Kneprotesekirurgi

  • Kneproteseoperasjoner har vært utført i Norge siden 1970-tallet.
  • Den vanligste årsaken til kneprotesekirurgi er artrose. Kneskader, leddgikt eller infeksjon kan også gi behov for kunstig kneledd.
  • Hevelser i benet kan sitte i opptil seks måneder etter en operasjon. Ett år etter inngrepet oppgir 85-90 prosent at de har bedre funksjon i kneleddet enn før.
  • Med kunstig kneprotese vil du ha vansker med å sitte på huk eller på knærne, og du frarådes aktiviteter som gir mye vridning på leddet.
  • Ni av 10 kneopererte har samme kneprotese 10 år etter operasjonen.
  • Du blir alltid «rettet opp» under operasjonen. Dersom du er født hjulbent eller kalvbent, eller at du har fått en uvanlig vinkel på benet på grunn av ødelagt kneledd, vil kirurgene sørge for at du får tilpasset en protese som gir deg et rett ben i midtstilt vinkel.

(Kilder: Norsk Helseinformatikk og ortoped Tina Strømdal Wik ved St. Olavs Hospital)

Å fjerne et nedslitt kneledd krever mye grovt verktøy, sement og kirurger med god håndkraft.

Hvert år blir over 5000 kneproteser satt inn i norske ben. Vi var med på én av operasjonene.

Nedslitt brusk

Hun har grugledet seg lenge, Ragnhild Ward Bugten (56) som ligger bak en blå operasjonsduk ved ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital i Trondheim.

Etter et komplisert knebrudd for 16 år siden har hun hatt seks eller syv kneoperasjoner. Hun har kommet ut av tellingen.

Brusken i leddet er nå så nedslitt at en kunstig kneprotese av krom, kobolt og plast er eneste behandlingsalternativ mot de kroniske smertene.

9 av 10 blir bedre

Ortoped og overlege Tina Strømdal Wik og kollega Jørgen Nordskar har gode prognoser å vise til før de tar fatt på jobben i en operasjonstue som gir sterke assosiasjoner til «verksted med delelager».

- Mellom 85 og 90 prosent av operasjonene gir et godt behandlingsresultat. Smertelindring er målet, og mindre smerter hos pasientene gir bedre funksjon og økt livskvalitet, sier Wik.

Hun understreker at operasjonen krever stor egeninnsats og tålmodighet fra pasientene selv.

De må være motiverte for mye trening fra første dag.

Pasientskole

I forkant av operasjonen har Ragnhild gått på pasientskole og lært hvordan hun skal trene kneet de neste ukene og månedene. Fordi proteseoperasjoner skjer med spinalbedøvelse i stedet for narkose, kommer pasientene seg raskt opp etterpå.

Første «treningsøkt» starter allerede dagen etter operasjonen. Om noen timer skal Ragnhild også kunne stå ved siden av sengen med krykker.

Men først må altså «gammelkneet» ut.

Våken og smertefri

Med spinalbedøvelse kan pasientene velge om de vil sove under operasjonen ved hjelp av sovemedisiner, eller om de vil være våkne med beroligende medisiner.

- Jeg er for nysgjerrig til å skulle sove, sier Ragnhild. Riktignok kan hun ikke se hva som foregår på den andre siden av forhenget, men anestesisykepleieren, som hele tiden sitter ved siden av henne, forklarer hva kirurgene gjør.

- Jeg skal nok bli lekker i miniskjørt til sommer'n, ja! sier pasienten tørt etter hvert som lyden av elektrisk sag, drill og hammer og meisel fyller operasjonstua.

FØR OPERASJONEN:

SLITASJE ETTER BRUDD: Ortoped Tina Strømdal Wik konstaterer at Ragnhild Ward Bugten ikke har full utstrekking. Fordi brusken er borte, gnisser lårben mot leggben og gir kroniske knesmerter.

SLITASJE ETTER BRUDD: Ortoped Tina Strømdal Wik konstaterer at Ragnhild Ward Bugten ikke har full utstrekking. Fordi brusken er borte, gnisser lårben mot leggben og gir kroniske knesmerter. © FOTO: Vegard Kleven

IKKE NARKOSE: Spinalbedøvelsen i ryggen går raskere ut av kroppen enn narkose. Dermed kommer pasienten seg fortere på bena etter operasjonen. ¿ Det gir bedre blodsirkulasjon og forebygger blodpropp, forklarer anestesilege Torbjørn Rian.

IKKE NARKOSE: Spinalbedøvelsen i ryggen går raskere ut av kroppen enn narkose. Dermed kommer pasienten seg fortere på bena etter operasjonen. ¿ Det gir bedre blodsirkulasjon og forebygger blodpropp, forklarer anestesilege Torbjørn Rian. © FOTO: Vegard Kleven

DET NYE LEDDET: Her er en demonstrasjonskopi av kneleddet i krom og kobolt. Det hvite feltet er kunstig menisk av plast.

DET NYE LEDDET: Her er en demonstrasjonskopi av kneleddet i krom og kobolt. Det hvite feltet er kunstig menisk av plast. © FOTO: Vegard Kleven

OPERASJONEN TRINN FOR TRINN:

1. SOVER IKKE: Ragnhild Ward Bugten har fått beroligende medisiner og spinalbedøvelse, slik at hun kan være våken under operasjonen. Anestesisykepleier Margrethe Jenssen passer hele tiden på at pasienten har det bra.

1. SOVER IKKE: Ragnhild Ward Bugten har fått beroligende medisiner og spinalbedøvelse, slik at hun kan være våken under operasjonen. Anestesisykepleier Margrethe Jenssen passer hele tiden på at pasienten har det bra. © FOTO: Vegard Kleven

2. KNIV OG LASER: Hele benet blir forseglet med gul «folie» for å forebygge infeksjoner, før ortoped Tina Strømdal Wik markerer med tusj langs det gamle arret og åpner kneet med kniv og laserkniv (diatermi).

2. KNIV OG LASER: Hele benet blir forseglet med gul «folie» for å forebygge infeksjoner, før ortoped Tina Strømdal Wik markerer med tusj langs det gamle arret og åpner kneet med kniv og laserkniv (diatermi). © FOTO: Vegard Kleven

3. MOTORSAG: Før nye komponenter skal prøves ut og tilpasses, må nedslitt brusk nederst på lårbenet (femur) fjernes med elektrisk motorsag.

3. MOTORSAG: Før nye komponenter skal prøves ut og tilpasses, må nedslitt brusk nederst på lårbenet (femur) fjernes med elektrisk motorsag. © FOTO: Vegard Kleven

4. PINOCCIOS VERKSTED: Operasjonssykepleier Kristin Nergaard må holde styr på et stort utvalg av steriliserte prøvedeler, slik at kirurgene skal finne de delene som passer pasientens anatomi best.

4. PINOCCIOS VERKSTED: Operasjonssykepleier Kristin Nergaard må holde styr på et stort utvalg av steriliserte prøvedeler, slik at kirurgene skal finne de delene som passer pasientens anatomi best. © FOTO: Vegard Kleven

5. HER ER SKADEN: Det er denne nedslitte brusken som har gjort så vondt. Nå skal den erstattes med en menisk i plast.

5. HER ER SKADEN: Det er denne nedslitte brusken som har gjort så vondt. Nå skal den erstattes med en menisk i plast. © FOTO: Vegard Kleven

6. HAMMER OG DOR: Med en spesialhammer bankes prøveprotesene på plass etter at lårbenet er kuttet i riktig vinkel. Prøvingen og tilpassing av deler er den mest tidkrevende jobben av en kneproteseoperasjon.

6. HAMMER OG DOR: Med en spesialhammer bankes prøveprotesene på plass etter at lårbenet er kuttet i riktig vinkel. Prøvingen og tilpassing av deler er den mest tidkrevende jobben av en kneproteseoperasjon. © FOTO: Vegard Kleven

7. LIMES MED SEMENT: Bensementen er tilsatt antibiotika og stivner etter 10¿12 minutter. Her gjelder det å få rask kontroll på «limpistolen». Protesen festes med sement og skruer til lårben og leggben (skinnben).

7. LIMES MED SEMENT: Bensementen er tilsatt antibiotika og stivner etter 10¿12 minutter. Her gjelder det å få rask kontroll på «limpistolen». Protesen festes med sement og skruer til lårben og leggben (skinnben). © FOTO: Vegard Kleven

8. TESTING PÅGÅR: Når begge prøvekomponentene er funnet i riktig størrelse og satt inn, blir benet testet. Aksen fra hofteledd til ankel må være helt rett. Først nå blir prøvedelene tatt ut og erstattet med sterile originalproteser som festes permanent.

8. TESTING PÅGÅR: Når begge prøvekomponentene er funnet i riktig størrelse og satt inn, blir benet testet. Aksen fra hofteledd til ankel må være helt rett. Først nå blir prøvedelene tatt ut og erstattet med sterile originalproteser som festes permanent. © FOTO: Vegard Kleven

9. TETT I TETT: Ordentlige sting er viktig for at kneskålen skal komme på riktig sted og for at musklene rundt kneet skal få optimal funksjon. Tette sting gir dessuten mindre blødning og smerter.

9. TETT I TETT: Ordentlige sting er viktig for at kneskålen skal komme på riktig sted og for at musklene rundt kneet skal få optimal funksjon. Tette sting gir dessuten mindre blødning og smerter. © FOTO: Vegard Kleiven

10. I MÅL: Ny kneprotese er på plass og benet blir bandasjert. Nå starter flere måneders intens opptrening av det nye kneet, hvorav et par uker på krykker.

10. I MÅL: Ny kneprotese er på plass og benet blir bandasjert. Nå starter flere måneders intens opptrening av det nye kneet, hvorav et par uker på krykker. © FOTO: Vegard Kleven

ETTER OPERASJONEN:

11. ETTER OPERASJONEN: - Ikke ulikt en sydd lammerull, er pasientens muntre kommentar til bildet (t.v.) som ble tatt fire uker etter operasjonen, like etter at stingene ble fjernet. Bildet til høyre er tatt fem måneder etter operasjonen. Hun har tapet over arret ved soling, derfor lys stripe.

11. ETTER OPERASJONEN: - Ikke ulikt en sydd lammerull, er pasientens muntre kommentar til bildet (t.v.) som ble tatt fire uker etter operasjonen, like etter at stingene ble fjernet. Bildet til høyre er tatt fem måneder etter operasjonen. Hun har tapet over arret ved soling, derfor lys stripe. © FOTO: Privat

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!