Leddgikt

Revmatisk artritt

Sist oppdatert 26.05.2015

Leddgikt er en tilstand som gir betennelse i en rekke ledd. Leddgikt er relativt vanlig, og rammer tre ganger så mange kvinner som menn.

Leddgikt er en kronisk sykdom som fører til betennelse i en rekke av kroppens ledd. Leddgikt gir smerte i leddene, dessuten hevelse, rødhet, stive ledd og kraftsvekkelse. Leddgikt er en autoimmun sykdom. Man vet ikke eksakt hva som gjør at noen får leddgikt.

Leddgikt kan gi en rekke symptomer, men felles er at sykdommen starter rolig og utvikler seg over mange år. Pasientene er ofte plaget av stive ledd, smerter, etter hvert dårlig muskelkraft og dårlig bevegelighet. Hos mennesker som har hatt leddgikt lenge, vil en rekke av leddene bli hovne. Leddene kan få store feilstillinger. Det mange forbinder med leddgikt, er feilstillinger i fingre og tær, men leddgikt påvirker også gjerne hofte-, kne-, albue-, ankel- og håndledd. Man har symptomer fra begge sider av kroppen, ikke kun en side.

Det finnes også en egen form for barneleddgikt. Den har et litt annet bilde og er svært sjelden. Da oppstår leddgikten før puberteten. 0,5-1 prosent av befolkningen har leddgikt. Tre ganger så mange kvinner som menn har leddgikt.

Symptomer

Leddgikt gir symptomer fra flere ledd i form av hevelse, stivhet, nedsatt muskelkraft og feilstillinger. I starten er det vanskelig å fange opp leddgikt, men etter en stund vil symptomene bli kraftigere.

I starten kan symptomene på leddgikt være uspesifikke og vanskelige å fange opp. Utviklingen av sykdommen kan komme gradvis over flere uker og måneder. De første symptomene kan være stivhet i ledd, spesielt om morgenen. Man blir ofte mindre stiv når man «kommer i gang». De vanligste leddene som blir påvirket, er skulder-, albue-, hofte-, kne-, rygg-, ankel-, finger- og håndledd. Leddene påvirkes symmetrisk, altså på begge sider av kroppen samtidig. Andre symptomer er hevelse i ledd, rødhet, varmeøkning, muskelsvakhet, smerter og man kan føle at leddene ikke fungerer like godt som tidligere.

Man kan med tiden få feilstillinger i ledd. Det er ofte enklest å se på fingre og tær, hvor man kan få bøyde og forvridde ledd. Man kan med det også få nummenhetsfølelse og følelighetstap rundt leddene, fordi nerver også klemmes av.

«Reumaknuter» er også et symptom enkelte får. Det er rett og slett små bindevevsklumper på noen centimeters størrelse. De ligger rett under huden og er ofte uten smerte, men kan være plagsomme. De knutene er spesielt vanlige i fingerleddene, men de sitter ikke helt i ytterleddet av fingrene. Andre steder de forekommer er i albuene, på baksiden av underarmen og rundt sener i hånden.

Leddgiktpasienter er utsatt for å få andre autoimmune sykdommer samtidig. Man kan få symptomer fra øyne, slimhinner, hud og mage. Man kan også få følelse av tungpust og hoste, smerter fra brystet og betennelse i blodårer. I tillegg kan indre organer påvirkes og gi sykdom.

Barneleddgikt er ganske ulik den voksne formen. Symptomene oppstår før puberteten, og ofte er kun ett eller få ledd påvirket. Leddene blir hovne, men ikke nødvendigvis smertefulle. Det er flere undergrupper av barneleddgikt, og enkelte kan være akutte og med påvirkning av hjertet. Man kan også få symptomer fra øynene.

Behandling og forebygging

Det viktigste med leddgikt er å fange det opp tidlig nok så man kan igangsette behandling. En rekke ulike medikamenter kan kontrollere sykdommen bra, men noen trenger ortopediske operasjoner for feilstillinger i ledd.

Det er en rekke ulike medikamentelle behandlinger som er aktuelt ved leddgikt. Det er viktig å henvise pasientene til spesialister innenfor revmatologi for å skreddersy behandlingen. Leddgikt er en tilstand som kan gi kroniske plager, men også akutte forverringer. Det er viktig å starte behandlingen tidlig nok fordi ødeleggelsen av ledd og brusk starter tidlig i forløpet.

Det er en rekke medikamenter man kan benytte seg av. Generelt bruker man betennelsesnedsettende medikamenter og smertestillende. Ofte velger man et NSAIDS-preparat og metotreksat, eventuelt steroider. Det finnes derimot en rekke andre medisiner man kan bruke, generelt kalt antirevmatiske medisiner. Man må tidvis teste ut ulike medikamenter før man finner hva som fungerer best for hver enkelt pasient. Dessverre fungerer ikke medikamentene like godt hos alle pasienter.

Tanken er at medikamentene skal bremse betennelsen og hemme immunsystemet. Disse medisinene kan være skadelige for immunsystemet og kroppen om man doserer for høyt og går på de over lang tid. Man skal derfor til jevnlige kontroller hvor man tar blodprøver og vurderer dosene og sykdomsutviklingen.

Det kan settes steroidinjeksjoner inn i et eller flere ledd som gir mye plager. Det kan hjelpe på akutte symptomer, men skal ikke være jevnlig behandling i lang tid. Om man har store feilstillinger i ledd og kraftige symptomer på grunn av ødeleggelse av brusk og ledd, kan man måtte operere. Det er ofte da snakk om innsettelse av protese, gjerne i kne, hofte eller skulder. Det er for noen pasienter et stort skritt, men det gir ofte svært god symptomlindring.

Om behandlingen kommer i gang tidlig nok, kan man unngå de klassiske misdannelsene som gir stort funksjonstap. Målet med behandlingen er å holde immunsystemet såpass i sjakk at leddgikten aldri får ordentlig hold og skade på leddene. Det er også viktig å holde seg i bevegelighet og å trene. Fysioterapi er ofte aktuelt.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen leddgikt stilles hos pasienter med smerter, hevelse og plager fra flere ledd. Man tar også blodprøver og røntgenbilder.

I starten er utviklingen av symptomene fra leddgikt vanskelige å fange opp. Ofte stiller man ikke diagnosen før man har fått hevelse, stivhet og smerte fra flere ledd. Ved vurdering av leddgikt må legen undersøke mange ledd, ikke kun de smertefulle. Legen undersøker leddene for bevegelighet, smerte, hevelse og funksjon. Det kreves at man har symptomer fra minst tre ledd for å stille diagnosen, og at symptomene har vart lenger enn seks uker. Det er i all hovedsak også påkrevd at symptomene er symmetriske, det vil si at hvis man har symptomer fra høyre håndledd, skal man ha symptomer fra venstre håndledd også.

Man må ta blodprøver for å se om leddgikt er til stede, for eksempel senkning (SR) og CRP. Man kan i tillegg se om pasienten har forhøyede nivåer av stoffene reumatoid faktor (RF), anti-CCP og enkelte andre. Opptil 70-80 prosent av pasientene med leddgikt har økte nivåer av RF. Disse er mer spesifikke mot selve leddgiktsreaksjonen, men ikke alle leddgiktspasienter har forhøyede nivåer.

Etter man har fått deformiteter og feilstillinger i leddene er tilstanden ofte enklere å diagnostisere. Det vil da også vises på røntgenbilder. Det er fornuftig å ta røntgenbilder tidlig, så man kan følge utviklingen av sykdommen. Det er andre autoimmune tilstander og sykdommer som kan likne på leddgikt. De må utelukkes for diagnosen kan stilles.

Årsak

Leddgikt er en sykdom hvor vårt eget immunsystem overreagerer på stoffer i blodet. Det gir en ødeleggelse av brusk og ledd som kan gi misdannelser.

Årsaken til leddgikt er ikke klar. Vi vet derimot at det er en autoimmun sykdom, det vil si det er vårt eget immunsystem som igangsetter en reaksjon mot stoffer kroppen antar er «fremmede». Enkelte immunceller er mer aktive hos pasienter med leddgikt. Det som skjer, er at man kommer inn i en ond sirkel hvor immunsystemet aktiveres og danner en reaksjon hvor brusk og ben stadig blir nedbrutt og nydannet i og rundt leddene.

Konsekvensen av det er at de innerste delene av leddene hovner opp, og det produseres mer leddvæske enn normalt. Det vil dannes mer bindevev rundt leddene, og brusk og ben i leddet vil gradvis ødelegges. Om leddgikten ikke bremses, vil man etter hvert kunne få skader på strukturer rundt leddene også, som leddbånd og sener. Det kan gi feilstillinger i leddene.

Det har vist seg å være vanskelig å finne klare årsaksfaktorer til utvikling av leddgikt. Man kan ikke si at leddgikt er direkte arvelig, men enkelte vevstyper gjør det mer sannsynlig at man kan få leddgikt. Disse kalles HLA-gener. Men selv med disse HLA-molekylene er det ikke sikkert man får leddgikt. Kvinner får leddgikt tre ganger så ofte som menn. Røyking er negativt for utviklingen av leddgikt, og man lurer også på om stress og traumatiske opplevelser kan øke sannsynligheten.

Prognose

Leddgikt er en kronisk sykdom, men det er vanskelig å si hvor alvorlig tilstanden blir for hver enkelt pasient. Enkelte får milde former, mens andre får store problemer med deformiteter, smerter og funksjonsnedsettelse resten av livet.

Leddgikt er en sykdom hvor utvikling av symptomene er vanskelig å forutse. Enkelte pasienter får ikke kraftige symptomer, andre får akutte forverringer med bedring innimellom, mens andre får kraftige former av sykdommen. Hos de aller fleste vil leddgikt være en kronisk sykdom man må regne med å leve med resten av livet. Hos mange vil man ha gode perioder og dårligere perioder.

Å behandle tidlig nok med medikamenter er viktig. Kun få pasienter kan bli helt bra, men de aller fleste får en god regulering av leddgikten, og man unngår eller bremser den videre utviklingen av symptomene. Velger man å ikke bruke medikamenter, vil man ofte ikke ha sjanse til å bremse utviklingen. Dessverre reagerer enkelte pasienter dårligere på medikamentene, og disse pasientenes symptomer er derfor vanskeligere å regulere.

Det verste med leddgikt er deformiteten og ødeleggelsen av ledd og brusk. Det kan gi mye smerter, og kan kreve mange ortopediske operasjoner for å få bedre funksjon. Målet med god og tidlig behandling er å hindre den typen deformitet og ødeleggelse av ledd og brusk. Man har økt risiko for å få en rekke andre sykdommer om man har leddgikt. Det gjelder blant annet hjerteproblemer, nyresykdom, nevrologiske tilstander, diabetes og lungesykdom. Ved barneleddgikt blir barna ofte bra, men enkelte får kronisk leddgikt livet ut.

Fakta om Leddgikt:

Leddgikt er en kronisk sykdom som fører til betennelse i en rekke av kroppens ledd. Leddgikt gir smerte i leddene, dessuten hevelse, rødhet, stive ledd og kraftsvekkelse. Leddgikt utvikler seg vanligvis langsomt, med morgensstivhet i ledd som et av de tidlige symptomene.

Det er viktig å komme raskt til revmatolog hvis man mistenker leddgikt, slik at man kan komme i gang med riktig medisinering. Riktige og gode medisiner vil for mange kunne bremse sykdomsutviklingen, øke livskvaliteten og hindre de alvorligste utfallene av leddgikt.

Leddgikt er en autoimmun sykdom. Omkring en prosent av befolkningen har leddgikt. Sykdommen rammer tre ganger så mange kvinner som menn.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kjetil Føleide Isaksen

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Revmatiske sykdommer:

Revmatiske sykdommer er en sammensatt gruppe lidelser som rammer kroppens bevegelsesapparat og som vanligvis gir plager i form av smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Sykdommene er ofte kroniske. Revmatiske sykdommer kan deles inn i betennelsesaktige sykdommer og betennelsesaktige bindevevssykdommer, slitasjesykdommer og bløtdelsrevmatiske sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk