- Når det skjer endringer i huden, og disse endringene består over tid, bør man være oppmerksom. Man trenger ikke å løpe til legen for den minste flekk, men oppstår det noe nytt som tiltar i størrelse kan det være lurt å få sjekket det opp, sier hudlege Dag Aandahl ved Hønefoss hudlegekontor.

Hudkreft er ikke bare føflekker

Ofte forbinder vi hudkreft med føflekker, men dette er ikke den vanligste formen for hudkreft.

=

VANLIGST: De tre vanligste typene hudkreft er (f.v.) basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og føflekkreft eller malignt melanom. © Foto: Kreftforeningen.no

- De tre vanligste typene hudkreft er basalcellekarsinom, plateepitelkarsinom og føflekkreft eller malignt melanom. Av disse ser vi forekomst av basalcellekarsinom hyppigere enn de to andre kreftformene til sammen, sier Aandahl.

Eksem eller kul

Basalcellekarsinom forekommer vanligvis på soleksponert hud, og kan oppdages som en eksemflekk eller en mer veldefinert kul som vokser gradvis.

- Ofte tar det ett til to år før basalcellekarsinom oppdages, men dette er en godartet kreftform som ikke sprer seg. Den forblir lokalt i huden, sier hudlegen.

Statistikk

I 2008 var det 669 menn og 616 kvinner som fikk hudkreft i Norge.

766 menn og 684 kvinner fikk andre typer hudkreft samme år.

Krefttallene for 2009 publiseres i juni 2011.

Kilde: Kreftregisteret

Hudkreft kan spres lokalt

Også for plateepitelkarsinom er prognosene gode. I likhet med basalcellekarsinom forekommer kreftformen på soleksponert hud, og de to formene likner også mye i utseende og lokasjon. Den finnes oftest i ansiktet, nakke, leppe, ører, på hånden eller leggene.

- Den utvikler seg langsomt, men til forskjell fra basalcellekarsinom kan plateepitelkarsinom spre seg. Det skjer imidlertid sjelden og hyppigst lokalt, sier Aandahl.

Føflekkreft

- De vanligste symptomene på malignt melanom, eller føflekkreft, er sår hud som er lettblødende og ikke gror, rødlige hudfortykkelser med kløe eller ubehag og misfargede knuter i huden som vokser.

Det sier Else Støring i Kreftforeningen.

Hun legger til at også føflekker med asymmetrisk form, ujevn farge eller med uklar overgang til normal hud bør undersøkes av lege. Nye flekker som plutselig oppstår skal man også holde et øye med.

ABCDE-kriteriene er et godt hjelpemiddel for å følge med på føflekker.

Hissig kreftform

Else Støring forteller at hudkreft også kan oppdages ved at den allerede har spredt seg til andre organer kroppen.

Føflekkreft kan spre seg via blodbanen og lymfesystemet, og de vanligste lokasjonene er lunge, lever, lymfeknuter, hjerne og skjelett.

Dette er nemlig en langt hissigere og farligere form for hudkreft enn de to tidligere nevnte.

Fjerne flekker

- Føflekker som plutselig forandrer seg i forhold til pigmentering, form, avgrensning og vekst, eller gir symptomer som at de begynner å klø eller blø skal en få undersøkt. I samråd med lege vil man så få fjernet eventuelle suspekte føflekker, sier Støring. Vurderingen gjøres av legen, men du vil også kunne få fjernet føflekken dersom du føler deg utrygg og redd.

Kirurgi eller krem

Også basalcellekarsinom vil i enkelte tilfeller bli fjernet kirurgisk, men på kosmetisk utsatte områder brukes oftere fotodynamisk behandling.

Da brukes en kombinasjon av lyssensitiverende krem og belysning av aktuelle områder.

Strålebehandling og frysebehandling er andre behandlingsmetoder som vil vurderes, og imiquimod krem som pasienten selv smører på over fem - seks uker er også et alternativ.

Plateepitelkarsinom fjernes hovedsakelig kirurgisk og i enkelte tilfeller med strålebehandling.

Ikke bli brent

Hudkreft kobles i stor grad til soleksponering, og det å unngå å bli solbrent er derfor første bud til deg som vil unngå kreftformen.

- Jo lysere hud du har, jo høyere risiko har du for å få hudkreft. Husk derfor å smøre deg godt, og velg et produkt som gir beskyttelse både mot UVA og UVB. De siste årene har også merking av UVA-beskyttelsen kommet på produktinformasjonen, sier hudlege Dag Aandahl.

solkrem

SOLKREM: Smør deg aller helst to ganger før du går ut. La første laget sitte på 10-15 minutter før du smører igjen. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Smør riktig

Hudlegen ber deg også om å passe på at du smører deg riktig.

Undersøkelser viser at de fleste av oss bare får på 25-50 prosent av den mengden krem som benyttes når produktene testes i laboratoriet.

Gjelder dette deg, betyr det at den faktiske beskyttelsen er betydelig lavere enn det som står på solkremtuben.

- Smør deg aller helst to ganger før du går ut. La første laget sitte på 10-15 minutter før du smører igjen. Fyll også på med ny solkrem med omtrent en og en halv times mellomrom, lyder rådet fra Aandahl.

Vær forsiktig

- Forekomsten av hudkreft øker med økende alder, og husk at solstråler i tillegg til å ha mange nyttige effekter som vitamin D-syntese, brunhet og velvære, kan gi DNA-skade i cellene som deler seg. Over tid kan dette føre til kreftutvikling. For å unngå hudkreft, vil vi derfor råde alle til å følge solvettreglene, sier Else Støring.

Alexander (53) fikk hudkreft. Nå advarer han andre menn mot uforsiktig soling. Det går an å bli brun på andre måter enn å steke huden i sterkt sollys.

Gjennomsnittlig antall nye krefttilfeller pr. år, fordelt på 5-årsperioder 1954-2008

1954-58

1959-63

1964-68

1969-73

1974-78

1979-83

1984-88

1989-93

1994-98

1999-03

2004-08

Menn

Føflekkreft

42

67

91

133

186

235

297

412

453

475

575

Andre typer hudkreft

91

72

76

143

200

249

320

419

534

611

730

Kvinner

Føflekkreft

51

74

108

145

237

298

387

472

500

530

608

Andre typer hudkreft

60

45

43

81

135

172

243

341

442

509

656

Kilde: Kreftregisteret

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!