Fibromyalgi

Strøm mot hjernen demper fibromyalgi-smerter

Ny norsk forskning viser god og langvarig effekt.

FIBROMYALGI: Strømstimulering av hjernen kan bli ny smertehjelp for pasienter med fibromyalgi, og ny norsk forskning viser god og langvarig effekt.
FIBROMYALGI: Strømstimulering av hjernen kan bli ny smertehjelp for pasienter med fibromyalgi, og ny norsk forskning viser god og langvarig effekt. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com
Sist oppdatert

Fakta om fibromyalgi:

Fibromyalgi gir muskel- og leddsmerter i hele, eller store deler av kroppen. Det finnes ingen medikamentell kur for fibromyalgi, men behandling kan dempe symptomene. Fysisk aktivitet er viktig for å leve godt med fibromyalgi.

Det kreves ofte omfattende utredning for å få stilt diagnosen fibromyalgi. Et av kriteriene er at smertene må ha pågått i mer enn tre måneder. Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men mistenkes å ha en sammenheng med ubalanse i signalstoffer i sentralnervesystemet.

Det er beregnet at ca tre prosent av Norges befolkning har fibromyalgi, og kvinner utgjør et markant flertall av disse.

Kilde: Helseleksikonet på Doktor Online

Nesten hver tiende norske kvinne i alderen 20-50 og 15 prosent i alderen 67-79 har fibromyalgi, en sykdom som gir muskelsmerter og leddsmerter i hele, eller store deler av, kroppen.

Den revmatiske sykdommen fibromyalgi kan komme brått i løpet av dager eller uker, men det vanligste er et langt sykdomsforløp, ifølge revmatolog dr.med. Karin Maria Øien Forseth ved Rikshospitalet.

Hun har behandlet og forsket på fibromyalgi siden slutten av 1980-tallet.

Smerte avler smerte

- Mange får fibromyalgien i kjølvannet av bekkenløsning, prolaps, isjias, senebetennelser og revmatiske sykdommer. Forstyrret dypsøvn og langvarig fysisk eller følelsesmessig belastning på toppen bør få varsellampene til å lyse, ikke minst blant fastleger, sier Forseth til ukebladet Hjemmet.

Hun har følgende forebyggende råd: Ta akutte smerter på alvor, og gi kroppen tilpasset aktivitet.

Har du effekt av smertestillende medisiner, så gi kroppen smertelindring i stedet for å være tøff.

– For tre av fire fibromyalgipasienter startet sykdommen med lokale smerter som utviklet seg til generelle og kroniske smerter. Da har det skjedd en endring i smertesystemet, en såkalt sensitivisering, som gjør at man tåler mindre og mindre belastning før kroppen reagerer, forklarer Forseth.

Kan bli frisk av fibromyalgi

Plagene ved fibromyalgi kan variere veldig: Noen må bruke rullestol, andre klarer å være i full jobb.

– Enkelte blir også helt friske av fibromyalgi. Både min og andres forskning viser at det ikke er én bestemt behandling eller faktor som gjør folk friske. Best dokumentert er helhetlig behandling, kombinert med medisiner, slik mange får under mestringsopphold, sier Forseth.

Hun understreker at viktige stikkord er stressmestring, avspenningsøvelser, søvnhjelp, tilpasset trening og riktig kosthold.

Lurer du på om du sover for lite? Les denne artikkelen.

Ny metode

Strømstimulering av hjernen kan bli fibromyalgipasientenes nye smertehjelp, og ny norsk forskning viser god og langvarig effekt.

Fakta om tDCS

Transkranial likestrømsstimulering (Direct Current Stimulation (tDCS) er en smertefri måte å påvirke sentralnervesystemet på for å lindre kroniske smerter.

Behandlingen foregår via to gummielektroder som festes til pasientens hode. Den ene elektroden sender svak elektrisitet gjennom hodeskallen og inn i hjernen, mens den andre slutter kretsen og leder elektrisiteten ut.

tDCS er basert på velutprøvd teknologi, som tidligere er testet ut på pasienter med hjerneslag og Alzheimers sykdom.

Om noen år kan fibromyalgirammede kanskje få strømbehandling mot smerter én gang eller to i måneden hos legen eller hjemme, håper et forskerteam ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Takket være avanserte avbildningsteknikker vet man i dag at kroniske smerter påvirker visse hjerneområder. Ny forskning viser at fibromyalgipasienter bearbeider smerte på litt andre måter enn friske. Den gode nyheten er at fibromyalgismerter kan reduseres ved hjelp av såkalt transkranial likestrømsstimulering.

– Vi har nå dokumentert at behandlingen har effekt på fibromyalgismerter, opplyser forsker og cand.psychol. Asbjørn J. Fagerlund.

Fulgt opp i ni uker

Han har ledet studien ved UiT, der 45 kvinner og tre menn med fibromyalgi er blitt fulgt opp i ni uker. Halvparten fikk ekte tDCS-behandling i 20 minutter fem dager på rad, mens resten fikk uvirksom strøm.

30 dager før og 30 dager etter behandlingsperioden sendte forsøkspersonene inn tre sms-er daglig, der de tallfestet hvor vondt de hadde det på en skala fra 0 til 10 poeng (VAS-skalaen).

– Enkelte hadde betydelig smertereduksjon, andre hadde mer moderat effekt. Men for pasienter som i utgangspunktet lever med mye smerter over lang tid, vil selv en mindre smertereduksjon være et stort fremskritt, sier Fagerlund.

Forskning har vist at man faktisk også kan få smerter av å se at andre har det vondt, såkalte empatismerter.

Smerte sitter i hodet

Studien fra Tromsø ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet PAIN.

Symptomer på fibromyalgi:

Kilde: Helseleksikonet på Doktor Online

Fagerlund forklarer at smerte i kroppen kan fjernes via hjernen fordi smerte er et fenomen som styres av hjernen og nervesystemet. Selv om du har vondt i kroppen, sitter altså smerten i hjernen.

- Ved å kjøre likestrøm mot hodet kan vi gjøre nervebanene, som sender smerteimpulser opp til hjernen, mer «humpete » og ineffektive. Dermed forsinkes signaltrafikken, slik at smerteopplevelsen dempes.

I tillegg kan områder som er involvert i hjernens egen smertereduksjon, gjøres mer effektive.

Foreløpig bare forsøksbehandling

Fagerlund opplyser at metoden foreløpig bare er aktuell som forsøksbehandling.

Med visse teknologiske forbedringer kan den trolig bli tilgjengelig for vanlige pasienter med fibromyalgi om ikke altfor mange år. At behandlingen er smertefri, uten kjente bivirkninger og kostnadseffektiv, gjør den ekstra interessant, mener forskerne

– I vår studie fikk alle like strømdoser, men behandlingen kan trolig bli mer effektiv hvis den tilpasses hver enkelt pasient. Dette ønsker vi å teste ut, sier han, sier Fagerlund til ukebladet Hjemmet.

Denne saken ble første gang publisert 04/05 2015, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også