Diaré

Diarrhoea

Sist oppdatert 09.03.2016

Diaré er hyppig, løs og vanntynn avføring, og kan ha en rekke årsaker. Det er vanlig å skille mellom akutt diaré, som oppstår plutselig og går fort over, og kronisk diaré.

Definisjonen på diaré er hyppig, løs og vanntynn avføring. Med hyppig menes mer enn tre daglige tømninger. Det er vanlig å skille mellom akutt og kronisk diaré. Akutt diaré skyldes nesten alltid infeksjon med virus eller bakterier i tarmen, og går som regel over av seg selv i løpet av få dager. De vanligste årsakene til akutt diaré er omgangssyke, matforgiftning og turistdiaré. Ved kronisk diaré har symptomene vart i mer enn to uker. Langvarig diaré kan ha en rekke årsaker, og det er viktig at tilstanden blir undersøkt av lege.

Symptomer

Med diaré menes hyppig, løs og vanntynn avføring. Ledsagende symptomer er ofte kvalme, oppkast og magesmerter.

I tillegg til hyppig og løs avføring, er det ved akutt diaré vanlig med oppkast, magesmerter, tørste og dårlig matlyst. Som følge av væsketapet kan urinen bli svært konsentrert, og den får derfor en mørk gulfarge. Spesielt ved bakterielle infeksjoner kan det være blod og/eller slim i avføringen, og en kan få feber. Oppsøk lege ved disse symptomene. Ved kronisk diaré er det ikke uvanlig å gå ned vekt.

Kronisk diaré ledsaget av magesmerter ved inntak av spesielle matvarer (for eksempel melk eller egg) kan skyldes en allergi mot den aktuelle matvaren, som eggallergi og melkeallergi. Andre symptomer i forbindelse med en matvareallergi kan være elveblest, astma eller høysnue. Lignende er det ved matvareintoleranse vanlig med luftplager og magesmerter i tillegg til hyppig og løs avføring. Spesielt ved cøliaki (intoleranse mot proteiner i korn) oppleves også slapphet og vekttap. Det må imidlertid nevnes at symptomene ved både matvareallergi og -intoleranse er varierende, og kan være lite spesifikke.

Langvarig diaré i kombinasjon med magesmerter, kramper i endetarmen, vekttap og nedsatt allmenntilstand sees ved inflammatorisk tarmsykdom som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Avføringen være blandet med blod, slim og puss. Plutselig endring i avføringsvanene hos personer over 60 år vekker mistanke om kreft i tykktarmen, men dette er en sjelden årsak til diaré. Andre tegn på tykktarmskreft er blod i avføringen og vekttap.

Diaré kan også skyldes høyt stoffskifte. Andre symptomer er varmeintoleranse og svette, skjelving og hjertebank, rastløshet, samt vekttap til tross for økt appetitt og derav økt matinntak. Diaré ledsaget av luftplager og magesmerter, etterfulgt av perioder med forstoppelse, kan skyldes irritabel tarm. Ved denne tilstanden lindres ofte plagene ved luftavgang eller ved å ha avføring.

Behandling og forebygging

Behandling av diaré avhenger av årsaken til plagene. Ved akutt diaré holder det vanligvis å erstatte væsketapet ved å drikke mye, mens en ved kronisk diaré ofte må behandle den underliggende årsaken.

Den viktigste behandlingen ved akutt diaré er å få i seg nok væske for å unngå å bli uttørket. Det gjelder spesielt eldre, som har lett for å bli dehydrert. Vanligvis er rikelig med vanlig drikke tilstrekkelig. Eventuelt kan man kjøpe elektrolyttløsninger på apoteket, som i tillegg til å motvirke væsketapet erstatter kroppens behov for sukker og salter. Løsningene selges som pulver eller oppløselige tabletter som fortynnes i vann, og sukkerfri saft kan tilsettes for å gi blandingen en bedre smak.

Et godt råd er å drikke hyppig, men kun små mengder væske av gangen (omtrent 5 ml). Det kan også hjelpe mot eventuell kvalme. Unngå sukkerholdige drikker som brus og saft, som faktisk kan virke mot sin hensikt og øke væsketapet. Det skyldes at sukkeret fører til mer utskillelse av væske i tarmen via en prosess som heter osmose, og dermed mer diaré. Om man halvblander brus med kullsyreholdig vann, vil man imidlertid få en bedre balanse mellom salt og sukker. Det er viktig å spise så normalt som mulig, slik at en holder energinivået oppe. Prøv mat som er lett fordøyelig, for eksempel yoghurt, suppe eller kjeks.

Behandling med antibiotika er sjelden nødvendig, og i visse tilfeller kan antibiotikabehandling forlenge plagene. Noen få typer bakterieinfeksjoner skal imidlertid behandles med antibiotika. Disse infeksjonene gir vanligvis høy feber og/eller blod i avføringen. Oppsøk lege ved disse symptomene.

Ved alvorlig uttørking kan det bli aktuelt med sykehusinnleggelse, slik at en kan få væske- og elektrolyttbehandling direkte inn i årene. Dette gjelder spesielt eldre, eller andre voksne som har hatt langvarig eller kraftig diaré ledsaget av nedsatt allmenntilstand. De fleste tilfeller er ufarlige og kan behandles hjemme.

Behandling av langvarig diaré avhenger av hva som er årsaken til plagene. Personer med irritabel tarm trenger vanligvis kun et fiberrikt kosthold og faste avføringsvaner. Ved matvareallergi og -intoleranse går behandlingen ut på å unngå de matvarene en reagerer på. Inflammatorisk tarmsykdom krever betennelsesdempende medikamenter som virker på immunsystemet. Ved tykktarmskreft kan det bli aktuelt med både kirurgi, cellegift og strålebehandling.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen akutt diaré som følge av en tarminfeksjon stilles vanligvis på bakgrunn av av sykehistorien. Kronisk diaré krever ytterligere utredning.

Ved akutt diaré stilles diagnosen vanligvis på bakgrunn av sykehistorien. Det er ikke nødvendig med omfattende undersøkelser, men legen vil ofte gjøre en enkel undersøkelse for å vurdere alvorlighetsgraden av tilstanden. Det kan innebefatte måling av temperatur, puls og blodtrykk, samt kjenne på magen. Dersom det har vært blod og/eller slim i avføringen, eller hvis man nylig har vært ute og reist, kan det være aktuelt med blod- og/eller avføringsprøver.

Utredning av kronisk diaré er en mer omfattende prosess, og vanligvis vil en bli henvis til en lege som er ekspert på mage- og tarmsykdommer. Undersøkelsene inkluderer blodprøver, avføringsprøver, bildediagnostikk og endoskopier. Sistnevnte er en undersøkelsesmetode der det føres et rør med elektrisk lys og speil (et såkalt endoskop) inn i en av kroppens naturlige åpninger. På denne måten kan kroppens hulorganer studeres fra innsiden, og det kan også tas vevsprøver fra disse organene.

Årsak

En rekke forskjellige tilstander kan gi diaré. Akutt diaré skyldes vanligvis en tarminfeksjon, mens det ved kroniske plager ofte finnes underliggende tilstander som matvareallergi eller -intoleranse, betennelsestilstander eller (sjeldnere) kreft.

Akutt diaré skyldes i de aller fleste tilfeller en tarminfeksjon, og kan være forårsaket av virus, bakterier eller andre mikroorganismer. Diareen ledsages gjerne av kvalme og oppkast, og en kan ha feber og nedsatt allmenntilstand. Bakterielle tarminfeksjoner gir vanligvis et mer dramatisk sykdomsforløp, med mer medtatte pasienter som har kraftig diaré med blod og slim i avføringen. Det sees ofte i forbindelse med utenlandsopphold.

Matforgiftning skyldes inntak av mat som er bedervet av giftstoffer produsert av bakterier. I tillegg til diaré sees symptomer som kvalme, brekninger og magesmerter. Det tar fra én til seks timer fra måltidet til en begynner å brekke seg (for oppkastvarianten) og fra seks til 24 timer før det oppstår hyppig og løs avføring (for diarévarianten). Matforgiftning går vanligvis over i løpet av ett til tre døgn.

Kronisk diaré kan skyldes at en reagerer på noen typer matvarer. Det kan dreie seg om matvareallergi eller en intoleranse mot enkelte bestanddeler i mat. Symptomer på allergi er diaré og eventuelt magesmerter ved inntak av for eksempel melk, egg, skalldyr eller nøtter. Det kan også oppstå symptomer fra andre organsystemer, slik som elveblest, astma eller høysnue. Ved laktoseintoleranse reagerer en på melkesukker. Tegn på dette er diaré, luftplager og periodevise smerter etter inntak av melkeprodukter. Avføringen kan lukte surt. Ved glutenintoleranse (cøliaki) reagerer tarmen på proteiner som finnes i korn, slik som hvete, bygg, rug og spelt. Symptomene er varierende og inkluderer diaré, slapphet, magesmerter og vekttap.

Inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt gir en betennelsestilstand i tarmen. Dette sees oftest hos ungdom og yngre voksne. I tillegg til hyppig og løs avføring er det vanlig med symptomer som magesmerter, kramper i endetarmen, vekttap og nedsatt allmenntilstand. Spesielt ved ulcerøs kolitt kan det være blod, slim og puss i avføringen.

I motsetning til hva en skulle tro, kan forstoppelse forårsake diaré. Det skyldes at harde klumper med avføring blokkerer passasjen i endetarmen, og kun tyntflytende tarminnhold kan renne forbi. Diareen er ofte spesielt illeluktende, og det er ikke uvanlig med ledsagende magesmerter. Diaré kan også skyldes medikamentbruk, for eksempel avføringsmidler, syrenøytraliserende medisiner og antibiotika.

En sjeldnere årsak til kronisk diaré hos voksne er kreft i tykktarmen. Det oppstår ca. 3000 nye tilfeller i Norge hvert år, vanligvis hos folk som har passert 60 år. Tilstanden er ofte symptomfri over en lang periode før den forårsaker forstoppelse eller andre endringer i avføringsvanene. Andre symptomer på tykktarmskreft er blod i avføringen og vekttap.

Også høyt stoffskitfte (hypertyreose) kan gi diaré. Tilstanden er vanligst blant kvinner. Typiske symptomer er varmeintoleranse, svette, skjelving, rastløshet, hjertebank og vekttap til tross for god appetitt og stort matinntak.

Irritabel tarm er en tilstand som sees oftest hos barn og unge, og skyldes psykiske forhold og stress. Symptomene består av perioder med diaré etterfulgt av perioder med forstoppelse, i tillegg til magesmerter og luftplager. Det er vanlig at plagene lindres ved luftavgang eller når en har avføring.

Prognose

Prognosen avhenger av hva som er årsak til diareen, og akutt diaré har bedre prognose enn kroniske plager. De fleste tarminfeksjoner går over av seg selv og krever ikke spesiell behandling.

Prognosen avhenger av årsaken til diareen, og akutt diaré har bedre prognose enn kronisk diaré. I over 90 prosent av tilfellene går akutt diaré over av seg selv, og de fleste blir bra i løpet av en halv til en uke. Kronisk diaré som følge av matvareallergi og intoleranse går vanligvis over ved unngåelse av matvaren(e) det reageres på. Ved inflammatorisk tarmsykdom kan en ha periodevis diaré i flere år eller livet ut. Langtidsutsiktene ved kreft i tykktarmen avhenger av når kreften blir oppdaget. Femårsoverlevelsen er rundt 60 prosent for menn og 65 prosent for kvinner.

Fakta om Diaré:

Definisjonen på diaré er hyppig, løs og vanntynn avføring. Med hyppig menes mer enn tre daglige tømninger. Det er vanlig å skille mellom akutt og kronisk diaré.

Akutt diaré skyldes nesten alltid infeksjon med virus eller bakterier i tarmen, og går som regel over av seg selv i løpet av få dager. De vanligste årsakene til akutt diaré er omgangssyke, matforgiftning og turistdiaré. Det er spesielt viktig å være på vakt mot uttørking av eldre og svekkede personer og barn.

Ved kronisk diaré har symptomene vart i mer enn to uker. Langvarig diaré kan ha en rekke årsaker, og det er viktig at tilstanden blir undersøkt av lege.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Julie Hellem Aaby

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Mage- og tarmsykdommer:

Sykdomstilstander i mage-tarmkanalen, som også inkluderer lever og galleveier og bukspyttkjertelen, kalles mage- og tarmsykdommer.

Betennelsetilstander kan oppstå i alle deler av fordøyelseskanalen. Det samme kan kreft. I tillegg kan man få sår i slimhinnene og eventuelt blødning i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Man kan også få funksjonsforstyrrelser, ofte som resultat av sykdommer.

Sykdommer i mage og tarm gir ofte symptomer i form av magesmerter, kvalme, oppkast, diaré eller blod i avføringen. Slapphet, vekttap og endret avføringsmønster er symptomer som kan være tegn på alvorlig sykdom fra fordøyelseskanalen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk