7 av 10 får artrose

Nærmere 70 prosent av befolkningen utvikler artrose i ett eller flere ledd i løpet av livet.

Kilde: Fysioterapeut Gudmund Grønhaug, Forskning.no

KNEBØY: Manuellterapeut Ingebjørg Hoftaniska instruerer Arna Bratteberg og sørger for at knestillingen er korrekt. FOTO: Anne Elisabeth Næss

Når så mange som 7 av 10 får artrose i løpet av livet, er det all grunn til å tenke forebygging!

Heldigvis kan du gjøre mye selv.

Artikkelen er hentet fra Norsk Ukeblad nr. 35/16.

Vonde knær

For Arna (71), som har slitt med vonde knær, har styrketrening blitt avgjørende.

- Still foten din rett vei, Arna, jobb med å få lårene ut.

Det er ingen kjære mor når manuellterapeut Ingebjørg Hoftaniska instruerer damene ved Stadion Fysikalske Institutt og Treningssenter på Kjelsås i Oslo. Øvelsene må utføres riktig for å få ønsket effekt. Slurv tolereres ikke.

- Uff, det er så vanskelig, småklager Arna Bratteberg med et lite smil på lur.

Da hun gikk av med pensjon for tre år siden, hadde hun jobbet som sykepleier siden 1968. Tunge løft og lange sykehuskorridorer ved Ullevål og Aker sykehus gjennom et langt arbeidsliv har satt varige spor i form av vonde knær.

- Jeg har hatt leddplager siden jeg var 40 år og har aldri tatt så veldig hensyn til meg selv. Jeg har alltid båret og løftet tungt, erkjenner 71-åringen.

For ett år siden forverret plagene seg under en luftetur i dårlig vær.

- Jeg fikk plutselig veldig vondt i kneet. Siden jeg bor i tredje etasje uten heis, var det så vidt jeg kom meg opp trappen. Det var vondt å reise seg opp fra sengen og stolen. Å gå ned trappen var verst. Jeg husker jeg grudde meg spesielt til det.

Turen til legen ble etter hvert uunngåelig.

Smertefulle ledd

Hos legen viste røntgen at Arna hadde artrose i knær, tær og skulder.

Trening og fysioterapi har hjulpet Arna. Hun har nå et eget treningsopplegg ved Stadion Fysikalske på Kjelsås i Oslo, der folk i alle aldre behandles for skader og slitasje på leddene.

- Jeg har trent her to dager i uken siden september, og i tillegg trener jeg 1–2 ganger i treningsrommet hjemme i borettslaget. Jeg merket bedring allerede etter kort tid.

Trener styrke

Arna har alltid vært glad i å gå på tur, men å trene styrke i apparater på et treningsstudio sammen med andre, er noe helt nytt. Det har vært en positiv opplevelse så langt.

- De årene i jobb var veldig aktive, og jeg hadde ikke særlig overskudd til å trene, men med treningen har jeg nå fått et helt annet liv. Jeg har fortsatt perioder med vondt og hovent kne, men jeg er mye bedre nå, og det kan ikke sammenlignes med tiden før jeg begynte å trene.

Den tidligere operasjonssykepleieren ønsker selv å unngå operasjon. Da er det bare én ting som gjelder.

- Jeg vil ikke skifte kne, så jeg trener og trener og trener.

Tur motiverer

Arna er mer aktiv enn noensinne og meldte seg nylig inn i Turistforeningen, som arrangerer seniorturer med ulik lengde og belastning.

- Jeg har vært med på tur til Helgøya og Prøysenhuset i Hedmark, og i neste uke skal jeg på tur til Håøya og Oscarsborg. Jeg kan ikke gå på fjellturer i timevis, men jeg har gått i Oslomarka i to–tre timer. Da gjør det litt vondt etterpå, innrømmer hun.

Den daglige mosjonen er likevel viktigst.

- Jeg går tur hver eneste dag i minimum en halvtime

Da kneet begynte å svikte, tok Arna også tak i vekten.

- Jeg har vært ti kilo tyngre enn jeg er nå, men for fem år siden gikk jeg bevisst ned i vekt. De som har dårlige knær, trenger å gå ned i vekt, sier hun.

Noen sko har hun også satt på hyllen for godt. De høyhælte støvlettene bruker hn for eksempel ikke lengre.

