Urinsyregikt

Podagra / Arthritis urica

Sist oppdatert 21.05.2015

Urinsyregikt er en leddsykdom som oppstår på grunn av en opphopning av urinsyre i kroppen, som gjør at det dannes krystaller av urinsyre på innsiden av leddene. Dette gjør at leddene blir irriterte, hovne og vonde.

Urinsyregikt er en relativt vanlig sykdom. Anfallene kan være svært smertefulle, men er ikke farlige i seg selv.  Den første episoden av urinsyregikt rammer vanligvis stortåen, men kan også ramme andre ledd, spesielt i føttene. Urinsyregikt gir vanligvis anfall av sterke smerter i ett eller et fåtall ledd, som går over i løpet av noen dager. Men urinsyregikt kan også gi mer generaliserte smerter, det vil si i store deler av kroppen, og vedvarende plager.

Risikoen for å få anfall av urinsyregikt er høyere blant eldre og blant overvektige enn hos resten av befolkningen, og høyere hos menn enn hos kvinner. Ca. en til to prosent av alle menn og ca. 0,3 prosent av alle kvinner har tendens til å få anfall av urinsyregikt. Blant annet kan en rekke kroniske sykdommer, samt bruk av enkelte medisiner være med på å utløse anfall av urinsyregikt.

Urinsyre har i alle år vært en sykdom med et historisk sus ettersom det gjerne var kongenes sykdom, og hadde samnmenheng med det gode liv, eller rettere sagt det late liv med feit mat og mye alkohol.

Urinsyregikt behandles gjennom å forebygge opphopning av urinsyre i kroppen, og ved å hemme betennelsesreaksjonen i leddene.

Symptomer

Et anfall av urinsyregikt forårsaker et rødt, hovent og svært smertefullt ledd, mest kjent i stortåen. Det oppstår i løpet av få timer, oftest i løpet av natten.

Urinsyregikt gir typisk en kraftig og plutselig oppstående smerte i et ledd i foten, vanligvis kommer den i løpet av natten. Årsaken til at anfallene utløses om natten og i foten, gjerne tærne, er at det da er lavere temperatur i leddene enn normalt. Leddet blir da rødt, hovent og smertefullt, og bevegelse eller belastning av leddet kan bli nærmest umulig på grunn av smertene. Symptomene når sitt makspunkt i løpet av få timer, og anfallene varer i noen dager. Typisk berøres det første leddet av stortåen, men andre deler av foten, også knær og armer, kan være utsatt. De fleste anfall går kun ut over ett ledd, men i alvorlige tilfeller, eller tilfeller utviklet over lang tid, kan flere ledd bli berørt. Vanligvis går det en lengre periode, rundt et år, mellom hvert anfall av urinsyregikt.

Behandling og forebygging

Behandlingen av urinsyregikt går ut på å forebygge opphopningen av urinsyre i kroppen, og ved å hemme betennelsesreaksjonen i leddene.

Ved et akutt anfall av urinsyregikt anbefales det å holde leddet i ro og legge på kalde omslag. Det benyttes betennelsesdempende og smertestillende midler som ibuprofen, eller ved utilstrekkelig effekt såkalte glukokortikoider eller kolchicin. Det kan også være aktuelt å sprøyte glukokortikoider direkte inn i leddet.

Man bør så raskt som mulig komme igang med langtidsbehandling for å bedre resultatet og forebygge komplikasjoner av urinsyregikten. Langtidsbehandlingen av urinsyregikt har som mål å redusere konsentrasjonen av urinsyre i blodet. Først og fremst bør dette gå på å behandle årsaken til det høye urinsyrenivået. I tillegg finnes det medikamenter som reduserer urinsyrekonsentrasjonen i blodet på sikt. Dessuten anbefales det å redusere inntaket av fett, sukker og alkohol. Særlig bør en redusere inntaket av rødt kjøtt og øl, mens magre melkeprodukter og et ellers variert kosthold beskytter mot urinsyregikt. Fysisk aktivitet og hos overvektige vektnedgang vil også bedre prognosen.

Dagens behandling av urinsyregikt har god effekt, og gjør at pasienter med urinsyregikt i dag har langt mindre plager og komplikasjoner som følge av sykdommen sin enn det man hadde tidligere.

Undersøkelse og diagnostikk

Sykehistorien, sammen med typiske symptomer, vil ofte gjøre at legen mistenker urinsyregikt. Diagnosen kan sikres med laboratorieanalyser av blod og leddvæske.

Sykehistorie, symptomer og funn vil som regel gjøre at legen mistenker urinsyregikt som en mulig diagnose. Likevel er det ofte nødvendig å gjøre analyser av blod og/eller leddvæske for å sikre diagnosen, i og med at det finnes andre leddsykdommer, for eksempel leddgikt (revmatoid artritt), som kan gi symptombilder som minner om urinsyregikt.

Diagnosen urinsyregikt bestemmes sikrest ved å ta en prøve av leddvæsken fra et affisert ledd og påvise krystaller i denne ved mikroskopi. I tilfeller der man ikke kan eller bør ta prøve av leddvæsken kan man også stille diagnosen med god sikkerhet dersom man finner høy konsentrasjon av urinsyre ved en blodprøve, i tillegg til symptomer på urinsyregikt. Man vil også kunne se typiske forandringer på et røntgenbilde.

Årsak

Urinsyregikt oppstår når man får en opphopning av urinsyre i kroppen, noe som gjør at det dannes krystaller av urinsyre på innsiden av leddene.

Urinsyregikt forårsakes av en forhøyet mengde urinsyre i blodet. Urinsyre dannes under fordøyelsen av proteiner, og skilles normalt ut med urinen. Når konsentrasjonen av urinsyre i blodet blir for høy, vil den samle seg blant annet i leddvæsken som finnes i kroppens ledd. Ved store nok mengder urinsyre i leddvæsken vil den danne krystaller i leddene, som vil irritere leddkapselen og gi smerter, rødhet og hevelse. Til tross for at det sees en sammenheng mellom økt konsentrasjon av urinsyre i blodet og økt forekomst av urinsyregikt, vil det variere fra person til person hvor stor konsentrasjon av urinsyre i blodet som trengs for å utløse symptomer i leddene.

Den vanligste årsaken til urinsyregikt er redusert utskillelse av urinsyre. Dette sees oftest som et resultat av nyresykdom. I tillegg kan enkelte medikamenter, for eksempel acetylsalisylsyre og tiazider (en type vanndrivende medikament) virke negativt inn på utskillelsen av urinsyre. Produksjonen av urinsyre kan øke ved enkelte sykdommer og behandlinger og bidra til å utløse urinsyregikt, for eksempel ved leukemi, psoriasis og ved cellegifts- og strålebehandling av kreft. Dessuten finnes det arvelige, medfødte forstyrrelser i urinsyrestoffskiftet. Kosthold er også en viktig faktor, da et høyt inntak av såkalte puriner i kosten vil øke mengden urinsyre i kroppen. Eksempler på matvarer som inneholder store mengder puriner er rødt kjøtt og øl. Ellers er overvekt, metabolsk syndrom og høyt blodtrykk også kjente risikofaktorer for å utvikle urinsyregikt.

Prognose

Et første anfall av urinsyregikt vil vanligvis gå over i løpet av noen få dager. Selv om de fleste vil oppleve nye anfall, vil man som regel kunne leve et vanlig liv med dagens behandling.

Et anfall av urinsyregikt vil ubehandlet gå over i løpet av sju til ti dager. Etter første anfall av urinsyregikt er det en risiko på 84 prosent for å få nye anfall innen tre år. Dessuten er det en økt risiko for nyrestein, rundt 25 prosent av pasienter med urinsyregikt får tilbakevendene problemer med nyrestein. Men med tidlig nok behandling kan man i dag redusere risikoen for komplikasjoner betydlig, pasientens leddfunksjon kan i de fleste tilfeller forbedres, og pasienten kan vanligvis leve et normalt liv med sykdommen.

Fakta om Urinsyregikt:

Urinsyregikt er en leddsykdom som oppstår på grunn av en opphopning av urinsyre i kroppen, som gjør at det dannes krystaller av urinsyre på innsiden av leddene. Anfallene kan være svært smertefull, men er ikke farlige i seg selv.  Den første episoden av urinsyregikt rammer vanligvis stortåen, men kan også ramme andre ledd, spesielt i føttene. Urinsyregikt gir vanligvis anfall av sterke smerter i ett eller et fåtall ledd, som går over i løpet av noen dager, men kan også gi mer generaliserte smerter, det vil si i store deler av kroppen, og vedvarende plager.

Overvekt, et kosthold med mye fett og alkohol og lite fysisk aktivitet øker risikoen for urinsyregikt. Særlig vil mye rødt kjøtt og øl kunne være en risikofaktor.

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Joakim Dybvik Eriksson

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Revmatiske sykdommer:

Revmatiske sykdommer er en sammensatt gruppe lidelser som rammer kroppens bevegelsesapparat og som vanligvis gir plager i form av smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Sykdommene er ofte kroniske. Revmatiske sykdommer kan deles inn i betennelsesaktige sykdommer og betennelsesaktige bindevevssykdommer, slitasjesykdommer og bløtdelsrevmatiske sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk