Overvekt

Obesity

Sist oppdatert 06.07.2015

Overvekt vil si at man har for mye kroppsmasse i form av fett.

Overvekt vil si at man har for mye kroppsmasse i form av fett. Hovedgrunnen til dette vil hos de fleste være kosthold, der inntak av energi i form av mat er for høyt i forhold til behov, og overskuddet lagres som fett. Overvekt kan deles inn i flere grader, og til det brukes kroppsmasseindeks (KMI) eller på engelsk Body Mass Index (BMI). Det regnes ut ved å ta vekten sin delt på høyde ganger to. En KMI over 25 regnes som overvekt, mens over 30 regnes som fedme. Et annet mål som brukes, er midjemål. Økt midjemål gjenspeiler fett lagret rundt indre organer, og sier noe om risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Midjemål over 88 cm for kvinner og 102 cm for menn gir økt risiko for helseproblemer.

Overvekt er forbundet med en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes mellitus type 2, gallestein, nyresykdom, urinsyregikt og fettlever. Er rekke former for kreft har også økt risiko ved overvekt, særlig tykktarmskreft, brystkreft, spiserørskreft, livmorkreft, eggstokkreft, nyrekreft og bukspyttkjertelkreft. Overvekt kan også gi hormonsforstyrrelser som kan gjøre det vanskelig å bli gravid.

Symptomer

Symptomer ved overvekt henger sammen med den belastningen økt kroppsfett gir.

Symptomer ved overvekt henger sammen med at økt kroppsfett medfører en økt belastning på kroppen. Gjøremål blir tyngre, og overvekten kan sette begrensninger for hvilke aktiviteter som kan gjennomføres, og selv hverdagslige aktiviteter kan gjøre at man blir tungpustet. Nedsatt energi er et vanlig symptom, og kommer ofte av en kombinasjon av stillesittende livsstil og søvnapné.

Søvnapné innebærer at en får korte perioder der man slutter å puste mens man sover. Det går ut over søvnkvaliteten. Grunnen til at man slutter å puste, er sannsynligvis at en stor mage presser på pustemuskelen, samtidig som overvektige har mer fett under tungen og i svelget, som kan gjøre det vanskelig for luft å passere.

Tung kroppsvekt kan belaste rygg og knær og gi muskel- og leddplager. Flere overvektige sliter også med psykiske plager på grunn av kroppsbildet sitt.

Behandling og forebygging

Livsstilsendring er viktigste behandling av overvekt.

Vektreduksjon ved innføring av sunne spisevaner og daglig fysisk aktvitet er viktigste behandling av overvekt. Hovedpoenget er å balansere energiinntak i forhold til energibehov. Kontrollert vektnedgang over lengre tid er det beste for å klare å opprettholde en stabil kroppsvekt på sikt. Mange slankemidler man kjøper på internett eller i utlandet, inneholder stoffer som hindrer tarmen i å ta opp vann, og man mister vekt i form av vann og ikke fett. Det kan på sikt forstyrre væskebalansen i kroppen. Andre virker ved å hindre tarmen i å ta opp viktige næringsstoffer, og man ender opp med feilernæring. 

Orlistat er det eneste medikamentet som brukes mot overvekt i Norge, og det virker ved at det hemmer tarmen i å ta opp fettsyrer. Orlistat går ikke inn under vanlig behandling av overvekt, og vurderes kun til dem med alvorlig fedme. Studier viser at medisinen alene ikke gir gode resultater, og at livsstilsendring er det mest effektive. Kirurgisk behandling vurderes til dem med ekstrem fedme. Den vanligste metoden brukt i Norge går ut på å minske volumet i magesekken, ved å feste deler av tynntarmen direkte på den øverste delen av magesekken

Undersøkelse og diagnostikk

Kroppsmasseindeks er den viktigste indikatoren på at en person har for mye kroppsfett, men dette kan ikke brukes alene.

Kroppsmasseindeks er den viktigste indikatoren på at en person har for mye kroppsfett. Men å diagnosere overvekt kun på bakgrunn av KMI er utilstrekkelig, da for eksempel en person som trener og har mye muskelmasse, vil ha en høyere KMI enn normalt, og vil per definisjon da være overvektig. Samme problemet vil være hos de som slanker seg, da KMI vil forandres lite fordi kroppsmassen som tidligere var fett erstattes med muskler. Per definisjon er en KMI på 18-25 normalt, over 25 er overvekt, over 30 er fedme grad en, over 35 er fedme grad to, og over 40 er fedme grad tre. Man bruker i tillegg midjemål, da det sier noe om risiko for hjerte- og karsykdommer. For høyt midjemål vil si mer enn 88 cm hos kvinner og mer en 102 cm hos menn. 

For å sjekke risiko for hjerte- og karsykdommer tar man også blodprøver for å sjekke kolesterol og blodsukker. Blodtrykk bør måles regelmessig og bør behandles dersom det er for høyt. Stoffskiftet sjekkes hos dem der man mistenker at lavt stoffskifte kan være grunnen til overvekt, særlig hos dem med lavt stoffskifte i familien eller hos dem med andre typiske symptomer på dette.  

Årsak

Overvekt henger i stor grad sammen med livsstil og kosthold.

Overvekt skyldes i stor grad livsstil og spisevaner. Et energiinntak som er større enn behovet, vil gi et overskudd av energi som lagres som fett. Gener spiller også en stor rolle, og noen vil ha større sjanse for å bli overvektige ved dårlige spisevaner enn andre. Visse sykdommer som polycystisk ovariesyndrom (PCOS) og metabolsk syndrom gir økt risiko for overvekt, og dette er i stor grad på grunn av hormonforandringer disse medfører. Tidligere spiseforstyrrelser hos kvinner kan være en risikofaktor for å senere utvikle overvekt. Medikamenter som kortison, antidepressiva, antiepileptika, og medisiner brukt mot psykoser og vrangforestillinger kan ha vektøkning som bivirkning. 

Hypofysen i hjernen spiller en stor rolle i reguleringen av sultfølelse, og flere hormoner er innvolvert. Hos personer med mye fettvev sees høyere verdier av leptin som egentlig er et appetittnedsettende hormon. Men overvektige er gjerne lite sensitive for dette hormonet, som fører til nedsatt metthetsfølelse og økt sultfølelse. Fettvev produserer også en rekke stoffer som starter betennelsesreaksjoner i kroppen. Det er sannsynligvis en av grunnene til at overvektige har en høyere forekomst av betennelsessykdommer som for eksempel urinsyregikt enn normalvektige. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen produseres også (blant annet) i fettvev, og er grunnen til at overvektige menn kan ha bryster.

Overvekt blir lett en ond sirkel. Stor kroppsmasse kan gjøre det slitsomt å være i fysisk aktivitet, og man har mindre energi. Spiser man mye mat for å få mer energi, må kroppen produsere mer insulin for å klare å ta opp næringen. Insulin produseres i bukspyttkjertelen når man spiser, og størst produksjon skjer når man spiser raske karbohydrater. Når cellene i de forskjellige organene i kroppen hele tiden blir utsatt for store mengder insulin, begynner de å reagere mindre, og til slutt tas svært lite næring opp i vevet/organene som trenger energi, næringen lagres som fett i stedet. På denne måten får kroppen mindre nytte av maten man spiser, og mer fett lagres på kroppen. 

Prognose

Prognosen avhenger av om den overvektige klarer å oppnå en sunn kroppsvekt.

Prognosen ved overvekt avhenger av om den overvektige klarer å normalisere kroppsvekten. Det skyldes at overvektige har en mye høyere forekomst av livsstilssykdommer og visse krefttyper enn normalvektige. Overvekt over lengre tid kan allerede ha hatt uheldige virkninger på de fleste organsystemer i kroppen. Studier viser at problemet med vektnedgang hos overvektige er å holde oppnådd vekt, og videre helse avhenger i stor grad av dette. Moderat overvekt har ikke vist å ha stor betydning for helsen så lenge man er i fysisk god form. 

Fakta om Overvekt:

Overvekt vil si at man har for mye kroppsmasse i form av fett. Hovedgrunnen til det er for høyt inntak energi i form av mat i forhold til mengden energi man trenger. Overskuddet av energi lagres som fett.

Overvekt defineres som en BMI over 25. BMI over 30 er definert som fedme. Fedme deles i tre nivåer. BMI 30-34 er nivå 1, 35-39 er nivå 2 og BMI over 40 er nivå 3. Overvekt defineres også som midjemål over 88 cm for kvinner og 102 cm for menn.

Overvekt er forbundet med en høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes mellitus type 2, gallestein, nyresykdom, urinsyregikt og fettlever. Er rekke former for kreft har også økt risiko ved overvekt, særlig tykktarmskreft, brystkreft, spiserørskreft, livmorkreft, eggstokkreft, nyrekreft og bukspyttkjertelkreft. Overvekt kan også gi hormonsforstyrrelser som kan gjøre det vanskelig å bli gravid

Skrevet av Medisinstudent med legelisens

Kristin Tånes

Skrevet av Allmennlege

Kjell Vaage

Diskuter i Doktoronline forumet

Fakta om Overvekt og fedme:

Overvekt skyldes for høyt inntak av energi gjennom maten i forhold til kroppens samlede forbruk av energi. Overskuddet av energi lagres i kroppen som fett. Overvekt defineres som KMI (BMI på engelsk) over 25. KMI over 30 betegnes som fedme grad I, over 35 som fedme grad II, og over 40 som fedme grad III.

Overvekt og fedme disponerer for en rekke sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, noen kreftformer, diabetes type 2 og gallesten. Men det har også vist seg at en lett grad av overvekt beskytter mot en rekke akutte sydkommer når man først har blitt syk.

Overvekt og fedme skyldes både livsstil og arv.

Fakta om Hormonsykdommer:

Sykdom i hormonsystemet kan gi en rekke forskjellige symptomer avhengig av hvilket hormonproduserende organ som er rammet. Endring av kroppsvekt, humør, matlyst, menstruasjon, hud og behåring er eksempler på symptomer man kan få ved forskjellige typer hormonforstyrrelser. Slapphet og tretthet forekommer hyppig ved hormonforstyrrelser. To av de vanligste hormonsykdommene er stoffskiftesykdom og diabetes.

Hormoner er kjemiske budbringerstoffer i kroppen. De overbringer informasjon mellom hjernen og resten av kroppen, og fra en del av kroppen til en annen. Hormoner styrer viktige funksjoner som alt fra blodsukkernivå og blodtrykk til svangerskapsforløp.

Noen hormonelle forstyrrelser krever livslang behandling med medikamenter og er således en kronisk tilstand. Dette gjelder for eksempel for diabetes type I. Andre hormonsykdommer kan kureres med medikamenter eller kirurgi, mens enkelte tilstander ikke krever noen form for behandling.

Direktør/ansvarlig redaktør: Elisabeth Lund-Andersen

Redaktør: Trude Susegg

Utgiver: Egmont Publishing AS

Personvern og cookies Adresse: Nydalsveien 12, 0441 Oslo Telefon sentralbord: 22 77 20 00 Kundeservice

Klikk.no arbeider etter Vær varsom-plakatens retningslinjer for god presseskikk