Kirker og arkitektur
Kirkebyggene som gjør deg religiøs
Fra en skisse på en busstur til Bergen, steg Geilo kirke frem.
De fleste av oss forbinder et kirkebygg med en klassisk, avlang konstruksjon med et langskip og et kor helt fremme. Alt plassert i en øst vest retning, og med et kirkespir som streber opp mot himmelen. Flere, moderne kirkebygg er utformet på en helt annen måte. Og Geilo kirke er en av dem som fremstår som et av de mest tydelige eksemplene på den nye måten å tenke kirkebygg på.
- Det er mange som mener at geometri er det guddommeliges språk, uttaler sivilarkitekt Jorunn Westad Brusletto i W&B Arkitekter AS til klikk.no.
Når de tegnet Geilo kirke tok de utgangspunkt i idéen om møtet mellom himmel og jord, Gud og menneske.
Skulpturrelle former
Det er bygget en god del kirkebygg på 2000-tallet, blant annet som følge av kirkebrannene på 1990-tallet. Noen har fått en tradisjonell utforming, plassert der den gamle kirken sto og og med innslag av lokal byggeskikk.
Mange av de nye kirkebyggene er imidlertid formet over en friere komposisjon, med mer eller mindre skulpturelt preg.
"En ny og spennende tendens er et tettere samarbeid mellom arkitekt og kunstner, slik at bygningsstrukturen og kunsten smelter sammen til et integrert hele", skrives det blant annet på kirkebyggdatabasen, kirkesok.no.
Livssynsnøytrale rom
Den skrå kjegleformen som ender i tårnet er ment som en hyllest til tanken om at geometri er det gudommeliges språk, og hele vertikaliteten bidrar til å trekke blikket oppover.
- Det vifteformede taket som snor seg oppover i en spiralbevegelse virker verken som en kuppel eller en hvelving, men heller som en bevegelse som åpner opp mot himmelen, forteller Westad Brusletto.
Ifølge Westad Brusletto var det et klart mål for Hol Kirkelige Fellesråd som oppdragsgiver at kirken skulle være et kulturelt møtested.
- Det innebar at rommene, unntatt kirkerommet skulle være livssynsnøytrale. I utformingen var det derfor viktig å skape gode rom for publikum og ansatte, forklarer hun.
Kirken er bygget opp omkring et stålskjelett, som møtes i en spiss 100 meter over bakken. Dette skjelettet er supplert med søyler av limtre og kledd med stående panel av malmfuru. Dette i kontrast til det liggende panelet på bygget for øvrig.
Universell utforming og miljøriktig prosjektering har stått sentralt i utformingen av prosjektet. Det har blitt brukt fornybare ressurser der det er mulig, og materialer som krever minst mulig overflatebehandling. Derfor har bygget blant annet vannbåren varme som skal tilknyttes et nærvarmeanlegg.
Levende bruk av kirkerommet
Vardåsen kirke i Asker utenfor Oslo sto ferdig i 2004, er bygget i mur og ble samme året tildelt arkitekturprisen Betongtavlen.
Fremfor en strengt sentralisert utforming ønsket arkitektene å gi kirken et friere formuttrykk.
- Dette ble gjort for å skape en mer levende bruk av kirken, sier sivilarkitekt Terje Grønmo i arkitektkontoret med samme navn.
Kontoret la arbeid i redusere virkemidlene og kontrastene til fordel for ro og helhetlig sammenheng.
- Bygningens dominerende og fremste symbolbærende element er klokketårnet samt en buet frontvegg med dype lysnisjer som reflekterer alterets posisjon, utdyper Grønmo.
En meget sentral del av det arkitektoniske uttryket er et lysinnfall som skaper variasjon i hvordan interiør og form oppfattes.
Kirkebyggets hovedmateriale er lyst gråhvit murverk i tegl i kombinasjon med lys innfarget betong som bærende konstruksjon.
I kirken er det også integrert en barnehage og sammen med en nærliggende skole utgjør kirken et lokalmiljøsenter.
Sted for kontemplasjon
Vestfossen kirke ble bygget i 2010 og man ville at den skulle være en arbeidskirke. Den ligger ute på en slette like syd for Vestfossen og er et tydelig landemerke. Byggematerialet er tegelsten, og den er tegnet av Arkitektkompaniet.
- Bygningens plassering i landskapet, klokketårnet og kirkerommets høye, runde tak er et svar på ønsket om at den skulle være et landemerke. Lokaliseringen er også et svar på kirken midt i hverdagen, med mulighet til kontemplasjon, forklarer sivilarkitekt Bjarte Ågedal til klikk.no.
Kirkerommet i Vestfossen kirke er gitt en sirkulær form, fordi man ønsket at det skulle innby til fellesskap og samling om det sentrale. Derfor er også sitteplassene flyttbare, og kan grupperes etter ønske og behov.
Taket holdes oppe av 12 frittstående søyler som er eksponert og løsrevet fra den øvrige bygningsmassen.
- Søylene symboliserer de tolv apostlene, og utgjør de faste, uforanderlige elementene i rommet. I tillegg gir de massive murveggene og takets runde rommet et tidløst uttrykk, et sted for kontemplasjon, stillhet, fordypelse og samvær, utdyper Ågedal, som forteller at kirken er planlagt og prosjektert med ambisjoner om et høyt kvalitativt nivå både når det gjelder utforming og utførelse. Det ble derfor lagt meget stor vekt på estetikk og teknisk gode løsninger.
Høyt klokketårn som landskapsmarkør
Sælen kirke utenfor Bergen ble ferdigstilt i 2001 og tegnet av Arkitektkontoret Lille Frøen. Kirken er bygget i mur.
Ved utformingen av kirken måtte de ta hensyn til dens plassering rett ved en større idrettsplass.
- Vår ide for plasseringen av kirkebygget var derfor å bruke bygningen til å danne et skjermet uterom mot syd. Sammen med den vakre skogkledde knausen mot øst og høydedraget mot sydvest ble det skapt en solrik og klimatisk skjermet adkomst som kunne romme en kirkebakke foran hovedadkomsten, forklarer sivilarkitekt Nikolai Alfsen til klikk.no.
Arkitektene ønsket å skape en prosesjonskirke med et høyreist kirkeskip med langkirkepreg.
- Dette løste vi ved å konstruere et avlangt og høyt hovedskip med et lavere sideskip mot syd, utdyper Alfsen.
Og for å plassere kirken tydelig i landskapet ble den gitt et høytragende klokketårn.
- Tårnet ble utformet så høyt som mulig, slik at det inngår i en fjernvirkning fra hovedveien.
Naturlig nok er det kirkerommet som er kirkens sentrale rom, og dette har arkitekten også lagt vekt på ved størrelse, utforming og detaljering.
- Dette understrekes også ved at den kunstneriske utsmykkingen er konsentrert til alterveggen, som i sin helhet er murt i koppstein. Søren Ubisch har skapt en vakker og foredlet fondvegg ved hjelp av innmurte glasserte koppstein og glassprismer, forteller Alfsen.
Knappe ressurser ga arkitektonisk frihet
Mortensrud kirke i Oslo hører til en av de mest omtalte og portretterte kirkene i landet. Den ble ferdigstilt i 2002. Dens fasademessige hovedelementer er glass og skifersten, med et delvis fristilt klokketårn i tre i bygningskroppens ene hjørne.
Kirken er forsiktig plassert inne mellom furutrær og oppe på en liten kolle av fjell. Dette er gjort uten bruk av dynamitt, bare ved å skrape bort jordlaget.
- På denne måten mener vi opplevelsen av kirken har fått en ekstra dimensjon, forklarer Jan Olav Jensen til klikk.no. Han er arkitekturprofessor ved Arkitekthøgskolen og daglig leder av Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS, som tegnet kirken.
Kirkens skjelett er formet av en stålstruktur med en steinmur som bærer taket. Muren er bygget uten mørtel, noe som gjør at lyset slipper inn i kirkerommet. Utenpå steinmuren er det plassert en glassfasade.
Mortensrud kirke vokste frem av en situasjon hvor det var mange oppfatninger og meninger om utformingen, men hvor topografien og beliggenheten likevel ble et samlende element.
- I et prosjekt med svært mange viljer og ønsker har det vært en hjelp å ha et komplekst landskap og vanskelig topografi å forholde seg til, fordi det har fokusert kreftene og samlet viljene, utdyper Jensen.
Byggets budsjett var meget stramt, og ifølge arkitektene er kvadratmeterprisen tilsvarende den for sosialboliger i Oslo.
- For å skape denne kirken, forstod vi at vi måtte bruke alle muligheter vi kunen komme på for mest mulig ut av de knappe midlene, forklarer Jensen.
- Men ganske overraskende oppdaget vi gang på gang at denne knappheten ga oss en langt større arkitektonisk frihet.
Landskapet ga inspirasjonen
Frøyland og Orstad kirke ble ferdigstilt i 2008, og er ifølge arkitektur.no den første universelt utformede kirken i Norge. Kirken ligger i Klepp kommune og er tegnet av Link Arkitektur.
"Ved oppstarten av dette prosjektet ble det fattet et viktig vedtak i Time kommunestyre: "Kyrkja skal byggjast i tråd med prinsippa om universell utforming. Folk skal kunna gå altergang, døypa barn, gifta og konfir- mera seg, jamvel om dei er orienterings- eller bevegelseshemma, og det utan særlege tiltak for dei", skriver arkitektur.no om prinsippet om universell utforming.
Arkitektene hentet sin inspirasjon fra landskapet utenfor.
- Kirken er en del av landskapet. Inngravet i terrenget, og taket fremstår som en forlengelse av landskapet, forteller prosjektlederen for bygget, sivilarkitekt René de Groot, til klikk.no.
- Kirkerommet er også utformet som et landskap. Gulvet terrasseres og kantene vokser opp som et trappelandskap. Gulvets stramhet står i kontrast til himlingen som fremstår som en bølgende himmel. En kommer helt nær den ved ankomsten, mens den strekker seg dramatisk oppover videre innover i kirken .
Ifølge arkitektur.no er Frøyland og Ortsad kirke en klassiks allbrukskirke. "I tilegg til ordinære gudstjenester, brukes kirkebygget til konserter, kafé, bryllup og andre sammenkomster", skriver de.
- Uteområdet er utformet som et aktivitetslandskap, og uteamfiet vil kunne være et aktivt rom i store deler av året til ulike arrangement. I tillegg er det tilrettelagt for sportsaktiviteter og lek, utdyper de Groot, som forteller at de bevisst har jobbet med lysinnfallet.
- Ved altertavlen og bønnerommet er veggen forskjøvet ut forbi hovedveggen. Dermed ledes sidelys inn fra en verden utenfor på steder med høy sakral tilstedeværelse. Utefra var ønsket at lysutfallet skulle beskrive kirkens form.
Til tross for sin utradisjonelle form, ønsket arkitektene at kirken skulle stå frem med relasjoner til tradisjonelle kirkebygg.
- Atkomsten til kirken skjer via en stram øst vest akse som leder folk på en god og verdig måte fra parkeringsanlegget og inn i kirken, og som i gamle kirker går en gjennom tårnet på veien inn. Aksen føres videre gjennom et slags kirketorg inn i det store sentrale kirkerom.
"Kirken preges av at de prosjekterende og kunstnerne har fått anledning til å lage skreddersydde, integrerte løsninger tilpasset det konkrete bygget og de individuelle brukeres behov", beskriver arkitektur.no.
Respekt for tomtens kvaliteter
Landets nyeste kirke finner man på Bøler i Oslo. Bøler nye kirke ble vigslet i 2011 av biskop Ole Kristian Kvarme. Den er rektangulær i sin form og tegnet av Hansen & Bjørndal arkitekter.
Kirken strekker seg på tvers av det fallende terrenget og plasserer ifølge arkitektene de viktigste funksjonene enten på et opphøyd platå, på eksisterende terreng eller delvis nedgravd i terrenget.
Utkastet til kirken var i sin tid vinnerbidraget til en internasjonalt utlyst konkurranse, og juryen uttalte blant annet følgende: "Forslaget respekterer tomtens kvaliteter og utnytter terrengets fallende karakter ved delvis å grave seg ned. Prosjektet viser god stedforståelse og respekt for Bølers skala".
Ifølge sivilarkitekt Jostein Bjørndal er de store og viktige rommene gitt frie rammer vertikalt og er tekket med kobber.
- Salene er sammenbundet med en prosesjonsakse som også gir en visuell sammenbinding når alle dørene åpnes. Mens sidefløyene, som rammer inn og binder anlegget sammen, inneholder administrasjon og støttefunksjoner, og er utført i tegl.
I underetasjen ligger barnehage, ungdomsklubb og tekniske rom.
Kirkens sidevegger er utført i glass der rommet ikke begrenses av teglvegg. På innvendig side i kirkesalen er det montert lameller i tre. Disse skal hindre blending fra sollys, regulere daglys samt sikre gode akustiske forhold.
- Vegetasjonen skimtes og danner et bakteppe hvor de ulike årstidene skaper variasjon. I enden av prosesjonsaksen er det tilrettelagt med opphøyd podium for alterbord og lesepult. Det skrå gulvet som fremkommer av hovedformen danner en naturlig stigning for kor.
Thomas Hestvold, Barbro Raen Thommassen og Benedikte Wedseth står for den kunstneriske utsmykkingen av kirken, mens Lars Hole har i samarbeid med arkitekten designet møblene i kirkesalen.
- Anlegget består av en base som løfter kirkerommet og som skjærer seg inn i terreng, mens sidefløyene er utført i bærende teglverk, forklarer Bjørndal.
Les også:
Er dette verdens kuleste kirke
I kirken fant de et hjem som var unikt, romslig og komfortabelt
Bygde huset inn i en gammel kirke
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 18/05 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.