Psoriasisartritt

Artritis psoriatica/psoriatic arthritis

Sist oppdatert 11.06.2015

Psoriasisartritt er en form for leddgikt som rammer rundt ti prosent av alle som har hudsykdommen psoriasis.

Psoriasisartritt gir smerter, rødhet, hevelse og nedsatt bevegelse i leddene som rammes. Sykdommen kan ramme alle kroppens ledd, men det er vanligst å få plager fra hender og armer.

De fleste har allerede en kjent psoriasis før de får plager fra leddene, men hos enkelte kan også leddgikten oppstå før hudsykdommen. Rundt to prosent av befolkningen har psoriasis, og ca ti prosent av dem utvikler psoriasisartritt. Psoriasisartritt oppstår vanligvis hos persomer mellom 30 og 50 år. Det er like mange menn som kvinner som får psoriasisartritt.

Det er ikke kjent hva som forårsaker verken psoriasis eller psoriasisartritt, og det finnes heller ingen kurerende behandling mot noen av sykdommene. Dagens behandling kan likevel lindre smerter og hjelpe til å bevare god leddfunksjon hos de aller fleste pasienter med psoriasisartritt.

Symptomer

Psoriasisartritt gir hovne, smertefulle og stive ledd hos personer med psoriasis. Psoriasispasienter som får leddsmerter, bør oppsøke lege for å finne ut om det dreier seg om en psoriasisartritt.

Psoriasisleddgikt kan ramme alle kroppens ledd, men det vanligste er at smertene, hevelsene og stivheten oppstår i fingre, hender og armer, tær og føtter, og i korsryggen. Plagene kan være asymmetriske eller symmetriske. Det vil si at kun den ene hånden eller foten kan være rammet, men begge sider kan også bli rammet samtidig. Smertene kan være alt fra lette til betydelige, og vil gjerne komme og gå i perioder, slik som hudutslettene ved psoriasis. Noen opplever et endret utseende av tær og fingre, med mer «klumpete» ledd, før andre plager som smerter og leddstivhet kommer.

Behandling og forebygging

Behandling av psoriasisartritt består i store trekk av det samme som behandlingen av hudsykdommen psoriasis, og det som hjelper mot leddplagene, vil som regel også ha effekt på hudutslettene.

Enn sunn livsstil med variert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet vil både kunne forebygge en psoriasisartritt, og hjelpe mot plagene fra en allerede oppstått psoriasisartritt. For å lindre symptomer i perioder med mye smerter, brukes gjerne betennelsesdempende medikamenter, såkalte NSAIDS, som hjelper både på hevelse og smerter. Mange opplever dessuten god symptomlindring av å reise til varmere strøk. Pasienter med betydelige og vedvarende plager kan ha god nytte av lysbehandling med UV-stråler. Pasienter som er svært plaget selv etter at annen behandling er forsøkt, kan ha nytte av enkelte typer medikamenter som virker ved å regulere immunforsvaret. Behandling med disse medikamentene skal følges opp av en spesialisert lege.

Undersøkelse og diagnostikk

Diagnosen psoriasisartritt stilles ved typiske leddsmerter hos personer med psoriasis, der andre mulige årsaker til leddplagene er utelukket.

Ved smerter, hevelse og stivhet i ledd som oppstår hos personer med hudsykdommen psoriasis, er det sannsynlig at det dreier seg om en psoriasisartritt. Men andre tilstander, slik som revmatoid artritt og urinsyregikt, kan også gi liknende symptomer. For å sikre at man starter opp med riktig behandling, bør disse utelukkes før man slår seg til ro med diagnosen psoriasisartritt. Spesielt minner symptomene fra psoriasisartritt på symptomene fra revmatoid artritt. I en del tilfeller kan det være vanskelig å si sikkert om det dreier seg om en psoriasisartritt, eller om det er en person med psoriasis som har fått revmatisk artritt. Det er imidlertid ulike mønstre for hvilke ledd som typisk blir rammet av de to sykdommene. Psoriasisartritt rammer for eksempel oftere korsryggen og de ytterste leddene på tær og fingre enn det revmatisk artritt gjør. Dessuten opptrer revmatisk artritt som regel likt i høyre og venstre kroppshalvdel, mens psoriasisartritt oftere gir plager fra kun den ene siden. Blodprøver og røntgenbilder er kan også bidra til å skille psoriasisartritt fra andre liknende sykdommer.

Årsak

Årsaken til psoriasisartritt er ikke fullstendig kjent, men slik som for hudsykdommen psoriasis, antar man at psoriasisartritt skyldes en kronisk, revmatisk betennelse.

Man antar at psoriasisartritt er en revmatisk sykdom. Det vil si at det er en autoimmun reaksjon. En feilregulering av kroppens immunforsvar fører til at immunforsvaret angriper kroppens egne celler. Ved psoriasisartritt er det celler i leddkapslene som blir angrepet. Dette forårsaker de smertefulle betennelsene i leddene. Man ser at noen er genetisk mer utsatte enn andre for å få psoriasisartritt, og at enkelte bakterielle og virale infeksjoner kan bidra til å utløse sykdommen.

Prognose

Prognosen ved psoriasisartritt er generelt bedre enn ved revmatoid artritt, og de fleste kan leve et liv tilnærmet likt det de hadde før de fikk sykdommen.

Psoriasisartritt vil følge den som er rammet resten av livet, men de aller fleste kan leve et godt liv med sykdommen. Graden av plager går gjerne i bølger, og det er vanlig å ha gode perioder uten plager, før symptomene kommer tilbake i perioder. De fleste kan fortsette med arbeid og fritidsaktiviteter som tidligere. Et fåtall pasienter med en spesielt aggressiv psoriasisartritt kan imidlertid få varige skader på leddene som følge av sykdommen. Det kan medføre redusert funksjon og livskvalitet.

Fakta om Psoriasisartritt:

Psoriasisartritt er en form for leddgikt som rammer rundt ti prosent av alle som har hudsykdommen psoriasis. Psoriasisartritt gir smerter, rødhet, hevelse og nedsatt bevegelse i leddene som rammes. Sykdommen kan ramme alle kroppens ledd, men det er vanligst å få plager fra hender og armer.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Revmatiske sykdommer:

Revmatiske sykdommer er en sammensatt gruppe lidelser som rammer kroppens bevegelsesapparat og som vanligvis gir plager i form av smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Sykdommene er ofte kroniske. Revmatiske sykdommer kan deles inn i betennelsesaktige sykdommer og betennelsesaktige bindevevssykdommer, slitasjesykdommer og bløtdelsrevmatiske sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk