Inkontinens hos kvinner

Incontinence

Sist oppdatert 18.09.2015

Inkontinens, som også kalles for urinlekkasje, vil si at man har ufrivillig vannlating.

Inkontinens, eller urinlekkasje, vil si at man har ufrivillig vannlating. Det kan være noen få dråper eller en større mengde urin, og det kan skje i forbindelse med ulike situasjoner. Vi skiller mellom stressinkontinens, urgeinkontinens, en blanding av disse to og overløpsinkontinens.

Stressinkontinens er den vanligste typen, og vil si at man får ufrivillig vannlating av små mengder urin når lukkemuskelen i urinblæra utsettes for økt belastning, som ved hosting, nysing, latter eller tunge løft. Lukkemuskelen er ved stressinkontinens svekket fra før, og ved økt belastning klarer ikke lenger urinblæra å holde på urinen. Lukkemuskelen kan være svekket i seg selv, eller støtteapparatet rundt lukkemuskelen kan fungere dårlig. Det kan komme av at musklene i bekkenbunnen blir svakere med alder og/eller flere vaginale fødsler, og begynner å synke nedover. Ved stressinkontinens kjenner man ikke trang til å late vannet før man har ufrivillig vannlating. Det er forskjellig fra urgeinkontinens, som vil si at man plutselig får en så kraftig trang til å late vannet at man får ufrivillig vannlating av større mengder urin. Urgeinkontinens sees ofte i forbindelse med akutt infeksjon i urinblære eller urinrør, eller ved ulike sykdommer som rammer nervesystemet. Dersom man får plutselig trang til å late vannet, men ikke har ufrivillig vannlating, kalles dette for urgesyndrom. Ved en blandingstype har man symptomer på både stress- og urgeinkontinens, og det er vanligst hos eldre. Overløpsinkontinens vil si at man har ufrivillig vannlating ved full blære, og man vil ha en jevn lekkasje. Det er vanligst hos kvinner med lammelser i urinblæra. 

Inkontinens kan klassifiseres som lett, moderat eller alvorlig. Lett vil si at man har dråpelekkasje et par ganger i måneden. Moderat vil si dråpelekkasje daglig, mens alvorlig er stor lekkasjemengde minst en gang i uken. 

Symptomer

Symptom på inkontinens er ufrivillig vannlating.

Inkontinens gir ufrivillig vannlating. Stressinkontinens gir ufrivillig vannlating etter at en svekket lukkemuskel i urinblæra blir utsatt for fysisk belastning. Stressinkontinens gir vanligvis lekkasje av små mengder urin. Typiske eksempler på situasjoner som kan øke den fysiske belastningen på lukkemuskelen er hosting, nysing, latter, tunge løft og løping. Man vil ikke ha en sterk trang til å late vannet i forkant.

Ved urgeinkontinens får man plustelig sterk trang til å late vannet, og den trangen er så stor at man får ufrivillig vannlating av større mengder urin. Ved blandingstype har man symptomer på både stressinkontinens og urgeinkontinens. Overløpsinkontinens gir en jevn urinlekkasje. Svie ved vannlating som et tillegssymptom tyder på urinveisinfeksjon

Behandling og forebygging

Behandling avhenger av type inkontinens.

Stressinkontinens behandles best selv, enten ved daglig bekkenbunnstrening eller ved elektrostimulering. Elektrostimulering kan utføres hjemme ved hjelp av et lite apparat som sender elektriske signaler som styrker lukkemuskelen. Dersom man sliter med overvekt vil vektnedgang i mange tilfeller kunne bedre symptomene, da overvekt fører til økt trykk i buken, med økt belastning på blæra. Man bør også prøve å unngå forstoppelse da det også øker trykket. Kronisk hoste kan overbelaste lukkemuskelen i urinblæra, og derfor anbefales røykeslutt. For å forebygge ufrivillig vannlating anbefales regelmessig vannlating ved behov, særlig i forkant av situasjoner der man pleier å ha urinlekkasje. Medikamenter har vist liten effekt ved stressinkontinens. Vaginaltabletter med østrogen kan prøves. 

Urgeinkontinens er noe vanskeligere å behandle, men bekkenbunnstrening og elektrostimulering kan hjelpe. Her kan også blæretrening være hjelpsomt. Man forsøker da å gradvis øke tidsintervall mellom hver gang man later vannet. Medikamentell behandling har vist seg å være noe mer effektivt med urgeinkontinens, og disse medisinene virker ved at de hemmer muskelsammentrekninger i blæreveggen. Apoteket selger spesialtruser, lakenbeskyttelse og bleier til hjelp ved inkontinens. Ved overløpsinkontinens må grunnen til lammelse av urinblæra behandles dersom dette er mulig. 

Dersom nedfall/prolaps av livmor, urinblære eller endetarm er årsak til inkontinens, kan man behandles med kirurgi, der formålet er å gjenskape naturlig anatomiske forhold, slik at urinblæra får nødvendig støtte. 

Undersøkelse og diagnostikk

Inkontinens diagnostiseres ut fra symptomer.

Inkontinens diagnostiseres ut fra symptomer. Vanligvis tas en urinprøve for å utelukke infeksjon. En gynekologisk undersøkelse utføres for å avgjøre om inkontinens skyldes nedfall av livmor, urinblære eller endetarm, da dette kan være årsaken til inkontinens. Med mistanke om urgeinkontinens kan det være hjelpsomt for legen at pasienten fører en miksjonsliste i ett eller flere døgn, der man fører opp hvor mye væske man inntar og mengde urin i forhold til det.

Dersom diagnosen er usikker kan en urodynamisk undersøkelse utføres. Det går ut på å måle trykk og innhold i urinblæra i forhold til pasientens følelse av hvor full blæra er. Det gjøres ved at urinblæra gradvis fylles opp med saltvann via et kateter. 

Årsak

Inkontinens kan ha flere årsaker, avhengig av hva slags type inkontinens man har.

For at urinblæra skal fungere normalt, må muskelen i blæreveggen og muskelen som klemmer av urinrøret samarbeide. Normal vannlating skjer ved at muskelen i blæreveggen trekker seg sammen, mens muskelen rundt urinrøret slapper av. Stressinkontinens kommer ofte med økende alder. Ved økende alder går østrogenproduksjonen ned, noe som kan gjøre at bekkenbunnsmuskulaturen svekkes. Bekkenbunnsmuskulaturen fungerer som et støtteapparat rundt urinblære, livmor og endetarm. Når musklene svekkes, kan disse organene synke nedover. Når lukkemuskelen rundt urinrøret ikke lenger har den normale støtten den trenger for å fungere optimalt, kan man få urinlekkasje. Musklene kan også svekkes ved vaginale fødsler, og kvinner som har født vaginalt flere ganger har en økt risiko for å utvikle inkontinens. Økt trykk i buken kan også legge ekstra belastning på lukkemuskelen, noe som kan forårsakes av kronisk hoste eller overvekt.

Årsaken til urgeinkontinens er ikke kjent, men det antas å være en feil i nervesystemet. Det samme gjelder overløpsinkontinens. Musklene i urinblæra er nøye styrt av nervesystemet, og en svikt her kan gjøre urinblæra trekker seg sammen ufrivillig, selv om urinblæra er langt i fra full. Man kan da få ufrivillig vannlating, særlig dersom lukkemuskelen er noe svakere enn normalt. Vanndrivende medisiner øker urinproduksjonen, og kan gi problemer med å holde på urinen.

Prognose

Prognosen ved riktig behandling er god.

Ved riktig behandling sees som regel betydelig forbedring eller fullstendig normalisering av blærefunksjonen. 

Fakta om Inkontinens hos kvinner:

Inkontinens hos kvinner vil si at man har ufrivillig vannlating. Stressinkontinens er den vanligste typen. Da har man ufrivillig vannlating i små mengder når lukkemuskelen i urinblæra utsettes for økt belastning, som ved hosting, nysing, løping, hopping, latter eller tunge løft.

En annen type er urgeinkontinens. Det vil si plutselig og kraftig trang til vannlating selv om blæra ikke er full. Det skyldes akutt infeksjon i urinblære eller urinrør, eller sykdommer i nervesystemet. En tredje type er overløpsinkontinens, det vil si lekkasje når blæra er full.

De fleste former for inkontinens kan behandles. Ulike former for egentrening, medikamenter og operasjon er behandlingsformer som har vist seg vellykket.

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Sykdommer i nyrer og urinveier:

Forskjellige typer infeksjoner står for den største andelen av sykdomstilfellene i nyrer og urinveier. Nyresykdommer, steiner i urinveiene og ondartede svulster er andre, mer sjeldne tilstander. Hos eldre menn er forstørret prostata en hyppig årsak til vannlatningsplager. 

Sykdommer i urinveiene kan gi smerter i sidene, smerter ved vannlatingen, endret vannlatningsmønster og blod i urinen. Slapphet, blek hud og hevelser i kroppen kan være tegn på nyresykdom.  

 

Fakta om Kvinnesykdommer (gynekologi):

Kvinnesykdommer omfatter både godartede sykdommer og tilstander, og ondartede sykdommer. Friske kvinner oppfordres til å gjennomføre en gynekologisk undersøkelse hos fastlege eller gynekolog hvert tredje år, og oppfordres også til selv å undersøke brystene sine jevnlig. Klassiske symptomer ved underlivssykdommer er smerter, utflod og unormale blødninger, herunder blødning etter overgangsalderen.

Direktør/ansvarlig redaktør: Audun Giske

Redaktør: Monica Lid

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk