Migrene

Migraine headache

Sist oppdatert 18.09.2015

Migrene er en hodepine som kan gi kraftige smerter av pulserende karakter. Smertene sitter som oftest på den ene siden av hodet, og et migreneanfall varer fra 4 til 72 timer. Mange opplever i tillegg kvalme, brekninger og lyd- og lysskyhet.

Migrene er en type hodepine som kan gi kraftige smerter. Migrene kommer av det greske ordet hemicrania, og betyr halve hodet. Det gjenspeiles i at smertene som oftest sitter på den ene siden av hodet. Smertene er av pulserende karakter, og det er vanlig at et migreneanfall varer i alt fra 4 til 72 timer. Smertene kan bytte side fra anfall til anfall. De anfallene gir ofte tilleggsplager som kvalme, brekninger og lyd- og lysskyhet. Migrene blir ofte verre ved bevegelse.

De aller fleste opplever migrene for første gang før 50 års alder. Det er over dobbelt så mange kvinner som menn med denne lidelsen, og det ses høyest forekomst blant kvinner i 40-årene. 

Man skiller gjerne mellom migrene med og uten aura. Aura er varselssymptomer før et anfall. Det kan være alt i fra synsforstyrrelser, nummenhet eller vanskeligheter med å snakke. En del personer med migrene har andre former for hodepine i tillegg, som for eksempel spenningshodepine. Over halvparten av personer med migrene har et nært familiemedlem med migrene. 

Symptomer

Migrene gir kraftig hodepine og ofte tilleggsplager som brekninger, kvalme, lyd- og lysskyhet. Man skiller mellom migrene med og uten aura.

Det finnes mange forskjellige typer migrene. Det vanligste er å skille mellom migrene med aura, og migrene uten aura. Felles for disse er at hodepinen varer mellom 4 og 72 timer. Smertene sitter ofte på en side av hodet, men kan skifte side i løpet av et anfall, eller mellom anfallene. Smertene er ofte så sterke at vanlige hverdagsaktiviteter ikke kan utføres, og i tillegg forverres ofte smertene ved aktivitet. De vanligste tilleggsplagene er kvalme eller brekninger, lyd- og lysskyhet. Mange trekker derfor inn på et stille, mørkt rom ved migreneanfall. 

Noen kan merke tegn til slitenhet, konsentrasjonsvansker, stivhet i nakken eller annet i timer eller dager før selve hodepinen kommer. Dette kalles prodromalfase.

Aura kan beskrives som varselssymptomer som kommer enten før hodepinen, eller som ledsager hodepinen. Aura kan også komme i etterkant av et anfall, men det er ikke særlig vanlig. Aura kommer som oftest rett før hodepinen, rundt 5-20 minutter, og varer i mindre enn 60 minutter. Her finnes variasjoner, men det er det vanligste hos personer med migrene med aura. Det er mest vanlig med visuell aura, hvor man ofte kan se blinkende lys, svarte flekker, eller sikksakklinjer. Det kan ses på ett eller begge øyne. Noen kan også føle at de ser dårlig, eller at hele synsfeltet forsvinner. Andre former for aura kan være nummenhetsfølelse i halve ansiktet eller i den ene armen, og halvsidig lammelse eller taleproblemer. Andre former for migrene kan gi andre plager som svimmelhet, problemer med gange og ustøhet, problemer med tale og lignende. 

Etter at migreneanfallet er over, sliter mange med følelse av slitenhet, irritabilitet eller sløvhet. Det kan ofte være likt som plagene man får før selve hodepinen, og kalles postdromalfase. Under selve anfallet kan det finnes pulserende blodårer i tinningen, og noe utvidede blodårer i panne-tinning regionen.

Behandling og forebygging

Migrene behandles ut fra den enkeltes behov. Noen trenger kun behandling under anfall, mens andre er såpass plaget at de må gå på forebyggende medisiner.

Formålet med å behandle migrene er å prøve å stoppe anfallene før de inntrer, og å forebygge nye anfall. Det kan være vanskelig å behandle migrene, spesielt i akuttfasen, da mange ikke har effekt av medisiner. Det er viktig at man finner en behandling som passer til den enkelte, da det er store individuelle forskjeller når det gjelder migrene. Det man kan gjøre selv, er å prøve å unngå alt som kan utløse migrene, trekke inn på et mørkt stille rom under anfall og legge isposer på pannen. Isposer skal ikke legges direkte på hud, men gjerne med et håndkle rundt. Når det gjelder behandling med medisiner kan det i første omgang være nok med smertestillende som ibuprofen, paracetamol eller lignende. Mange trenger også noe kvalmestillende, og kan ha god effekt av for eksempel metoklopramid. Dersom man ikke har effekt av dette, kan triptaner være løsningen. Det gis gjerne ved moderate til alvorlige anfall. Triptaner har ingen effekt i aurafasen, så det er bedre å ta triptaner litt ut i anfallet. Ved migrene under graviditet anbefales paracetamol i første omgang. 

For å forebygge migrene bør man som tidligere nevnt unngå alt som kan utløse et migreneanfall. Det kan være alt i fra stress, uregelmessig søvn, enkelte matvarer eller annet. Det kan være nødvendig med medisiner som forebyggende behandling, det gjelder særlig hvis man har tre eller flere anfall i måneden, lange og kraftige anfall eller ikke har god effekt av behandling med medisiner under anfall. Det er god dokumentasjon for bruk av betablokkere og antiepileptika som forebyggende medisiner. Betablokkere, som for eksempel propranolol, er hovedsakelig en hjertemedisin, men har mange bruksområder, og antiepileptika som valproinsyre blir brukt mot epilepsi. Det er også god dokumentasjon for bruk av petasites hybrides, et planteekstrakt, og NSAIDs som ibuprofen eller naproksen. Det finnes en rekke andre medisiner og behandlinger som kan brukes, men de er ikke like godt dokumentert. Eksempler på dette er antidepressiva, akupunktur og atferdsterapi. Det er som sagt store individuelle forskjeller på effekt av behandling, det viktigste er å finne en behandling som passer for den enkelte.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen migrene stilles ut fra sykehistorie med karakteristisk hodepine.

Det er ingen spesielle undersøkelser eller prøver som kan diagnostisere migrene. Diagnosen migrene stilles derfor ut fra sykehistorien med typiske symptomer, og normal nevrologisk undersøkelse utført av lege. Det skilles mellom forskjellige migrenevarianter, derfor blir sykehistorien viktig for å kunne stille riktig diagnose. Det er vanligvis ingen plager mellom anfallene. 

Noen ganger kan bildediagnostikk, som MR av hjernen, utelukke andre årsaker til anfallsvise episoder med hodepine som for eksempel ved en utposning på blodkar i hjernen. 

Årsak

Årsaken til migrene er enda ikke kjent, selv om man kjenner til mange utløsende faktorer. Det er sammenheng mellom migrene og sammentrekning og utvidelse av blodårer i hjernen, i tillegg til det kvinnelige kjønnshormonet østrogen.

Man vet enda ikke helt årsaken til migrene. Tidligere har man ment at det har vært en sykdom relatert til blodkar i hjernen. Det har vært teorier om at sammentrekninger av hjernens blodårer, etterfulgt av smertefull utvidelse av blodårene har vært årsaken til migrene. Nyere forskning viser at migrene ikke synes å være en sykdom i hjernens blodårer, men en sykdom i selve hjernen. Sammentrekning og utvidelse av blodårene er antakeligvis en del av sykdomsmekanismen. Det antas også at hjernen til personer med hyppige migreneanfall fungerer noe annerledes enn hos personer uten migrene, også når personen ikke har anfall. Hjernen til personer med hyppig migrene antas å være i økt beredskap, uten at dette er nødvendig. 

Det ses også en sammenheng mellom migrene og det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Migrene er mye mer vanlig hos kvinner, og man ser tydelige endringer når en kvinne blir gravid eller føder. Hormonene stabiliserer seg mer under graviditet og fødsel, og hyppigheten av migrene går ofte ned. Dersom migrenen kommer i sammenheng med menstruasjon, er det ofte vanskeligere å behandle. Prevensjonspiller kan forverre migrene. Migrene har i tillegg en del utløsende faktorer. Det kan være psykiske lidelser, alkohol, matvarer, søvnmangel, stress og mentruasjon for å nevne noen. 

Prognose

Migrene blir ofte bedre med alderen. Det ses sammenheng mellom nedgang i kjønnshormonet østrogen i overgangsalderen for kvinner, og bedring av migrene. Migrene kan bli kronisk, og man ser en høyere risiko for hjerneslag blant personer med migrene.

Dersom man har migrene uten aura, vil man oppleve langt flere anfall enn dersom man har migrene med aura. Mange kvinner synes å merke bedring etter overgangsalderen, og noen vil kunne oppleve at migrenen forsvinner helt. Menn vil også kunne ha forbedring i plager med alderen. 

Noen opplever kronisk migrene, hvor man har hodepine i mer enn 15 dager per måned de siste tre måneder, uten at hodepinen er utløst av overforbruk av smertestillende medisiner (medikamentutløst hodepine). Status migrenosus kan skyldes overforbruk av smertestillende medisiner. Det er migreneanfall som varer mer enn 72 timer, og hvor hodepinen varer gjennom hele anfallet, eller med korte hodepinefrie episoder som varer under fire timer. Det ses også noe forhøyet risiko for hjerneslag blant personer med migrene.

Fakta om Migrene:

Migrene gir kraftige hodesmerter av pulserende karakter. Smertene sitter som oftest på den ene siden av hodet, og et migreneanfall varer fra 4 til 72 timer. Mange opplever i tillegg kvalme, brekninger og lyd- og lysskyhet. Man skiller gjerne mellom migrene med og uten aura. Aura er en fornemmelse som kan varsle om et migreneanfall 5 til 20 minutter før hodepinen begynner. Arter seg oftest som synsforstyrrelser, men kan også gi nummenhet eller talevansker.

Det finnes mange ulike former for medisiner. Noen trenger bare medisiner under anfallene, andre trenger også forebyggende medisiner. Sammen med legen må hver person finne den typen som gir best effekt.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Carina Trydal

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Nevrologiske sykdommer:

Nevrologiske sykdommer omfatter et vidt spekter av tilstander, mange av dem alvorlige og til dels invalidiserende. Noen av sykdommene er relativt vanlige, slik som migrene og andre former for hodepine, mens andre er svært sjeldne og kun forekommer hos noen få pasienter per år i Norge.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk