Normal fødsel

Sist oppdatert 07.10.2015

Her omtales vanlige, normale fødsler uten inngrep og vanlige tiltak, samt smertebehandling.

En fødsel deles inn i fire faser: Latensfase, åpningsfase, utdrivingsfase og etterbyrdsfasen. Som regel varer en fødsel i mange timer, men noen kan føde i løpet av 2-3 timer. Øvre grense for hva som regnes som normalt er 20 timer for førstegangsfødende og 15 timer for flergangsfødende.

Symptomer

Både gravide og leger/jordmødre synes ofte det er vanskelig å avgjøre om fødselen har startet.

Rier er smertefulle sammentrekninger av livmoren (uterus). Sammentrekninger som ikke gjør vondt er vanlig i svangerskapet, det kalles svangerskapsrier eller kynnere. Svangerskapsrier er ikke farlig, fører ikke til fødsel og påvirker ikke livmorhalsen.

De smertefulle riene som også kalles fødselsrier, påvirker livmorhalsen, som også kalles skjededelen i jordmødrenes fagspråk. Først skjer en utflating og deretter begynner åpningen, hvor man sier at mormunnen åpner seg. Ofte tar det noen timer før åpningen begynner. I tillegg til smertefulle rier er slimet utflod (slimproppen) og sporblødning vanlige symtomer når fødselen starter.

En rie kan vare fra 30 til 90 sekunder. I starten er riene uregelmessige og kortvarige. Hvor lenge en gravid kan vente før hun bør reise til fødeavdelingen, avhenger blant annet av om hun har født tidligere, om svangerskapet har vært normalt og hvor langt hun er kommet, og hvor langt unna fødeavdelingen hun bor.  Dersom reisetiden er over 1,5 timer skal det være en organisert følgetjeneste. De gravide som dette gjelder vil få informasjon om det ved svangerskapskontrollene.

En vanlig anbefaling er å vente hjemme til riene kommer regelmessig hvert 10 minutt. Gravide som bor langt unna bør kontakte fødeavdelingen eller jordmor i følgetjenesten når riene starter slik at hun kan få råd om hvordan hun bør forholde seg. 

Av og til går fostervannet i forbindelse med at riene starter. Det kan være lite eller ganske store mengder, kanskje en liter væske på en gang. Det er viktig å legge merke til fargen fordi det vil bli spørsmål om det senere. Dersom fostervannet ikke er blankt, men brunlig eller grønlig misfarget, skal fosteret overvåkes nøyere under fødselen. 

Latensfasen er den første fasen av fødselen. Riene kan være kortvarige og varierende. I latensfasen skjer en avflating og oppmykning av livmorhalsen, men den begynner ikke åpne seg før i neste fase. Latensfasen varer lengre hos førstegangsfødende enn flergangsfødende, 5-6 timer er ganske vanlig. Det er vanlig å si at aktiv fødsel starter når latensfasen er over. 

Neste fase er åpningsfasen, som starter når mormunnen er 3-4 cm åpen og det er regelmessige rier. Åpningsfasen varer til mormunnen er fullt åpen (10 cm). Det kan ta fra en til 6-7 timer.

Deretter følger utdrivningsfasen, som regnes fra full åpning til barnet er født. Det tar vanligvis ganske kort tid, i gjennomsnitt 15-30 minutter. I utdrivningsfasen er det vanlig at den fødende kjenner trang til å trykke. Trykketrangen er en refleks som oppstår ved trykk ned mot  bekkenbunnen. Ofte kan det oppstå trykketrang før mormunnen er fullt åpen. Da er det uheldig at den fødende trykker, fordi det ikke har noen effekt og fordi hun kan slite seg ut. 

Trykkingen skjer samtidig med riene. Når den fødende trykker, holder hun pusten og spenner mavemusklene. For å unngå at det oppstår rifter rundt skjedeåpningen når hodet kommer ut, vil jordmor holde en hånd mot barnets hode og støtte opp rundt skjedeåpningen med den andre hånden. Jordmor vil sørge for at hodet fødes langsomt og skånsomt, og da vil ofte jordmor be om at den fødende puster med åpen munn (pesepuster) under de siste riene, og ikke trykker så kraftig.  

Etterbyrdsfasen regnes fra barnet er født til placenta (morkaken) er kommet. Vanligvis tar det bare noen få minutter. Når barnet er født blir det ofte satt en sprøyte med et medikament som gjør at livmoren trekker seg sammen, for å forhindre blødning i denne fasen. Når placenta er kommet undersøker jordmor at den er hel, fordi det kan oppstå blødninger dersom det er igjen rester av morkaken i livmoren.

Etter at placenta er kommet vil den fødende bli overvåket i noen timer før hun flyttes til barselavdeling, eller kan reise hjem. I denne fasen etter at placenta er kommet, kan det oppstå blødninger, og jordmor vil sikre at livmoren har trukket seg sammen ved å kjenne utenpå maven.  

Behandling og forebygging

Behandlingen under fødselen består i smertestillende, samt støtte og hjelp.

Smertebehandlingen avhenger av hvor langt fødselen er kommet (fødselsfasen) og den fødendes ønsker og behov. Noen kvnner føder uten smertestillende behandling og ønsker ikke det, mens andre vil ha full smertelindring med en gang riene starter. Angst og redsel forsterker smerte, slik at støtte og informasjon så den fødende føler seg trygg, er gunstig. Varmt vann (dusj, bad) virker smertedempende, det samme gjelder for massasje og bevegelse. Akupunktur har kortvarig effekt.

Smertestillende medikamenter kan gis som injeksjoner (sprøyter), men fordi barnet kan bli påvirket vil man ofte unngå å gi sterke smertestillende medikamenter. Epiduralbedøvelse settes i ryggen, og det er den mest effektive form for smertelindring. Bedøvelsen gis gjennom et tynt rør slik at den kan vedlikeholdes gjennom hele fødselen. Omlag 1/3 av alle fødende får epiduralbedøvelse. Spinalbedøvelse og ulike former for lokalbedøvelse som settes rundt skjedeåpningen, er også vanlig brukt. Lystgass har tidligere vært vanlig ved fødeavdelinger, men på grunn av arbeidsmiljøet til personalet som på denne måten daglig blir utsatt for lystgass, brukes lystgass mindre fordi spesielle masker og avsug er påkrevet.

Undersøkelse og diagnostikk

Vaginal undersøkelse gjøres flere ganger, og både barnet og den fødende blir overvåket.

Etter at fødselen har startet vil jordmor undersøke vaginalt for å se mormunnsåpiningen og hvordan barnets hode står. Undersøkelsen gjentas, i starten hver fjerde time, men hyppigere senere i fødselen.

Overvåkning av barnet skjer ved å lytte til fosterlyden, eller registrere fosterlyd og rier ved hjelp av et belte rundt maven (CTG registrering - cardiotokografi- betyr registrering av fosterhjerte og rier). På slutten av fødselen er det vanlig å feste en elektrode til barnets hodebunn for å få en bedre registering av fosterlyden. Enkelte ganger tas også blodprøver fra hodebunnen for å avgjøre barnets tilstand.

Hos den fødende er det vanlig å kontrollere blodtrykket, særlig hvis blodtrykket har vært forhøyet i svangerskapet. Dersom fødselen varer noen timer måles temperaturen for å kontrollere om det oppstår feber. Det er spesielt viktig hvis fostervannet har gått.

Årsak

Hos mennesker er årsakene til at fødselen starter ukjent.

I gjennomsnitt varer svangerskapet 283 dager fra siste menstruasjons første dag. Termin regnes fra 37. svangerskapsuke til uke 42, og omtrent 95 prosent av fødslene skjer i denne perioden. Hos mennesker er mekanismene som fører til at fødselen starter, ukjent. Det er kjent at fødselsstart skjer i et samspill mellom barnets hormoner og den gravides hormoner, men nøyaktig hvordan dette skjer er uklart. 

Det er blitt langt vanligere å sette i gang fødsler (indusere fødsel) i de senere årene. Årsaken er at moderne metoder og medikamenter har gjort det enklere.

Prognose

De fleste føder spontant. Operative fødsler betyr vakuum forløsning eller tang (sjelden), eller keisersnitt.

Omtrent 80 prosent av de gravide hvor fødselen starter til termin vil føde sponant, som vil si uten bruk av hjelpmidler som vakuum. Hos cirka 10 prosent vil det bli gitt assistanse i form av vakuumekstraksjon eller tang (sistnevnte er sjelden brukt), og hos cirka 10 prosent blir det nødvendig å gjøre keisesnitt. Den vanligste årsaken til keisersnitt er at fødselen tar lang tid (langsom framgang i fødselen). 

Fakta om Fødsel:

En fødsel deles inn i fire faser: Latensfasen varer lengre hos førstegangsfødende enn flergangsfødende, 5-6 timer er ganske vanlig. Neste fase er åpningsfasen, som starter når mormunnen er 3-4 cm åpen og det er regelmessige rier. Deretter følger utdrivningsfasen, som regnes fra full åpning til barnet er født. Etterbyrdsfasen regnes fra barnet er født til placenta (morkaken) er kommet.

Både gravide og leger/jordmødre synes ofte det er vanskelig å avgjøre om fødselen har startet. Rier er et vanlig symptom. En rie kan vare fra 30 til 90 sekunder. I starten er riene uregelmessige og kortvarige. 

Smertebehandlingen avhenger av hvor langt fødselen er kommet og den fødendes ønsker og behov.

Skrevet av Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer

Bjørn Backe

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Graviditet og fødsel:

Fødselshjelp (obstetrikk) omhandler sykdommer og tilstander knyttet til svangerskap, fødsel og barsel- og ammeperioden. Et svangerskap varer 40-42 uker, ca 280 dager, beregnet fra første dag av siste menstruasjon og frem til fødsel. De fleste svangerskap forløper normalt, men regelmessige kontroller hos fastlege og jordmor er viktig for å fange opp det som er unormalt. Ca fem prosent av fødselene skjer før tiden, det vil si før uke 37, og ca fem prosent skjer over tiden, det vil si etter uke 41. Bruken av keisersnitt er økende med en forekomst på ca 17 prosent.

I vår del av verden er det liten risiko for en kvinne å gjennomgå graviditet og fødsel. Dødeligheten er under 10 tilfeller per 100.000 fødende.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk