienten vondt, ikke bare lokalt i en arm eller ryggen, men over alt.

Kan ramme alle

Fibromyalgi kan ramme alle mennesker, altså kvinner og menn i alle aldre.

Ta smertene alvorlig!

Hvis du har gjentatte smerter på ett sted, bør du ta dette alvorlig. Ta kontakt med en lege for å finne ut hva som er i veien. Slike smerter kan være forløperen for senere utvikling av fibromyalgi. Det er også viktig å ikke kjøre seg for hardt, men være bevisst på å ta pauser. Ta vare på helsen din, kjør deg ikke ned! For blir du først rammet av fibromyalgi, kan dette være en livslang lidelse.

Kilde: Sinnets Helse/Lommelegen

Visste du at …

… det er beregnet at ca tre prosent av Norges befolkning har fibromyalgi? Kvinner utgjør et flertall av disse.

… det kan hjelpe med kognitiv terapi? Kognitiv terapi er en terapiform som tar utgangspunkt i tankene du har i forbindelse med sykdommen.

- Selv barn kan få sykdommen, sier overlegen.  

- En israelsk undersøkelse viste at hele 6,8 prosent av alle barn i alderen ni til 15 år hadde fibromyalgi. Det samme tror vi gjelder her i Norge. Disse barna ser imidlertid ut til å ha en bedre prognose enn voksne.

Selv om alle kan rammes, ser man at det er flest kvinner med sykdommen.

Sliter med søvnen

Viktige risikofaktorer for å få fibromyalgi er at du fra før har smerter, for eksempel i en arm eller i ryggen - eller at du har vært plaget av depresjon. Andre risikofaktorer er ulike typer fysiske eller psykiske påkjenninger som fødsler, sykdom, psykiske traumer og det å ha vekslende løs og hard mage.

De fleste fibromyalgipasienter sliter med søvnen og føler seg trøtte. De forteller ofte at de føler seg trøttere om morgenen enn da de gikk til sengs. Energinivået er lavt, og hverdagslige gjøremål kan føles utmattende. Konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt, svimmelhet og hjertebank er heller ikke uvanlig.

Kan dempe symptomene

Så hva kan man gjøre for å leve bedre med sykdommen?

- Det finnes ingen kur mot fibromyalgi, sier Elisebeth K. Bærheim.

- Du dør ikke av dem, men du dør med dem, legger hun til.

Selv om det ikke finnes noen medikamentell kur for fibromyalgi, kan ulik behandling dempe symptomene. Noen opplever at det hjelper med antidepressiva, for å dempe smertene, og bedre søvnen. Smertestillende og krampestillende midler kan også virke lindrende.

Viktig med fysisk aktivitet

Ettersom det kun finnes lindrende behandling, er det viktig å lære seg å best mulig leve med sykdommen.

Tidligere har vi skrevet om hvordan ny norsk forskning har vist at strøm mot hjernen kan dempe fibromyalgismertene.

Det man vet er at fysisk aktivitet er viktig. Her er det viktig å finne en livsstil som gir en balanse mellom hva du ønsker og klarer - og dette gjøres ofte i samråd med en lege.

Når selv dagligdagse oppgaver virker som et ork kan det være lurt å tenke at kroppen trenger hvile.

Men det anbefales ikke. Når aktivitetsnivået synker, kan det være vanskelig å komme tilbake til hverdagen igjen.

Da er det bedre med aktivitet i form av trening og uttøying. Mange får overskudd av dette - og det er den viktigste faktoren i behandlingen av fibromyalgi.

En god form for trim er trening i varmt svømmebasseng. Dette pleier også å dempe smertene.

Generelt er avspenning viktig for å lette smertene og symptomene på fibromyalgi. Sykdommen forverres gjerne i forbindelse med stress.

- Det er også viktig å unngå mye sukker i form av raske karbohydrater som hvitt mel, poteter, pasta, søtsaker, brus, juice og kunstig sukker, sier Elisebeth K. Bærheim. 

- Sørg for høyt nivå av vitamin D3 og magnesiumtilskudd.

Denne saken ble første gang publisert 10/06 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også