Lars og Ingrid har to barn under to år og har det fantastisk sammen: – Litt skummelt, faktisk

– Jeg var veldig lettet over at programmet ble tatt imot på en bra måte. At det var balansert riktig slik at folk likte det. Da kom historiene til gjestene og deltagerne frem. Og det er jo egentlig stammen i programmet, forklarer Lars Berrum (40) om «Tabu» som ble sett av over én million.

– Responsen var utelukkende positiv, sier han. Men det er ikke det som sitter igjen.

Se video: Alexandra Joner: – Jeg tror ikke dattera mi kommer til å tenke at jeg var kul

– Det har en klisjépåvirkning, på en måte. Man blir mer realitetsorientert. Jeg føler meg takknemlig og privilegert. Og så kjenner jeg på fordommer – at jeg møter meg selv litt i døren på ting jeg tenker.

Møtte seg selv i døra

Som da han møtte deltagerne med Tourettes syndrom. I utgangspunktet tenkte han på dem som én gruppe. En samlet kategori.

– Og så bare: «Nei, men for søren, dere er jo helt forskjellige. Ja, selvfølgelig, for dere er jo individuelle mennesker.» Så jeg både lærte og har reflektert mye i ettertid. Jeg har fått nye vennskap og truffet mennesker jeg ikke kommer til å glemme i livet.

Blant dem han møtte, var Rikke Whelan de Lange – 32 år gammel, kreftsyk og en aktiv forkjemper for retten til å bestemme over sin egen død. Hun døde i oktober 2025, tre måneder før episoden ble sendt. Hun ble nominert til årets deltager under Gullruten.

– Hun lever på en måte fortsatt gjennom den nominasjonen, og det hadde hun elsket. Det er dritkult og fortjent, sa Berrum til TV 2 da nominasjonene ble kjent.

Hjelpe historier ut

Berrum er ikke bare komiker. Han er utdannet sykepleier og jobbet i fire år i akuttpsykiatrien på Ullevål.

Under koronapandemien tok han på seg sykepleieruniformen igjen. Nå er det en stund siden sist, men målet er å ta ekstravakter.

– Det å få lov til å være der for andre og gi av seg selv – det er noe jeg virkelig elsker. Både opplevelsen av å jobbe som sykepleier og å være tett på mennesker som har behov for hjelp og omsorg. Det er noe av det som glir inn i programmet. Her skal jeg ikke hjelpe, men hjelpe en historie ut – som kanskje kan gjøre det lettere for andre i samme situasjon. Jeg blir veldig ydmyk over å få være med på noe slikt.

Det er noe ved måten han sier det på som ikke er innøvd. Mer som en erkjennelse.

– Jeg tror ikke de skjønner selv hva de har lært meg. De ser ikke nødvendigvis på seg selv som så sterke. Men de viser at det bor veldig mye i mennesker vi ikke er klar over. Det er vel et veldig sterkt faktum som står igjen etter møtene.

Åpen om utbrent

Lars Berrum har tidligere vært åpen om panikkangst, utbrenthet og ett år da han var 24 hvor alt stoppet opp.

– De grepene jeg har tatt i livet mitt i dag, er å lære av tidligere liv og feil, som førte til at det stoppet opp den gangen. Jeg har litt mer struktur i hverdagen, jeg tar meg flere pauser og har innsett at jeg ikke er Supermann. Jeg er rett og slett litt mer i kontakt med meg selv.

Han stopper opp.

– Jeg skal være litt forsiktig med å snakke for høyt. For jeg er en veldig all in-fyr. Det er ikke sikkert det er siste gang jeg møter veggen.

To under to

Det som har hjulpet mest, er kanskje det han minst hadde ventet. De to barna under to år som han har hjemme.

– Det er jo en jobb i seg selv som skaper visse rammer. Jeg har ikke lengre tid til mange sidespor og overarbeid. Akkurat nå er jeg ivaretatt av et hektisk familieliv.

Han har tidligere vært åpen om søvnproblemer. Spørsmålet er uunngåelig.

– Så hvordan påvirker det nattesøvnen i dag? 

– Det er jo litt mindre søvn. Men jeg har vel aldri sovet bedre enn jeg gjør med barn, på en eller annen rar måte. For nå er jeg så sliten når jeg legger meg. Det å ha to små går utover narsissismen og egoismen min. Barna krever såpass at jeg ikke greier å være i mitt eget hode like mye som før. Derfor har det vært positivt, egentlig, humrer han.

Kona Ingrid Krog er også sykepleier – de møttes nettopp i den sammenheng.

– Å møte henne ble virkelig et vendepunkt i livet. Det var en følelse av å vinne, på et vis. Å treffe den personen som er min beste venn, som jeg også begjærer. Og sammen har vi det veldig, veldig – kanskje litt skummelt – bra akkurat nå.

– Selv med to små?

– Ja, det er overraskende. Hun er veldig positiv. Så det er overraskende bra. Litt skummelt, faktisk. Noe må jo være galt, ler han.

Tiril sa opp jobben: – Det har vært tøft