Ut mot rykter: – Falske bilder

Bybanen durer dovent forbi. Gresset langs Lille Lungegårdsvannet er akkurat så irrgrønt som det bare kan bli på denne siden av fjellet – og Bergen har i sin nåde skjenket oss sol denne mandagsformiddagen.

Et ganske sjeldent skue som midlertidig gjør de drøye 200 regndagene ellers i året til ren vandrehistorie.

– Bergen er spesielt vakker på dager som dette. Det skjer alltid så mye her i byen, og vi har et veldig rikt kulturliv. Men så er jeg også bergenser, da, ler Erna Solberg (65) med hjertevarm partiskhet.

Se video: Dette er det beste rådet Lilli Bendriss noen gang har fått

Hun har slått seg ned på gresset i en strikket sjøgrønn blazer og en flott sommerkjole med blomstermotiv, og ser ut som akkurat det hun er denne formiddagen: en dame på ferie.

Erna Solberg går nemlig inn i sin første sommerferie på 22 år uten partiledervervet som permanent skulderbelastning. Det merkes. Skuldrene sitter lavere.

Stemmebåndet er ikke lenger innstilt på beredskap. Og for første gang siden 2004 kan hun åpne øynene om morgenen uten å ha en forberedt mening om alt fra statsbudsjettet til været i Finnmark.

– Etter 22 år føles det godt å ikke lenger stå i første rekke og snakke om alt som skjer. Jeg kommer ikke til å savne å kommentere enda en meningsmåling. Det er litt som å kommentere formen til en sportsutøver før sesongen starter.

Hun slipper ut en liten latter.

– Så tenkte jeg vel egentlig at nå ville jeg endelig få litt bedre tid fremover, men …

Men. Det lille ordet henger i sommerluften like tungt som en vestlandssky i oktober.

Full kalender

For tom er så definitivt ikke timeplanen. Selv om Erna i teorien skulle trappe ned, er det mye som tyder på at kroppen – eller kanskje kalenderen – ikke fikk meldingen.

– Jeg sa litt for mye ja i begynnelsen, til både foredrag og ulike arrangementer. Så det har egentlig endt med at jeg ikke har hatt så god tid. Jeg har også sagt ja til reiser for utenrikskomiteen, som jeg normalt ikke ville tatt da jeg var partileder. Siden februar har jeg vært i Japan, Sør-Korea og Kamerun. Og så var jeg 17. mai-gjest i Seattle, ramser hun opp, nesten litt overrasket over omfanget.

I dag sitter hun i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. 

– Og så skriver jeg på bok. Det tar også litt tid.

Med andre ord: arbeidskapasiteten er uendret. Erna er et overskuddsmenneske av rang, og det er fortsatt en superkraft hun ikke er villig til å legge fra seg.

B-menneske

Noe endelig punktum er på ingen måte i sikte for 65-åringen – hun har dessuten nylig takket ja til vervet som styreleder for «Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria».

Likevel. Noe har utvilsomt endret seg. Og det er spesielt én ting hun setter særlig stor pris på. 

– Jeg har fått mye roligere morgener, og det passer bra for meg som er et B-menneske. Jeg liker heller å være oppe litt om kvelden, og jobbe utover ettermiddagen. Nå må jeg ikke opp til morgenmøte hver dag, og jeg unner meg et kvarter lenger i senga enn tidligere.

– Et helt kvarter?

– He-he, ja. Men jeg sover alltid mye når jeg har fri, særlig i helgene. Gjennomsnittssøvnen min har utvilsomt økt. Nyttårsforsettet mitt om å sove litt mer – det er omsider innfridd.

Litt dårlig samvittighet

Og så har hun fått helgene tilbake. De siste ukene har hun tilbrakt tre helger på rad med gamle venninner.

– Vi har gitt hverandre opplevelser i 60- og 70-årsgaver, og nå var det på tide å ta dem ut. Det har vært kulturelle innslag, god mat og vin, og en Portugal-tur – til forkleinelse for Sindre. Nå må jeg ta meg litt av ham fremover, ler hun.

Og i sommer tar hun seg helt fri. Det vil si – bortsett fra boken som ikke skriver seg selv.

Planen er å bruke sommeren i Norge og ta alle de halvglemte «dere må komme på besøk»-invitasjonene på alvor.

– Vi skal derfor reise fra hytte til hytte. Så får vi håpe invitasjonene fortsatt står ved lag.

Drømmesommeren

Ellers drømmer hun om en reprise av fjorårets drømmesommer i Bergen, der hun og ektemannen Sindre Finnes tilbrakte solrike dager på terrassen hjemme på Fana.

En harmonisk blanding av husoppgraderinger, grilling, vennebesøk, fjellturer – og lange kvelder som endte med spontane badeutflukter.

– Av og til, sent på kvelden etter en varm sommerdag, reiste vi ned til Nordåsvannet eller Skjoldbukta og badet.

Det høres nesten mistenkelig idyllisk ut for en som i åtte år styrte et land.

Selv vokste hun opp mellom Fløyen og Ulriken – de to sentrumsnære turistmagnetene i Bergen. Og det var turer i det fjellandskapet som preget barndommen.

I dag er det gjerne Fanafjellet eller Smøråsfjellet hun og Sindre tråkker, men hjertets favoritt er likevel et annet.

– Det aller fineste fjellet å gå til i Bergen er Lyderhorn, som ligger ytterst i vest. Det er det nest høyeste fjellet i Bergen, og derfra får du en fantastisk havutsikt. Om været er bra, kan du se helt inn til Folgefonna, forteller Erna.

Et konsept mer enn en person

Det yrer av folkeliv i Bergens brosteinslagte gater denne formiddagen.

På en spasertur på knappe hundre meter rekker den tidligere statsministeren å bli stoppet ikke mindre enn fem ganger av engasjerte og blide bergensere.

Selv etter 22 år som Høyres ansikt utad – og åtte av dem i statsministerboligen – har hun greid å beholde en sunnere distanse til skikkelsen «Erna» enn de fleste ville klart.

– Vi var i Ålesund under valgkampen i 2021. Da hadde jeg vært statsminister i åtte år. Det kom en gjeng unger bort til meg og utbrøt: «Er du Erna Solberg?». I det øyeblikket innså jeg at jeg var blitt et konsept mer enn en person.

Et smil møter øynene.

– Samtidig har jeg alltid vært tro mot meg selv. Det har alltid vært en Erna i det jeg har gjort.

«Gjemmer» seg på ferie

Som et av landets mest gjenkjennelige ansikter er privatliv blitt en vare det er vanskelig å finne i butikken. Tar de turen til varmere strøk, søker hun og familien derfor mot steder der nordmenn er en sjeldenhet.

– Jeg har ingen problemer med å møte nordmenn i utlandet, men det er deilig å være et sted hvor færre folk kjenner deg igjen. Hvor du kan slappe av og gå rundt uforstyrret med saltvannshår, sier hun, og legger til:

– Jeg lærte det da barna var små: befant vi oss på en strand med halvparten nordmenn, okkuperte de mamma litt.

Hun lar seg friste av små, ukjente perler langs den franske rivieraen eller i Spania – steder der kjendisfaktoren ikke blir med i bagasjen. 

– Falske bilder

Nå som en epoke er over og en biografi er på trappene, er det naturlig å reflektere over det hun har greid å oppnå gjennom en innholdsrik karriere. Og den standhaftige lederen har mye å være stolt over.

Særlig trekker hun frem det borgerlige samarbeidet de greide å bygge, og som holdt i åtte år – og de politiske sakene de fikk gjennom i den perioden. Personlig, er svaret like ærlig som det er klisjéfullt.

– Jeg har hatt et spennende liv så langt, men aller mest stolt er jeg av familien. Jeg er stolt av de to barna mine, som klarer seg i arbeidslivet. og som har vært robuste nok til å tåle presset det innebærer at moren er kjendis. Det har jo vært utfordrende, erkjenner hun.

Hun legger ikke skjul på at det har vært perioder hvor belastningen har vært stor. Hun har bred erfaring med press og massiv offentlighet. Og rykter.

– Akkurat nå går det et rykte om at jeg har blitt bestemor, og det kan vi bare avkrefte her og nå. Jeg har verken blitt farmor eller mormor. Det er en nettside som har lagt ut falske bilder av meg og datteren min med et barn. Det har resultert i at jeg har fått mange gratulasjoner den siste tiden!

Hva har 22 år i politikkens stormsentrum lært henne om seg selv?

– Jeg har alltid vært en rolig person, men jeg har fått en trygghet gjennom erfaringene mine. Ved å forsøke, har jeg lært å mestre ting jeg ikke visste om jeg klarte. Jeg har alltid hatt den holdningen at man skal prøve, for å utfordre seg selv. Det er viktigere jo eldre du blir.

– Totalinntrykket som teller

Hun tenker seg om, og henter frem en analogi fra da hun gikk på skolen – da en lærer plukket henne ut som klassens faste offer i engelsk, og hørte henne i leksen nærmest daglig – hvorpå hun fikk karakter etter prestasjon.

– Jeg ble hørt så mange ganger at jeg fikk det mest avslappede forholdet til det å bli hørt, av alle i klassen. Fordi han hadde så mange karakterer på meg, gjorde det heller ikke så mye den ene gangen det ikke gikk like bra. Det var jo helhetsinntrykket som telte, og som gjorde at jeg endte med en god karakter. 

Det var en erfaring hun tok med seg rett inn i mediepresset som fulgte henne i over to tiår i politikken.

– I dag har jeg et avslappet forhold til det å feile. Folk har så mange treffpunkter på meg gjennom media, at én dårlig dag ikke er det som huskes. Det er totalinntrykket som teller – og da er det lettere å slappe litt av.

Det er tydelig at prinsippet har tjent henne godt. Langs Lille Lungegårdsvannet, uten en eneste pressekonferanse i sikte og med et nytt kvarter å sove inn om morgenen, ser Erna Solberg ut som en dame som har funnet seg til rette i en ny rytme. Litt roligere. Litt friere.

Den spesielle hendelsen på hytta har preget Åge: – Bestandig med meg

Et helt kvarter friere.