Artrose

Slitasjegikt

Sist oppdatert 27.08.2015

Artrose, slitasjegikt, er en slitasjesykdom, der brusken i leddene blir slitt og brutt ned. Hoftene er hyppigst rammet av denne typen slitasje, og artrose er en vanlig sykdom blant eldre mennesker.

Pasienter som er rammet av artrose, opplever at leddene blir stive og smertefulle. Eldre over 65 år som klager på smerter i hofteleddene, har nesten alltid artrose. Artrose kan hos noen være en svært smertefull sykdom, mens andre kan oppleve mindre plager, selv om slitasjen er stor.

Selv om ledd og leddbrusk er svært robuste strukturer, utsettes de med årene for slitasje. Brusken i leddene blir tynnere og får mindre væskeinnhold med alderen. Over tid vil også beinsubstansen i leddene bli rammet, og da kan leddflatene miste sin jevne og glatte overflate. Noen ledd er hyppigere rammet enn andre av artrose, og ofte henger det sammen med hvilke ledd som bærer store deler av kroppsvekten. Dersom leddbrusk forsvinner fra leddflatene, blir knoklene ubeskyttet, og skades da raskere. I tillegg til hofteartrose, er artrose i knær også svært vanlig. Felles for disse leddene, er at de bærer kroppsvekten, og dermed utsettes for stor belastning.

Artrose er en ikke-inflammatorisk sykdom, altså er det ikke en betennelse det er snakk om. Den skiller seg på derfor fra flere andre sykdommer som også rammer leddene, som urinsyregikt og revmatisk artritt. Det kan likevel oppstå en lokal betennelsesreaksjon på grunn av leddskadene ved artrose.

Symptomer

Pasienter som er rammet av artrose, opplever at leddene blir stive og smertefulle.

Hofter, knær, nakke- og ryggledd, og de små fingerleddene, rammes oftest av artrose. Det blir vanskeligere å bevege leddene, både på grunn av smerter, og fordi leddutslaget blir mindre. Ofte er leddene spesielt stive og smertefulle om morgenen, og mange får dessuten søvnproblemer på grunn av smerter. Flere opplever at de blir mindre plaget av stive og vonde ledd utover dagen når man har vært i aktivitet en viss tid. Plagene kan komme og gå i perioder. Finger- og kneledd kan etterhvert bli skjeve, fordi det legger seg på beinvev i leddene. Noen opplever at leddene fylles med væske og svulmer opp i dårligere faser av sykdommen. 

Behandling og forebygging

Artrose kan behandles både med medisiner og kirurgi.

For å unngå at leddene stivner helt, er det av stor betydning at man beveger dem hver dag, selv om treningen kan være smertefull. Fysisk aktivitet styrker muskulaturen som omgir leddene, og vil være gunstig for de som er rammet av artrose. Samtidig bør løping og andre aktiviteter med stor belastning på leddene begrenses, men kan være gunstig i passe mengder. Bassengtrening, sykling og skigåing kan være gode og lite smertefulle aktiviteter. For overvektige er vektreduksjon det viktigste og beste man kan gjøre for å få mindre plager. Fysioterapi kan være en god behandling for mange. En fysioterapeut vil kunne gi gode råd om riktig trening, og hvordan man kan sørge for at funksjonen i leddene bevares så godt som mulig. En ergotarapeut kan tilpasse hjemmeforhold og tilrettelegge med hjelpemidler hos personer som trenger det. 

Man bør bruke den mildeste formen for smertestillende medisin som viser seg effektiv, og paracetamol og ibuprofen bør være førstevalget blant medisiner. Det er viktig å huske at ingen medisiner er uten bivirkninger, og det gjelder også disse legemidlene. Derfor bør bruken begrenses, og styres av smertegraden. En lege vil kunne hjelpe med å finne en type smertestillende medisin med god effekt. Ved akutte forverringer i et ledd, kan injeksjonsbehandling med steroider være rett behandling. Hofter og knær med betydelige artroseforandringer kan erstattes med proteser. Nesten alle opplever at slik behandling gir mindre smerter, i tillegg til bedre leddbevegelighet. Proteser har en begrenset varighet, og må vanligvis skiftes etter rundt 15 år.

Undersøkelse og diagnostikk

Artroseforandringer vises på røntgenbilder, og bekrefter diagnosen.

Legen vil få mistanke om slitasjegikt hos pasientene som plages av stive og vonde ledd. Diagnosen er nærmest sikker dersom pasienten forteller om plager i ledd som hyppig rammes av artrose. Ved mistanke kan legen gjennomføre en undersøkelse av leddene. Testing av leddutslag vil kunne vise at bevegelsen er begrenset. Ved undersøkelse vil bevegelsene være smertefulle, og legen vil kunne kjenne at leddene ikke har en glatt overflate. Vanligvis vil pasienter med mistenkt artrose henvises til en røntgenundersøkelse, og bildene vil vise leddforandringene.

Årsak

Slitasjegikt kan utløses eller forverres av både skader, ulykker og brudd. Overvekt og arv påvirker også artrose.

Slitasjegikt kan utløses eller forverres av både skader, ulykker og brudd. Trening og belastning har i utgangspunktet en beskyttende effekt, men kan også være med på å forverre artrose. Overvekt gir stor belastning på leddene, og øker risikoen for artroseutvikling. Noen er arvelig belastet for å utvikle artrose.

Prognose

Slitasjegikt blir som regel verre med tiden.

Prognosen må betraktes som dårlig, ettersom pasientene blir verre med tiden. Artrose er ingen dødelig sykdom, med livskvaliteten blir hos mange betydelig redusert. Ved rett behandling opplever mange å få et bedre liv. Spesielt gjelder dette pasienter som får byttet ut svært slitte ledd med en protese.

Fakta om Artrose:

Selv om ledd og leddbrusk er svært robuste strukturer, utsettes de med årene for slitasje. Det kalles slitasjegikt eller artrose. 

Pasienter som er rammet av artrose, opplever at leddene blir stive og smertefulle. Eldre over 65 år som klager på smerter i hofteleddene, har nesten alltid artrose. Artrose kan hos noen være en svært smertefull sykdom, mens andre kan oppleve mindre plager, selv om slitasjen er stor.

Slitasjegikt kan utløses eller forverres av både skader, ulykker og brudd. Overvekt og arv påvirker også artrose. Artrose kan behandles både med medisiner og kirurgi, men vil som regel forverre seg med tiden.  

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Petter Morten Pettersen

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdom hos eldre:

Sykdom hos eldre, geriatri, omfatter sykdommer som er spesielle for eldre mennesker. Typiske alderdomssykdommer er demens, Parkinsons sykdom, beinskjørhet og skader og slitasjeforandringer i bevegelsesapparatet. Forekomsten av sykdom generelt øker med alderen. Derfor er vanlige sykdommer som hjerte- og karsykdom, diabetes, infeksjoner og kreft også hyppige i denne aldersgruppen.

I tillegg opplever alle at syn og hørsel blir dårligere, bevegelighet og tempo blir nedsatt, og mange opplever redusert hukommelse. Aldringsprosessen fører også til en gradvis nedsatt reservekapasitet i de forskjellige organene. Dette fører til en økt sårbarhet for sykdom og påkjenninger, det gjør at eldre tåler sykdom dårligere.

Fakta om Revmatiske sykdommer:

Revmatiske sykdommer er en sammensatt gruppe lidelser som rammer kroppens bevegelsesapparat og som vanligvis gir plager i form av smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Sykdommene er ofte kroniske. Revmatiske sykdommer kan deles inn i betennelsesaktige sykdommer og betennelsesaktige bindevevssykdommer, slitasjesykdommer og bløtdelsrevmatiske sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk