brystkreft

SJEKK BRYSTET SELV: 1 av 10 kvinner vil få brystkreft i løpet av livet. Om du er flink til å undersøke deg selv, er brystkreft lettere å oppdage. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox

Symptomer på brystkreft

Dette kan avsløre brystkreft

9 symptomer på brystkreft du oppdager selv.

Risikofaktorer:

Forskere vet ennå ikke hvorfor brystkreft oppstår. Men de vet ganske mye om hva som kan påvirke risikoen for å få krefttypen.

Faktorer som kan øke risikoen for brystkreft:

- tidlig første menstruasjon og sen overgangsalder, altså en lang menstruasjonsperiode

- å ikke føde barn

- å føde barn først etter fylte 35 år

- overvekt, særlig kombinert med stor høyde

- alkohol, risikoen øker med inntak

- tidligere strålebehandling mot brystkjertelen

- langvarig bruk av østrogentilskudd i forbindelse med overgangsalder

Faktorer som kan redusere risikoen for brystkreft:

- å føde sine første barn før fylte 25 år

- å føde flere barn

- å amme

- sunt kosthold

- regelmessig mosjon

Kilde: Helsedirektoratet

Hvert år får ca 2700 kvinner i Norge brystkreft. 1 av 10 kvinner vil få brystkreft i løpet av livet, og sykdommen er den hyppigst forekommende kreftformen hos kvinner i den vestlige verden.

Kvinner blir oppfordret til å undersøke seg selv for at en potensiell brystkreft lettere skal kunne oppdages på et tidlig stadium. Men hva er det du skal se etter når du undersøker deg selv? De fleste vet at kuler i brystet kan være et tegn, men visste du at kløe, eller inntrukket brystvorte også kan bety brystkreft?

Her er 9 tegn på brystkreft du kan oppdage selv:

1. Kuler i brystet

For at man skal kunne kjenne kulen i brystet, må den vanligvis være rundt 1 cm i diameter. Kuler som er mindre enn det, kan oppdages på ultralyd eller mammografi.

- Damer mellom 50 og 69 år blir innkalt til mammografi hvert annet år. Mange små kuler oppdages da. For kvinner under 50, er det vanlig at de kjenner en kul selv, sier Ellen Schlichting, seksjonsleder dr.med. for bryst- og endokrinkirurgi i Oslo universitetssykehus

I karakteristiske tilfeller er en kreftkul vel avgrenset og atskillig hardere enn det normale brystvevet, men kan også være bløt og diffust avgrenset mot normalvevet. Det skriver Schlichting i boken Brystkreft - en informasjonsbok.

Mange kuler i brystet kan være ufarlige. Men det er umulig å kjenne om det er en kreftkul eller en annen type kul du har i brystet.

- Ingen, ikke en gang vi som har undersøkt hundrevis av kuler, kan kjenne på en kul og si om den er god- eller ondartet. Kjenner du en ny kul, må den utredes, sier Schlichting.

2. Kuler under armene

- Kuler under armene, som forstørret lymfeknute, kan være et uttrykk for brystkreft med spredning, sier Schlichting.

Hun understreker at kuler under armene ikke må være kreft. Har man en infeksjon, eller bare en vanlig forkjølelse, kan man oppleve å bli øm eller hoven under armene. Hvis kulene ikke forsvinner med sykdommen, bør du dra til lege.

Ifølge Schlichting kan kuler under armene også være et tegn på en annen kreftform, for eksempel lymfom, som er kreft i lymfevevet.

3. Inntrukket brystvorte

Rundt fem prosent av kvinner med brystkreft får dette symptomet.

- Ofte trekker brystvorten seg litt tilbake om svulsten ligger rett under brystvorten, sier Schlichting.

4. Kløe

Kløe på brystet forekommer hos noen brystkreftpasienter, men er ikke et veldig vanlig symptom.

- Rundt fem prosent opplever eksemliknende forandringer rundt brystvortene, og det kan klø, bekrefter Schlichting.

5. Sårhet, rødhet og appelsinhud på brystet

Noen opplever at huden på brystet endrer seg og ser litt ut som appelsinhud. Det er ifølge Schlichting et tegn på at svulsten har kommet ganske langt.

- Man bør reagere på alle hudforandringer, sier hun.

6. Størrelsen og konturen på brystet endrer seg

Noen kvinner har bryster som ser ulike ut, og som har gjort det i mange år. Merker du derimot at det ene brystet begynner å se annerledes ut enn det andre, og at dette har skjedd i voksen alder, kan det være et tegn på brystkreft.

- Reager hvis det ene brystet plutselig begynner å skifte form. Et bryst med kreft kan bli både større og mindre enn det vanligvis er, sier Schlichting.

7. Væsking fra brystvorten

Ifølge Kreftforeningen er væsking fra brystvortene oftere et tegn på en godartet tilstand enn på brystkreft.

- Væsken kan være klar eller gul, melkeaktig, brun, gulgrønn eller tydelig blodtilblandet. Noen medikamenter kan også forårsake væsking fra brystvortene, skriver Kreftforeningen.no

- Oppdager du blod fra brystet, kan det være et tegn på brystkreft, sier Schlichting, selv om også hun understreker at væsking fra brystvortene oftest er helt ufarlig.

- En godartet svulst i melkegangene er den vanligste årsaken, sier hun.

8. Sår på huden som ikke vil gro

- Har du sår på huden som ikke vil gro, kan det være et tegn på en langtidskommet svulst, sier Schlichting.

9. Smerter i brystet

- Brystkreft kjennetegnes sjelden av smerter, men unntak kan være brystkreftsvulster som vokser raskt, skriver Kreftforeningen.

Schlichting beskriver smertene som typiske stingsmerter. Smerter eller følelse av spreng i brystene rett før menstruasjon er vanlig og sjelden et tegn på brystkreft.

Brystsmerter kan også være et tegn på hjerteinfarkt.

brystkreft

KUL I BRYSTET: For at man skal kunne kjenne kulen i brystet, må den vanligvis være rundt 1 cm i diameter. Kuler som er mindre enn det, kan oppdages på ultralyd eller mammografi. © ILLUSTRASJONSFOTO: Colourbox.com

Slik undersøker du deg

Schlichting anbefaler å undersøke seg selv rundt en gang i måneden.

- Gjør det når du dusjer, eller smører deg inn med bodylotion. Bruk smørebevegelser over, og rundt brystene, oppfordrer hun.

- Still deg også foran speilet med armene over hodet for å se om du ser noen forandringer fra måned til måned, sier Schlichting.

Har du store bryster kan det være bedre å utføre undersøkelsen liggende, siden brystet da er "flatere", og det dermed kan være lettere å kjenne kuler.

Ikke glem å kjenne godt etter høyt opp i armhulen, og ikke undersøk deg for ofte.

- Gjør du det for ofte, kan det være vanskeligere å oppdage endringer. Kvinner som menstruerer fremdeles bør vente en til to uker etter at blødningene startet. Det er fordi brystene i begynnelsen av menstruasjonen ofte er ømme og vanskelige å undersøke, skriver Schlichting i Brystkreft - en informasjonsbok.

Menn som får brystkreft

Tidligere har vi skrevet om Rune, som opplevde å få brystkreft da han var 47 år gammel. Rundt 14 norske menn rammes av brystkreft i året.

- Symptomene er like for menn som for kvinner, men kuler er ofte lettere å oppdage hos menn siden de har mindre bryst, sier Schlichting.

Hvordan forebygge brystkreft?

Det er noe du selv kan gjøre for å redusere risikoen for brystkreft.

- Ikke drikk for mye alkohol, vær fysisk aktiv og unngå overvekt, sier Schlichting.

Hun oppfordrer også kvinner til å være forsiktig med østrogen i overgangsalderen.

- Det bør bare brukes en kort periode, maks i et par år, sier hun.

Det å få barn tidlig er også en fordel, men får du barn først etter fylte 30 år, har det ingen beskyttende effekt.

Trykk her og følg Klikk Helse på Facebook

Meld deg på vårt nyhetsbrev og få ukentlige oppdateringer på epost

Les også:

Mulig eggstokkkreft var baby hos Aase (46)

Slik finner du din biologiske alder

8 tegn på at du har et helseproblem

Les flere artikler om brystkreft her

Helseleksikon: Brystkreft

Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.

Brystkreft

Brystkreft er den mest utbredte krefttypen blant kvinner. Statistikk viser at omlag én av fjorten kvinner blir rammet av denne kreftformen. Når sykdommen behandles, overlever omkring halvparten av alle brystkreftrammede kvinner i minst 10 år.

Årsaker

Kreft oppstår når cellene våre begynner å leve sitt eget liv, utenfor kroppens kontroll. Et bryst er et bryst fordi alle de millioner av celler som utgjør det (i form av hud, blodårer og muskler) fortsetter å gjøre jobben sin i kraft av å være hudceller, muskelceller osv.: De oppstår, modnes og dør på naturlig vis. Kreft oppstår idet en celle ikke lenger tar del i denne naturlige prosessen, men begynner å dele seg i det uendelige. Å finne ut hva som bidrar til å utløse en slik løsrivelse, er et sentralt spørsmål i all kreftforskning. Det er en rekke faktorer som gir økt risiko for at en kvinne skal utvikle brystkreft.

Arvelighet

Kvinner som har en mor eller søster som har utviklet brystkreft, er to til tre ganger mer utsatte enn andre kvinner. Det er imidlertid ikke ett enkelt gen som forårsaker brystkreft. Det ser snarere ut til at forekomsten av visse gener som styrer celleveksten samlet sett kan føre til kreft. Disse genene betegnes som oncogener eller tumorsuppressor-gener. Man kan enten være født med denne typen defekte gener eller de kan være resultatet av at gener pga. stråling har mutert. Kvinner som har en familiebakgrunn der noen har vært rammet av brystkreft, bør undersøkes årlig.

Hormoner

Å være kvinne er den største risikofaktoren ved brystkreft, for menn blir svært sjeldent rammet av denne formen for kreft. Man ser oftest at kvinnelige kjønnshormoner spiller en rolle når en kvinne rammes av brystkreft, men ikke bestandig. Jo lenger en kvinne er påvirket av kjønnshormonene, jo større sjanser har hun for å utvikle brystkreft. Kreftformen rammer sjelden kvinner under 30 år, men forekomsten øker blant kvinner som nærmer seg 40 år. Kvinner som får mensen i tidlig alder; som ikke har gjennomgått barnefødsler eller har få barn, eller som kommer sent i overgangsalderen, har økt risiko for å utvikle brystkreft. Årsaken er at disse forholdene innebærer at brystene til kvinnene i overnevnte ”kategorier” utsettes for østrogen lenger enn det som er tilfelle for andre kvinner.

Også hormonbehandling (HRT: hormone replacement therapy) øker brystkreftfaren noe. Risikoøkningen må imidlertid ses opp mot den beskyttende effekten hormonbehandling har mot hjertesykdom og osteoporose (benskjørhet). Hvorvidt p-piller bidrar til å øke brystkreftrisikoen, er omdiskutert. Undersøkelser kan tyde på at kvinner som begynner på p-pillen allerede i tenårene har en antydningsvis risikoøkning.

Miljø

Det er store nasjonale variasjoner når det kommer til forekomsten av brystkreft. Et eksempel på dette er at mens kreftformen er svært utbredt i Storbritannia og USA, forekommer den – uvisst av hvilken grunn – sjelden i Japan. For Norges del påvises det omlag 2700 nye tilfeller hvert år.

Symptomer

De fleste kvinner med brystkreft får påvist sykdommen i forbindelse med at det oppdages en kul i brystet. Av denne grunn bør man undersøke brystene regelmessig; det beste tidspunktet er midt mellom to menstruasjoner. Det er viktig at kvinner gjør seg kjent med brystene sine, slik at de kan oppdage eventuelle uregelmessigheter så tidlig som overhodet mulig.

Det er imidlertid vanlig å ha kuler i brystet, og det er bare omlag én av ti som er ondartede (ennå færre hos kvinner under 30 år). Normalt brystkjertelvev føles fast og litt uregelmessig. En kul føles også fast, men noe hardere, og man kjenner at den skiller seg ut fra resten av brystvevet. De fleste kuler er godartete utvekster i det melkeutsondrende kjertelvevet i brystet, men noen ganger oppdager man også at en kul i realiteten er en cyste. Brystsmerter er vanligvis ikke forbundet med fare, med mindre smertene er lokalisert til en kul i brystet.

Væsking fra en brystknopp

Man bør alltid oppsøke lege hvis en brystknopp utskiller væske, og i aller høyeste grad hvis væsken er blodig.

Videre utredninger

I Norge har vi et mammografiprogram, som er et offentlig tilbud om røntgenundersøkelse av brystene til kvinner mellom 50 og 69 år, som er den mest utsatte aldersgruppen. Ved å gjennomgå en slik undersøkelse kan man få avklart hvorvidt en eventuell kul er godartet eller ondartet. Vitenskapelige studier har vist at risikoen for å dø av brystkreft reduseres med om lag 30 prosent blant kvinner i alderen 50-69 år som inviteres til mammografi-masseundersøkelse. En biopsi (vevsprøve) er et annet alternativ.

Oppdages det en kul, må den noen ganger fjernes i sin helhet og analyseres, før man kan avgjøre om den er godartet eller ondartet.

Behandling

Målet med enhver form for behandling av brystkreft er å få bukt med selve kreften og å oppspore og behandle eventuell spredning (metastaser/sekundærtumorer) til benmassen, leveren eller hjernen. Før behandling iverksettes er det helt avgjørende at man har klarhet om – og eventuelt hvor – det finnes metastaser. Første ledd i utredningen vil være å undersøke leveren og armhulene, men det er bare store metastaser som kan oppdages på denne måten. Små metastaser som ikke gir symptomer, oppdages bare i forlengelsen av undersøkelser av benmassen og CT-(computertomografi)undersøkelser av leveren, lunger og hjernen.

Når sykdom er lokalisert, fjernes både den ondartete kulen og eventuelle affiserte kjertler i armhulen. Etter at såret har grodd, vil man få tilbud om strålebehandling, slik at man får bukt med eventuelle gjenværende kreftceller.

Hormonbehandling

Man tilbys hormonbehandling, f.eks. i form av preparatet tamoxifen, hvis brystkreften har spredd seg. Tamoxifren brukes imidlertid ofte også ved lokal sykdom, og kan tas over flere år. Dette er et østrogenhemmende preparat som gis mye av æren for at overlevelsesgraden ved brystkreft har økt de siste ti årene. En liknende effekt oppnås hvis man får fjernet eggstokkene, et inngrep som umiddelbart bidrar til å redusere kroppens østrogenverdier. Det finnes også preparater som egner seg for kvinner som er ferdig med overgangsalderen, bla. anastrazol. I hvilken grad svulster responderer på østrogen, og om det har noe for seg å iverksette østrogenbehandling, finner man ut ved å analysere dem.

Kjemoterapi

Tidligere var det bare kvinner som hadde fått påvist oppbluss av kreftsykdommen etter å ha blitt operert, som ble tilbudt kjemoterapi. Nå er det imidlertid gode holdepunkter for at også pasienter som blir operert for første gang kan ha god effekt av denne behandlingsformen. Undersøkelser fra USA tyder på at tidlig kjemoterapi gir økt håp om å overleve med sykdommen. Behandlingen innebærer at man får medisiner (f.eks. methotrexat eller cyclofosfamid) med én til to ukers mellomrom. I tillegg kan medisiner som inneholder steroider bidra til å krympe metastaser og redusere sjansene for potensielle skader i f.eks. hjernen.

Forebygging

Noen få kvinner har såpass mange kvinner i familien som har blitt rammet av brystkreft, at mulighetene for at de selv skal pådra seg sykdommen er svært store. Enkelte ganger vil en samlet vurdering føre til at disse kvinnene blir rådet til å gå til det ekstreme skrittet å få fjernet begge brystene.

Kommentarer:

Trude Susegg Redaktør Helse

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar og hjelper oss å bli bedre!

Treningsvideoer

Hemmeligheten bak en fin rumpe er både rask og gratis

Du er i gang på ett minutt hvis du ser...

Se video

Slik blir rumpa sterk og strøken

Still deg opp på alle fire.

Se video

Tråkk deg til stram rumpe

Bruk kjøkkenkrakken og sett i gang.

Se video

Utfall gir struttende lår og rumpe

Lår og rumpe får kjørt seg...

Se video

Rumpa du drømmer om

Slik får du den i sommer.

Se video

Enkel øvelse med ullsokker på hendene

Skliøvelsen som styrker mage og rygg.

Se video

Øvelsen som gir en snerten rumpe

Øvelsen er effektiv for både...

Se video

På forsiden av Kreft

KVINNESYKDOMMER: Heldigvis er det mye du kan gjøre selv for å forebygge de mest alvorlige kvinnesykdommene.=

Kvinner merker ikke sykdommen slik menn gjør

En av de mest alvorlige folkesykdommene kan ha skjulte tegn.

Mest leste saker på klikk.no

artikkel bilde

- Flere ganger var jeg dritings med ansvar for et sovende småbarn

«Linda» gikk fra å se på seg selv om en livsnyter til å innse at hun var en alkoholiker.

artikkel bilde

Hørt om stearin-trikset?

Enkelt og genialt!

henter innhold

Tjenester fra klikk.no

Denne siden er en del av Klikk.no

Redaktør Helse:

  • Leder digitale medier:

    Tore A. Godager

  • Redaktør (konst.):

    Andreas H. Carlsen

  • Ansvarlig redaktør:

    Elisabeth Lund-Andersen

  • Kontakt oss:

    Klikk her

Mest leste på Kreft

Hjertene skaper forvirring på Facebook

Hva betyr det egentlig?

Brystvorten kan avsløre kreft

På dette bildet ser du to ulike symptomer på brystkreft. Vet du hvilke?

Sjekk om du har hudkreft

Eksemliknende hud, kuler og voksende føflekker kan være tegn på hudkreft.