Fellesferien, sydenturer og park liv står for døren, og vinterblek hud skal brunes.

Forekomsten av hudkreft er høy i Norge, og uvettig soling antas å være årsaken til dette.

Kostholdet kan beskytte huden

Det er viktig å bruke tilstrekkelig høy SPF med beskyttelse mot både UVB og UVA, men også kostholdet kan ha en beskyttende effekt. Antioksidanter ser ut til å kunne bekjempe oksidativt stress i huden, og på denne måten bidra i bekjempelsen av for tidlig aldring av huden.

Vi har snakket med Dr. Scott Scherer, laserspesialist ved Beth's Beauty Medispa og Aviva helse AS, Kristin Charlotte De Glasenapp, hudterapeut og klinikksjef ved Beth's Beauty Medispa og Marianne Naas, ernæringsterapeut. De deler her sine gode råd om hvordan du best kan ta vare på huden din i solen, både innenfra og utenfra.

Kostholdet spiller en rolle

Dr. Scott Scherer er utdannet hudlege i USA. I Norge jobber han som lege med spesialisering i laser.

Han mener at kostholdet har innvirkning på hvor mye skade overdreven UV stråling kan gi den enkelte.

- Observasjonsstudier har vist at et kosthold rikt på vitamin C er assosiert med bedre hudutseende og mindre rynker. Vitamin C kan kanskje også hjelpe til å forebygge og behandle hudskader forårsaket av UV-stråling, ved å fungere som en antioksidant. Vitamin C har også en viktig rolle i helbredelse av sår og kan forbedre dannelsen av arrvev, sier Scherer.

Gode kilder til vitamin C er paprika, mørkegrønne salatblader, brokkoli, kiwi, sitrusfrukter og jordbær.

Naas er enig i at vitamin C er viktig for huden.

- Å få i seg nok vitamin C er viktig for huden, det er nemlig slik at bare 10 prosent av mengden vitamin C vi får i oss går til å dekke hudens behov, sier Naas.

Viktige mineraler

Dr Scherer trekker også frem zink.

- Zink er et essensielt mineral som er del av mange fysiologiske funksjoner i kroppen. Zink er en del av strukturen til visse proteiner og enzymer og regulerer også gen ekspresjon. Zink spiller en rolle i immunforsvaret, proteinsyntese, sårheling, DNA syntese og celledeling. Zink har antiinflammatorisk effekt og beskytter huden mot UV stråling, sier Scherer.

Gode kilder til sink i kostholdet er rødt kjøtt som biff og lam, og sjømat som østers, kamskjell og andre skjelldyr.

Er du ofte sint og irritert? Da kan det være at du mangler zink.

Godt hydrert

Dr. Scherer påpeker også viktigheten av en god væskebalanse. Kroppen består av cirka 60 prosent vann, og taper væske gjennom åndedrett, svette, urin og avføring.

Man trenger daglig å tilføre kroppen 30 milliliter vann per kilo kroppsvekt, men noen ganger trenger man mer vann.

- Det å holde huden godt hydrert påvirker hudens naturlige fuktighets faktor, NMF, som i sin tur beskytter huden fra miljøfaktorer. Det er også viktig å drikke mye vann etter soleksponering for å forebygge en dehydrert hud, sier Scherer.

Viktig vitamin

Hva med betakaroten?

GLØD: Betakaroten omdannes til vitamin A inne i menneskekroppen. Vitamin A er viktig for en frisk hud og et godt syn. En bieffekt av betakaroten er en fin glød i huden. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

- Betakaroten omdannes til vitamin A inne i menneskekroppen. Vitamin A er viktig for en frisk hud og et godt syn. En bieffekt av betakaroten er en fin glød i huden, forteller Scherer.

Når det gjelder en beskyttende effekt i forhold til sol er Dr. Scherer skeptisk. Han forklarer at betakaroten fører til en gyllen brunfarge, men denne fargen er kun kosmetisk og gir ikke solbeskyttelse slik som økt melaninproduksjon på grunn av soleksponering gjør.

Glasenapp mener at tilskudd av betakaroten likevel kan være gunstig i sommersesongen.

- I den grad man kan påstå at karotener kan påvirke hvordan hudcellene oppfører seg, er ikke grundig nok dokumentert, men jeg har tydelig sett forskjell på kunder som bruker karotener og ikke, man kan se en mer gyllen farge i hudtonen, sier Glasenapp.

Mindre sukker er bra for huden

Naas mener at de fleste kan ha nytte av å redusere karbohydratinntaket med tanke på huden.

- Et stabilt blodsukker og fettsyrebalanse er to viktige stikkord når det gjelder kosthold for huden, sier Naas.

Hvilken sammensetning av næringsstoffer som gir stabilt blodsukker er imidlertid ulikt fra person til person.

- Vi har for eksempel ulik toleranse for karbohydrater, men som regel trenger de fleste å kutte ned på inntaket av raffinerte karbohydrater som påvirker blodsukkeret vårt mye. Eksempler på disse er sukker, fint brød, pasta, poteter og ris. Det trenger ikke å bety at man må kutte det ut helt, sier Naas.

Hormonell balanse

- De aller fleste ønsker å bli brune og få en jevn og fin farge om sommeren. Det som er litt spennende i forhold til det er at det er mye som tyder på at stabilt blodsukker, som igjen fører til hormonell balanse i kroppen, styrker produksjonen av melanin som gir brunfarge. Denne produksjonen svekkes trolig hvis man til stadighet har store svingninger i blodsukkeret på grunn av dårlig kosthold og/eller mye stress over lang tid. Mange som får ryddet opp i kostholdet og dermed den hormonelle balansen i kroppen vil merke at de raskere får farge om sommeren, sier Naas.

D-vitaminer

Av positive effekter trekker Dr. Scherer spesielt frem velvære og vitamin D-syntese.

- Solen gir varme og lys, som er med på å øke følelsen av velvære og stimulerer også blodsirkulasjonen. Noe UV-stråling er essensielt for kroppen fordi det stimulerer produksjonen av vitamin D. Vitamin D har en viktig rolle når det gjelder kalsiumopptak fra kostholdet, og spiller en avgjørende rolle i skjelettutviklingen og immunforsvaret, sier Scherer.

Det er ingen tvil om at litt solskinn er bra for deg, men soler du hender, ansikt og armer to til tre ganger ukentlig i sommermåneder, så holder det med 5-10 minutter soleksponering av gangen.

- Mennesker som er spesielt utsatt for å utvikle vitamin D-mangel er de som i svært liten grad utsettes for soleksponering, slik som eldre eller personer med mørk hud som bor i land som ligger i høye breddegrader hvor UV nivåene er relativt lave. Det naturlige innholdet av vitamin D i mat er lavt, men det finnes noe i fet fisk og torskelever-olje som tran. I Norge er margarin og ekstra lett melk beriket med vitamin D, sier Scherer.

Ikke glem solkremen

Den viktigste beskyttelsen man kan gi huden i sommerhalvåret er uansett solkrem.

- Man bør smøre seg hver tredje time dersom man er i solfylte områder. Har man badet, bør man smøre seg med en gang etterpå, sier Glasenapp.

Selv om solkremen lover å være vannfast, blir det meste av faktoren skrubbet av med håndkle når man tørker seg.

- Jeg anbefaler å starte med minimum faktor 20 i starten av soleksponering. Legg litt ekstra penger i en god solfaktor, du får en dypere beskyttelse på UVB stråler gjør at man blir brent og UVA strålene som skader huden og lager aldringstegn. I tillegg inneholder solkremer du får kjøpt i salong antioksidanter som beskytter huden ytterligere, sier Glasenapp.

Aldring

Dr. Scherer er opptatt av at soleksponering har både positive og negative effekter for hud og kropp.

- Solbrenthet kommer av den ultrafiolette strålingen, spesielt UVB strålene. Denne strålingen skader DNA-et til keratinocyttene, overflatecellene på huden, og fører til at de dør, sier Scherer, og legger til:

- Overdreven soleksponering fører også til noe man kaller photo-aldring av huden.

Huden ser eldre ut med en tørr, læraktig følelse og fine linjer og tap av elastisitet og glød.

- Kronisk soleksponering kan også føre til hudkreft. Hudtype og mengde soleksponering avgjør graden av skade, sier Scherer.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!