- Jeg har fått beskjed om at gode sko er viktig, smiler Arna, som trives godt med sine rosa og hvite joggesko på føttene.

OPERERT: Helle Kenworthy, som har fått protese i kneet, trener flere ganger i uken. Tunge vekter går helt fint. FOTO: Anne Elisabeth Næss

Vær aktiv hver dag!

Alle som vil forebygge vonde knær, bør bevege seg hver dag,  oppfordrer manuellterapeut Ingebjørg Hoftaniska.

- Inaktivitet er ikke gunstig for vondt i knærne. Kan man ikke løpe eller gå, kan man sykle utendørs eller innendørs. Og de som ikke kan løpe, klarer ofte å «løpe» på en ellipsemaskin. Er man ute og går tur, er det også viktig å tenke på underlaget. Oppoverbakker er som regel lettere for knærne enn nedoverbakker, sier hun.

- Tenk på turterrenget. Variasjon er bra, og mykt underlag ute i naturen er best for knærne. Fottøy med tilpasset såle er også viktig. Ta på joggesko og godt dempede sko på tur, råder Hoftaniska.  – Fysikalsk behandling kan være lurt i begynnelsen, men trening er løsningen på sikt. Det viktigste er å være i bevegelse. Kneet har ikke godt av å sitte stille.

Å gå ned i vekt er også gunstig, men ikke avgjørende. En sterk kropp er viktigere.

- Det er hvordan du bærer kiloene – om du har kraft nok til å bære dem – som er viktig. Men for sterkt overvektige vil 20 kilo ned gjøre en forskjell, sier hun.

Måtte opereres

Hvert år opereres 5000 pasienter for vonde knær. Operasjon og kneprotese ble redningen for Helle Kenworthy (73) da det ene kneet begynte å svikte for alvor.

- Jeg ble operert for 12 år siden. Da var operasjon eneste utvei, forteller Helle.

Hun jobbet som språksekretær i Nordea bank, inntil hun gikk av med AFP, 62 år gammel. Smertene kom gradvis da hun var i begynnelsen av 60-årene.

- Jeg satt mye på jobben, så jobben var nok ikke årsaken til plagene mine. Men jeg har alltid hatt dårlige føtter siden jeg er tverrplattfot, og det kan være noe av grunnen til dårlige knær.

På 60-årsdagen fikk hun sprøyte for å lindre smertene, men da smertene etter hvert gjorde at hun unngikk trapper og kvidde seg til å gå å handle og finne varene som lå innerst i butikken, sendte fysioterapeuten henne til en ortoped.

Går i trapper

Også Helle fikk diagnosen artrose, og hun har byttet ut hele kneleddet på det ene benet.

- Jeg husker at jeg var litt redd for å få det ukjente kneet. Nå vet jeg at man får se protesen før operasjonen, og får opplæring i hvordan det fungerer. Det er betryggende.

Etter operasjonen ble Helle sendt på opptrening i fire uker på Jeløya Kurbad AS i Moss. Men så kom sommerferien, og oppfølgingen var ikke den aller beste.

- Jeg beveget meg ikke så mye, og det tok noen måneder før jeg kom meg til fysioterapeut. Det satte meg litt tilbake. Men nå er det ikke lenger mange ting jeg ikke kan gjøre. Jeg er ute og reiser og går rundt på flyplasser. Jeg kan gå i trapper, men jeg kan ikke gå så lange turer. Det er nok mest på grunn av føttene, og ikke kneet. Nå gjør ikke kneet vondt lenger, men det er litt ekkelt innimellom, siden jeg føler at jeg ikke har helt kontroll.

Rockering og sykkel

Det var aldri snakk om at Helle kunne trene seg opp og velge bort operasjon. Kneet var for utslitt. Likevel er trening viktig for å opprettholde en god funksjon i kneet i hverdagen.

- Jeg trener to ganger i uken i treningsstudioet, og sykling er bra for meg, sier den spreke 73-åringen.

Helle, som drev med akrobatikk som liten, har i tillegg børstet støv av gamle akrobatiske kunster og trener rygg- og magemuskler med en god, gammeldags rockering.

- Jeg står og rocker midt på stuegulvet og kan komme opp i 100–200 runder med rockeringen. Slik får jeg også opp pulsen litt

Tidlig behandling

Mange kommer litt for sent til behandling, mener manuellterapeut Ingebjørg Hoftaniska.

- Man skal kunne gå på tur og i trapper. Men når problemet ikke er for stort, så gjør man gjerne ikke noe med det. Først når det blir stort, kontakter man helsevesenet. Hoftaniska mener det må trenes lenge og hardt for å få en positiv effekt.

- Det er ikke farlig å trene hardt! Det som er viktig, er styrke og balanse, trene hoftemuskulatur og lår foran og bak. Man må se helheten i beinet, og man må ha sterk kjernemuskulatur. Er du sterk i mage og rygg, så tåler du også å trene hardt i knærne. Hver eneste repetisjon skal være av god kvalitet, og det er lurt å jobbe foran speilet for å se om alle elementene er med, forklarer manuellterapeuten.

En manuellterapeuter er ekspert på muskel- og skjelettsystemet. Manuellterapeuten har fire års utdanning som fysioterapeut, og to års påbygging i manuell terapi.

Dette er artrose

Artrose er en kronisk sykdom der brusken på leddflatene blir brutt ned. Det er først og fremst leddene i knær, hofte, hender og rygg som rammes. Det finnes ingen kur for artrose, men det finnes behandling som kan lette plagene. Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen, gjerne fra 45–50-årsalderen og oppover. Overvekt og tidligere skader kan spille inn, samt hofte-, kne- og fotstilling, som å være hjulbent eller kalvbent.

Symptomer:

• Kommer gradvis, gjerne over flere år.

• Smerter, som kan være konstante eller starte når du bruker leddet. Smertene kan være brennende, verkende eller skarpe.

• Stivhet, ofte om morgenen.

• Vanskelig å bevege seg, som å gå i trapper.

• Hovne og fortykkede ledd.

• Knasende følelse i leddene.

• Muskelsvakhet rundt leddet.

Behandling:

Det finnes ingen kur som kan helbrede artrose. Behandlingen som tilbys, er for å redusere smerter, bedre funksjonsnivået og forsinke den videre utviklingen av sykdommen.

Dette kan du gjøre selv:

• Styrketrening (gjerne med program fra fysioterapeut).

• Kondisjonstrening, som turer på mykt underlag eller sykling innendørs eller utendørs.

• Bruk stokk eller krykke hvis det gjør at du føler deg tryggere.

• Bruk en stabil sko med god demping og godt grep på underlaget.

Ikke-medikamentell behandling:

• Forskning viser at regelmessig trening reduserer smertene og gjør at du kan bevege deg lettere. Har du artrose, får du dekket timer hos en fysioterapeut som kan gi deg råd om treningsøvelser. Svømming, gåturer og sykling er fint.

• Kremer og geleer som inneholder capsaicin kan redusere smerten kortvarig.

• En støttebandasje eller sportstape kan støtte kneet. Før du bruker dette, bør du høre med legen eller fysioterapeuten din. De kan også anbefale ulike hælinnlegg og innleggssåler, men det er ikke forsket så mye på effekten av dette.

• Akupunktur kan muligens hjelpe, men ulike studier viser ulike resultater.

• Kosttilskuddet Kondroitin kan ha en positiv effekt på kneet, men det har ikke vært forsket nok på ulike kosttilskudd og om de hjelper.

• Er man overvektig, er det viktig å gå ned i vekt.

Medisiner:

Paracetamol kan redusere smerten, men virker ikke like godt som NSAID-er (ikke-steroide antiinflammatoriske medikamenter) i tablettform eller som kremer og geleer. Ibuprofen fås reseptfritt på apoteket, mens andre sorter kan legen skrive ut resept på (f.eks. Vimovo, Arcoxia).

Kirurgi:

Proteseoperasjon (halv eller hel) eller osteotomi, der man fjerner en liten kile av lårbenet i kneet. Etter en protese-operasjon vil man trenge noen uker på å komme seg.

Trening kan hjelpe, og en fysioterapeut vil kunne gi råd om hvilken trening som passer best.

Kilder: helsenorge.no, aktivmedartrose.no, manuellterapeut Ingebjørg Hoftaniska

Vil du ha de beste sakene våre på epost? Meld deg på nyhetsbrevet vårt  her.

Vil du heller følge oss på Facebook? Lik oss, da vel!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!