Hvor stor motor trenger du?

Vi mennesker er altfor forskjellige til at det går an å gi et entydig svar på dette spørsmålet. Det vi derimot kan gjøre, er å antyde hvor vi i motorredaksjonen synes skillet mellom fullt ut tilstrekkelige og litt for slappe ytelser går (vi bader for tiden i et hav av 1,6-litere, så tro ikke at biljournalister alltid er bortskjemt).

Hvis vi skal tallfeste det til mellomakselerasjonstider, faller vi ned omtrent på 7 sekunder for 60-100 km/t og drøyt 10 sekunder for 80-120 km/t. Er en bil særlig mye tregere enn det, vil den få fattigslige forbikjøringsreserver og kreve mye mer giring i motbakker, særlig om bilen har litt ekstra last. Og det har gjerne familiebiler av og til.

Som du ser av tabellene, er de raskeste 1,6-litersbilene omtrent på vår "tilstrekkelig"-grense, mens de langsomste grenser mot det vi synes er undermotorisert.

Lite diesel å spare

Som tabellene viser, legger de fleste biler av typisk "familiestørrelse" og med 1,6-liters dieselmotor seg mellom 0,5 og 0,6 l/mil i gjennomsnitt i vår 20 mil lange testløype. Løypa blir kjørt på standardisert måte, med fastsatt hastighet og totaltid.

Sammenligner vi med tilsvarende biler med toliters dieselmotor, ser vi at forbrukstallene er forbausende like. Forbruksgevinsten 1,6-literne kan vise til i oppgitte tall, forsvinner i seige motbakker og krevende partier. Årsaken: Belastningen for en liten motor blir større, den trenger mer gasspådrag og turtall, og kan til og med bruke mer diesel.

Gå to-tre år tilbake, og de fleste nye familiestasjonsvogner og flerbruksbiler hadde en motor på 1,9 til 2,0 liter som minste dieselalternativ. Dette var selve folkemotoren.

Med avgiftsendringen i 2007 var den blitt rimelig, mens moderne motorteknologi hadde gjort den til en kraftmessig opptur for alle som kom fra en bil med normalt sterk bensinmotor.

Normalt effektuttak i bestselgerversjonene var et sted mellom 100 og 120 hk. Et dreiemoment på 250 til rundt 300 Nm holdt til å brøyte bensinmotoren ut i grøfta.

Nå har noe skjedd. Du ser det i bilannonsene. Der er tallet 1,6 i biler helt opp til Ford Galaxys størrelse. Om du tror at nordmenn er for kresne og har for god råd til å velge det billigste, tar du feil. Registreringsstatistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at VW-konsernbiler som Passat, Touran og Skoda Octavia selger klart mest med 1,6 TDI.

Volvo V70 Drivé (1,6D) er en salgsbombe, mens Ford akkurat er ute av startblokkene med 1,6 TDCI i biler som Mondeo og S-Max.

Mazda på sin side har droppet toliter helt i den nye Mazda 5. Med diesel er det kun 1,6 som gjelder. For Peugeot er den vesle dieselen den klart viktigste motoren i både 508, 5008 og 3008, akkurat slik den er for Citroën C5 og C4 Picasso.

Samme motor

Mange merker, mange modeller. Men utrolig mange av familiebilene, flerbruksbilene og crossoverne som nå har fått 1,6-liters dieselmotor som det naturlige valget i Norge, har samme motor.

Det vil si: de har enten den ene eller den andre motoren.

VW-konsernet setter sin 1,6 TDI inn i alle biler som kan tenkes å greie seg med denne 105-hesteren, med Skoda Superb stv. som største personbil så langt. En kan trygt si at dette er en av Norges mest populære motorer målt i antall solgte biler. Det er versjonen med 105 hk og 250 Nm som gjelder i de større bilene.

Utfordreren kommer fra PSA, konsernet som lager Peugeot og Citroën og selvfølgelig bruker denne motoren i egne modeller. Men der i gården er de ikke redde for å selge til konkurrenter.

Hvis en Ford, Volvo eller Mazda har 1,6-liters dieselmotor, kommer den fra PSA. I bilene vi snakker om her, er det versjoner med mellom 110 og 115 hk og inntil 285 Nm som blir brukt. Disse to motorene er så dominerende at de finnes i alle eksemplene vi har brukt her.

Stadig sterkere

Som vi ser, kan dagens 1,6-litere konkurrere med gårsdagens tolitere i effekt og dreiemoment. Ole Stefan Nedenes, teknisk sjef i Peugeot Norge, forklarer kraftutviklingen slik.

- Flere ting ligger bak når PSAs 1,6-liter er blitt sterkere. Høyere innsprøytningstrykk, opptil 2000 bar, gjør at dieselen forstøves bedre i sylinderne, noe som gir mer fullstendig forbrenning. Den interne motstanden i motoren er lavere, blant annet som følge av mer nøyaktige klaringer. Stempelringenes utforming er endret, og styringen av turboen er optimalisert. En ny variabel turbogeometri sørger for nøye tilpasset overladning over et bredt turtallsregister. Bladene på "propellen" vris for å gi best mulig effekt ved ulik belastning, forteller Nedenes.

Han mener det er svært sannsynlig at motorene vil fortsette å krympe.

- Det er helt klart trenden, og årsaken er alt vi kan gjøre med elektronikken. Før var det mye mer "av/på" i en motor, nå er det trinnløst. Et eksempel er at 1,6-literen nå har åtte ventiler, mens den tidligere hadde 16. Elektronikkstyringen gjør at motoren kan få like mye luft med åtte ventiler, samtidig som reduksjonen i antall er med på å redusere den interne motstanden i motoren, sier Nedenes.

En vanlig oppfatning er at motorens levetid reduseres når en tyner mer krefter ut av den. Ifølge Nedenes er det ingen grunn til å frykte at en 1,6-litersdiesel med effekt og moment som en toliter av forrige generasjon, vil være mindre holdbar.

- Forbrenningen er mye renere i en moderne motor, og det betyr mindre forurensning også inne i motoren. Nye oljetyper er lagd for å ta opp forurensning, og de holder også mye lenger. Vi ser at drosjer med 1,6-litersdiesel kjørt i landlige strøk, kommer opp i nesten ufattelig høy kjørelengde, sier Nedenes.

Han forteller dessuten at motoren ikke nødvendigvis er identisk i to forskjellige bilmodeller, selv om tall for effekt og moment er de samme. Igjen er det styringselektronikken - motorens datahjerne - det handler om. For eksempel kan størrelsen på dieseldosene og tidene de slippes inn i sylinderne på være forskjellig i en lett og en tung bil. Dette skal sørge for at en tung bil er like lettbrukt som en lett bil med samme motor, for eksempel ved igangsetting.

Les hele saken

Duger minimotorene i store biler?

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!