Fibromyalgi

Fibromyalgia

Sist oppdatert 07.05.2015

Fibromyalgi er en sykdom som gir smerter i store deler av kroppen. Det er ingen beviste skader på vev, og derfor er det vanskelig å stille diagnosen.

Fibromyalgi gir muskelsmerter og leddsmerter i hele, eller store deler av kroppen. Det kreves ofte omfattende utredning for å få stilt diagnosen fibromyalgi. Et av kriteriene er at smertene må ha pågått i mer enn tre måneder. Smertene ved fibromyalgi følges ofte av søvnproblemer, tretthet og liten utholdenhet. Mange opplever psykiske reaksjoner som motløshet og depresjon.

Det er beregnet at ca tre prosent av Norges befolkning har fibromyalgi, og kvinner utgjør et markant flertall av disse. Fibromyalgi er en vanskelig sykdom å diagnostisere, fordi man ikke vet hvorfor smertene oppstår. Ofte kan pasientene oppleve å måtte oppsøke helsehjelp flere ganger for endelig å klargjøre problemet. Fibromyalgi forårsaker ingen direkte skade på kroppen, men det er en omfattende sykdom å leve med. Sykdommen arter seg forskjellig fra person til person. I noen tilfeller kan selv dagligdagse oppgaver som å gå i butikken være problematisk. Behandling for fibromyalgi bygger på å dempe og lindre plagene, ettersom årsaken til fibromyalgi er ukjent.

Symptomer

Muskelsmerter og leddsmerter, søvnproblemer og en følelse av tretthet er vanlige symptomer ved fibromyalgi.

Fibromyalgi er en sykdom med mange symptomer, og fibromyalgi arter seg ofte ulikt blant de som er rammet. Felles for dem er muskelsmerter, gjerne ledsaget av tretthet og søvnproblemer. Muskelsmertene trenger ikke holde seg bare til det samme området, men kan spre seg til andre deler av kroppen. Muskelsmerten beskrives ofte som dyp og verkende. Sykdommen forverres ofte i forbindelse med psykisk og fysisk stress.

Fibromyalgi kan starte allerede i tenårene, og oftest med økende smerte etterhvert. De fleste fibromyalgipasienter sliter med søvn, og føler seg veldig trette. De forteller gjerne at de føler seg trettere om morgenen enn da de gikk til sengs. Energinivået er lavt, og hverdagslige gjøremål kan føre til utmattelse. Også mageplager med diaré, oppblåsthet og forstoppelse er vanlig. Noen har hyppig vannlating, og det kan føles som om urinblæren er øm. Konsentrasjonsproblemer, depresjon og angst er heller ikke uvanlig. 

Behandling og forebygging

Det finnes ingen medikamentell kur for fibromyalgi, men behandling kan dempe symptomene. Fysisk aktivitet er viktig for å leve godt med fibromyalgi.

Det finnes ingen medikamentell kur mot fibromyalgi, men man kan dempe symptomene. For å oppnå best resultat av behandlingen, krever det samarbeid mellom lege og pasient. Det er en omfattende oppgave å finne en livsstil som gir rom for det pasienten ønsker, og det kroppen tillater. Her er det viktig med god veiledning, og i noen tilfeller anbefales kognitiv terapi, en terapi som tar utgangspunkt i tankene du har som har sammenheng med sykdommen. Noen ganger kan pasienter ha nytte av samtaler med mer erfarne pasienter for å forstå sykdommen, hvordan å leve med den, og hva som er viktig å tenke på.

Det vanligste medikamentet som brukes til å dempe symptomene på fibromyalgi er trisykliske antidepressiva, som amitriptylin. Selv om det vanligvis er depresjon som behandles med disse medikamentene, så vil de dempe smertene, og kan bidra til å bedre søvnen hos fibromyalgipasienter. Man kan bruke smertestillende som tramadol i kombinasjon med paracetamol, men disse har ikke vist like god effekt. I tilfeller der man ikke oppnår ønsket effekt med disse medikamentene, kan man bruke krampestillende midler som pregabalin og gabapentin. Selektive serotoninreseptor antagonister kan bli tilbudt pasienter som i tillegg til fibromyalgi sliter med depresjon. 

For pasienter med fibromyalgi, kan hverdagen med dagligdagse oppgaver være mer enn man orker. Da kan det være nærliggende å tenke at det er bra å la kroppen hvile, men det anbefales ikke. Det er fordi man ser at dersom aktivitetsnivået synker, er det vanskelig å komme tilbake til hverdagen igjen. Aktivitet i form av trening og uttøying hjelper mange til å få ytterligere overskudd, og er det viktigste behandlingsleddet i fibromyalgi. En populær treningsform er trening i varmt svømmebasseng, som også angis å dempe smertene. Avspenning er viktig for å lette smertene og symptomene på fibromyalgi. 

Undersøkelse og diagnostikk

Det finnes ingen blodprøver eller bildediagnostiske verktøy som kan gi svar på om man har fibromyalgi. Diagnosen stiller legen ved å utelukke andre sykdommer, og undersøke trykkømme punkter.

Fibromyalgi vil ikke gi unormale resultater på blodprøver eller bildediagnostikk, men disse prøvene benyttes for å utelukke annen sykdom. Sjøgrens syndrom, unormalt stoffskifte og revmatisk sykdom er eksempler på sykdommer som kan ligne fibromyalgi. For å stille diagnosen vil legen spørre om symptomene og deres varighet. Kroppen deles i fire kvadranter ved å lage en tenkt linje horisontalt og vertikalt gjennom navlen, og smertene skal være tilstede i minst tre av kroppens fire kvadranter i mer enn tre måneder. Videre vil 18 punkter på kroppen undersøkes for trykkømhet. Punktene kalles gjerne "tenderpoints". Hvis 11 av de 18 punktene er ekstra ømme, og sykdomsbildet passer, kan diagnosen fibromyalgi settes.

Siden fibromyalgi gjerne har flere symptomer som varierer stort mellom pasientene, er det flere spørsmål som kan være aktuelle for å gjøre diagnosen tydeligere. Noen av områdene som undersøkes er søvnproblematikk, tegn på depresjon eller angst, og konsentrasjonsvansker.

Årsak

Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men mistenkes å ha en sammenheng med ubalanse i signalstoffer i sentralnervesystemet.

Årsaken til fibromyalgi er ikke kjent. Det forskes mye på sykdommen, og uten at en spesifikk årsak er funnet, har man observert høyere forekomst av visse signalstoffer i blod og ryggmargvæsken til fibromyalgipasienter. Stoffer (Interleukin 8 og substans P) som kan gjøre nervebanene overfølsomme er observert å være flere ganger høyere hos fibromyalgipasienter, men noen konklusjon om årsaken er det fremdeles ikke mulig å gi.

Prognose

Fibromyalgi er en langvarig sykdom uten kur. Derfor må man finne en livsstil som passer med sykdommen. Med årene opplever derimot mange at smertene avtar, og at man blir bedre.

Fibromyalgi er en tilstand som utvikler seg over tid, og ettersom det kun finnes lindrende behandling, er det viktig å lære seg å best mulig leve med sykdommen. Man har observert at tilpasset regelmessig trening er viktig for å opprettholde et godt aktivitetsnivå, og dermed lindre plagene. Det er viktig å holde ut i yrkeslivet, og derfor må disse pasientene få et fleksibelt tilbud i vanskelige perioder med full og gradert sykemelding. Enkelte kan ha behov for gradert uførertrygd. For å få en tilpasset arbeidsdag og arbeidsplass, er det viktig å ha et godt og nært samarbeid med sin arbeidsgiver.

Fakta om Fibromyalgi:

Fibromyalgi gir muskel- og leddsmerter i hele, eller store deler av kroppen. Det finnes ingen medikamentell kur for fibromyalgi, men behandling kan dempe symptomene. Fysisk aktivitet er viktig for å leve godt med fibromyalgi.

Det kreves ofte omfattende utredning for å få stilt diagnosen fibromyalgi. Et av kriteriene er at smertene må ha pågått i mer enn tre måneder. Årsaken til fibromyalgi er ukjent, men mistenkes å ha en sammenheng med ubalanse i signalstoffer i sentralnervesystemet.

Det er beregnet at ca tre prosent av Norges befolkning har fibromyalgi, og kvinner utgjør et markant flertall av disse.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Ole Jakob Sletten

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Revmatiske sykdommer:

Revmatiske sykdommer er en sammensatt gruppe lidelser som rammer kroppens bevegelsesapparat og som vanligvis gir plager i form av smerter, stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Sykdommene er ofte kroniske. Revmatiske sykdommer kan deles inn i betennelsesaktige sykdommer og betennelsesaktige bindevevssykdommer, slitasjesykdommer og bløtdelsrevmatiske sykdommer.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk