Lupus

Systemisk lupus erythematosus

Sist oppdatert 26.05.2015

Lupus er en kronisk autoimmun sykdom, som kan ramme alle organsystemer i kroppen. Lupus er ni ganger så vanlig hos kvinner enn hos menn.

Lupus, også kalt systemisk lupus erythematosus, er en autoimmun sykdom som kan ramme alle organsystemer i kroppen. Kroppens eget immunforsvar angriper celler i bindevevet (vevet som støtter, styrker og holder organene sammen). Symptomene er ofte vage og vekslende i starten. Lupus følger et kronisk forløp, og har perioder med forverring og forbedring om hverandre. Lupus har vist seg å være arvelig, og flere faktorer kan utløse/forverre lupus, som stress, infeksjoner, bruk av visse medikamenter, sollys og graviditet.

Kvinner med lupus som ønsker å bli gravide, bør planlegge dette nøye og følges tett opp av lege. Langtkommen lupus rammer særlig nyrer og nervesystem, og gir økt risiko for blodpropp i tillegg til åreforkalkning som gir økt risiko for hjerneslag og hjerneinfarkt. Lupus rammer kvinner ni ganger oftere enn menn, og helst yngre kvinner i alderen 25-35 år.  

Symptomer

Lupus gir klassisk leddsmerter og utslett, men starter som regel med vage og vekslende symptomer.

Lupus kan ramme alle organsystemer, men gir i begynnelsen ofte vage og vekslende symptomer som tretthet, svimmelhet, leddsmerter i ulike ledd til ulik tid, munnsår, lett hårtap, hovne lymfeknuter, hodepine, tørre øyne eller munn og nummenhet/kløe/stikking i huden på ulike deler av kroppen. Huden blir ofte ekstra sensitiv for sollys - den blir lett brent og får utslett i de soleksponerte områdene.

Klassiske symptomer på lupus er leddsmerter og et sommerfuglliknende utslett i kinnene, men det er imildertid få som har et så klart symptombilde. Leddsmerter i lupus oppstår plutselig og kan til forveksling minne om smertene som reumatoid artritt-pasienter har. Anfallsvis kalde/hvite fingre, tær, øreflipper eller nese (Raynauds fenomen) er en del av sykdomsbildet hos mange. Ved langtkommen sykdom kan lupus gå utover funksjonen til de indre organene, og særlig nyrene og nervesystemet er utsatt. Lupus skader også blodårene og gir åreforkalkning, tillegg til å forstyrre komponentene i blodet. Det gir økt risiko for blodpropp, hjerneslag og hjerneinfarkt. Noen gjennomgår personlighetsforandringer.

Det er derfor viktig at sykdommen behandles og holdes i sjakk, for å prøve å unngå alvorlige komplikasjoner. Gravide med lupus har økt risiko for spontanabort, og hos noen vil dette være første tegn som leder til diagnose av lupus. Hos dem med kjent lupus vil graviditet kunne forverre sykdommen, særlig i andre eller tredje trimester.

Sykdomsforløpet ved lupus er svært forskjellig fra person til person. Noen har en relativt godartet form for lupus, mens andre er kraftig rammet. Lupus følger et kronisk forløp med perioder av forverring og forbedring om hverandre. I perioder med forverring er feber, nedsatt matlyst og vekttap vanlig. 

Behandling og forebygging

Lupus kan ikke kureres, og behandling består av betennelsesdempende medisiner for å holde sykdommen i sjakk og begrense skade på indre organer.

Lupuspasienter som har få symptomer, trenger vanligvis ikke annen behandling enn betennelseshemmende medisiner når de har perioder med forverring. Medisiner som brukes i behandling av malaria, har også vist seg å være effektive i behandlingen av lupus. Medisiner mot blodpropp vurderes. De som er hardere rammet og viser tegn til nyreskade, behandles med steroider i tablettform, slik at nyrefunksjonen holdes under kontroll. Hvis dette viser seg å ikke være tilstrekkelig, er cellegift et alternativ. De aktuelle cellegiftpreparatene bidrar til å dempe kroppens immunrespons.

Sykdomsforløpet til lupuspasienter er kjennetegnet av svingninger. Det er derfor viktig at tegn på forverring gjenkjennes tidlig og at behandling startes, for å hindre skader på indre organer. Mange av medisinene som brukes i behandlingen av lupus, har kraftige bivirkninger, og effekten av behandlingen må alltid vurderes opp mot omfanget av disse. For å holde lupus i sjakk, bør man føre en sunn livsstil og unngå faktorer man vet kan bidra til forverring, og bruke solkrem ved opphold utendørs. 

Undersøkelse og diagnostikk

Lupus er en vanskelig diagnose å stille, da det ikke finnes en enkel test som kan bekrefte sykdommen.

Lupus påvises på bakgrunn av kliniske funn og symptomer, samt blodprøver som viser at man har utviklet antistoffer mot ens eget DNA. Urinprøver brukes sammen med blodprøver for å sjekke nyrefunksjonen. Lupus er vanskelig å diagnostisere, da det kan ta flere år før pasienten har klare symptomer som leder til riktig diagnose. 

Årsak

Lupus har ingen klar årsak, men man ser en sterk arvelig tendens.

Lupus er forårsaket av at kroppen angriper sitt eget vev, uten at man helt vet hvorfor det skjer. Særlig er angrepet rettet mot DNA- og RNA-molekylene, som utgjør selve kjernen i cellene. DNA er bærere av arvematerialet, mens RNA tar del i proteinsyntesen. Det forklarer hvorfor lupus rammer alle kroppens organer. Det antas at immunforsvaret hos genetisk predisponerte individer kan reagere feil ved bekjempelse av virusinfeksjon, slik at det i stedet for å angripe viruset, angriper kroppens egne celler. 

Det er en sterk arvelig tendens ved lupus. Har man søsken som er rammet av lupus, har man fem prosents risiko for å selv utvikle sykdommen. Man har sett at sollys, stress, infeksjoner og graviditet kan utløse lupus hos dem som er genetisk predisponert. Bruk av visse medikamenter kan også utløse/forverre lupus, og de man kjenner til er p-piller, noen hjerte- og blodtrykksmedisiner, samt et par epilepsimedisiner. 

Prognose

Lupus kan ikke kureres. Prognosen varierer fra person til person og avhenger i stor grad av hvor bra man klarer å kontrollere sykdommen.

Lupus er en kronisk sykdom, og komplikasjoner avhenger av hvor bra man klarer å holde sykdommen i sjakk. Prognosen er langt bedre nå enn før, men varierer kraftig fra person til person. Mange klarer å kontrollere sykdommen sin bra ved hjelp av medisiner og å unngå forverrende faktorer, mens andre får alvorlige komplikasjoner tidlig i sykdomsforløpet. Komplikasjoner av lupus er organsvikt, spontanabort/dødfødsel og blodpropp. Pasienter som tidlig viser tegn til nyresykdom, sykdom i sentralnervesystemet eller forstyrrelse av blodkomponenter har vist seg å ha en dårligere prognose. 

Fakta om Lupus:

Lupus, også kalt systemisk lupus erythematosus, er en autoimmun sykdom som kan ramme de fleste organsystemer i kroppen. Lupus er en kronisk sykdom, og har perioder med forbedring og forverring om hverandre. Symptomene er ofte vage og vekslende i starten, noe som gjør det til en vanskelig diagnose å stille. Leddsmerter og tretthet er imidlertid ofte en del av symptombildet. Lupus kan gi skade på alle organer i kroppen, samt åreforkalkning i tillegg til økt tendens til blodpropp, noe som gir økt risiko for slag

Sykdomsforløpet ved lupus varierer fra person til person. Noen har en mild sykdom, mens andre er kraftig rammet med alvorlige skader på indre organer. Lupus rammer kvinner ni ganger oftere enn menn. 

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Revmatiske sykdommer:

Revmatiske sykdommer er en sammensatt gruppe lidelser som rammer kroppens bevegelsesapparat og som vanligvis gir plager i form av smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Sykdommene er ofte kroniske. Revmatiske sykdommer kan deles inn i betennelsesaktige sykdommer og betennelsesaktige bindevevssykdommer, slitasjesykdommer og bløtdelsrevmatiske sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk