Test: Volvo EX60 P10 AWD
Test: Volvo EX60: Viser hvor skapet skal stå
Volvo har løftet inntrykket av sin mellomklasse-SUV. Nå dilter den ikke bare etter sine tyske prestisje-konkurrenter, men forteller dem hvor skapet skal stå.
Helt siden den første XC60 kom i 2008, har modellen vært en viktig bidragsyter til å heve inntrykket av Volvo, samtidig som den har levert solide salgstall i en stadig mer dominerende bilklasse. Suksessen fortsatte da den nye modellen kom i 2017 og ladehybridkonseptet traff det norske bilmarkedet med perfekt timing.
De siste årene har det vært et stort hull mellom kompaktmodellen EX40 og den store, dyre EX90. Her passer den nye EX60 inn perfekt som den direkte elbilarvtakeren etter XC60 – sistnevnte nylig oppgradert som ladehybrid med enda større batterikapasitet.
Vi har allerede gjort en grundig gjennomgang av alle aspekter ved Volvo EX60 og skal ikke gjenta oss selv, men heller konsentrere oss om hvordan testbilen oppfører seg under norske forhold.
Holder familiebil-standard
Vår EX60 P10 Twin Ultra er det som fort kan bli en bestselgende kombinasjon: 4WD, batteri på 91 kWh, oppgitt rekkevidde på 648 km og den velkomponerte utstyrspakken Ultra til 778 750 kroner.
Det lar seg høre med referanse til premiumkonkurrenter som BMW iX3 og Mercedes GLC. I tillegg holder vi øynene åpne for Cross Country-utgaven med luftfjæring, større bakkeklaring og litt offroadpynt. Vanligvis noe som frister Volvo-klanen.
Men tilbake til testbilen. Bak et smekkert, effektivt og moderne elbilkarosseri skjuler det seg en familie-SUV i beste Volvo-stil. Den innvendige plassen er ikke klasseledende, men våre innvendige mål viser at dimensjonene både i baksetet og bagasjerommet vil være tilstrekkelige for de fleste.
Fortsatt i tet
Ikke minst er sittekomforten for baksetepassasjerene svært god, mens bakseterygg delt 40/20/40 og to smart avdelte rom under gulvet er viktige praktiske detaljer. Bonus: En liten frunk til ladekabel eller andre småtterier.
Helt siden 70-tallets 240 har førermiljø, seter og sittestilling vært en paradegren for Volvo. Mange produsenter har selvsagt tatt innpå, men fortsatt er Volvo i teten når du setter deg inn bak rattet.
Det er vanskelig å peke på ett enkeltelement. Det handler heller om totalinntrykket, der alle bitene faller på plass og du ender opp med en svært harmonisk sittekomfort og føreratmosfære.
Tiltalende interiør
Nytt for Volvo med EX60 er det ovale rattet og et smalt instrumentdisplay du ser over rattkanten. Muligens en tilvenningssak for noen, men i mitt tilfelle faller det fort naturlig.
Betjeningsskjermen i midten er basert på Google Gemini og fungerer fortreffelig, selv om noen funksjoner – som speiljustering og andre detaljer i biloppsettet – må tas gjennom skjermen. Da gjerne med smekk over fingrene fra førerovervåkningssystemet, et vanlig paradoks i nye elbiler.
Rent bortsett fra det fungerer førerassistentene temmelig sømløst og uten overdreven varslingslyd eller hyppighet.
Et oppbevaringsrom i midtkonsollen, et trau mellom setene og en skyvbar drikkeholder i midten holder småtteriet på plass.
Jeg synes Volvo er flinke med material- og fargekombinasjoner. Testbilen har «Rye tailored wool blend»-seter med Dawn-interiør. Navnet skjemmer ingen, for resultatet er lyst, tiltalende og behagelig for øyet. Tett på den lette, nordiske følelsen Volvo etterstreber.
Tar kontroll
Det skal ikke mange kilometer til før Volvo EX60 markerer seg som svært lettkjørt og behagelig fra førerplass. Også når utfordringene blir større, på dårlig vei eller ved aktiv kjøring, presterer bilen overbevisende.
Selv med alle elbilens fordeler når det gjelder vektfordeling og tyngdepunkt, har ikke Volvo jukset. Understellet er fra øverste hylle, med doble triangelarmer foran og multilinkoppheng bak.
Ultra-versjonen har i tillegg semiaktiv demping med elektronisk regulerte støtdempere. Det betyr at ventiler endrer oljestrømmen gjennom hver demper. Dermed kan dempekraften endres svært raskt og individuelt ved hvert hjul. Volvo oppgir inntil 500 ganger i sekundet.
I tillegg kan du justere karakteristikken fra skjermen mellom komfort, standard og fast. Det er en forskjell du merker godt, men verdt å merke seg at fast ikke er spesielt stiv, og at komfort kan grense mot svampete på dårlig vei med store ujevnheter.
Grep for redusert forbruk
Resultatet er selvsagt ingen sportsbil, men en svært velkjørende, tillitvekkende og tidvis ganske underholdende familiebil. En detalj er at kjørefølelsen blir mer kontant hvis du velger performance-innstilling i biloppsettet.
I standardinnstilling er bilen bakhjulsdrevet, og motoren på forakselen kobler inn ved behov. Det fungerer fint til all normal kjøring og skal redusere energiforbruket. I performance er frontmotoren med på notene hele tiden, og erfaringsmessig gir det mer forutsigbarhet – særlig på glatt vinterføre.
Med sine 375 kW/510 hk er bilen naturlig nok lynrask, og vi måler marginalt lavere 0–100 km/t enn fabrikkverdien, med 4,5 mot 4,6 sekunder. 60–100 km/t på 1,9 sekunder gjør forbikjøringer til en lek og ligger på samme nivå som BMW iX3 og Mercedes GLC 400.
Best på støydemping
Dermed ligger alt til rette for en svært behagelig bilopplevelse. Men Volvo har enda et ess i ermet:
Støydempingen er nemlig på et helt annet nivå enn selv de beste premiumkonkurrentene, og et godt bevis på det jeg til kjedsommelighet har hevdet i altfor mange elbiltester: Produsentene anstrenger seg ikke nok for å gjøre bilene stillegående – særlig på grov asfalt, som mange av våre motor- og hovedveier sliter med.
Volvo har jobbet konsekvent med støydemping gjennom hele konstruksjonen. Aktiv støyreduksjon er standard og bruker samme prinsipp som støydempende hodetelefoner:
Bilen registrerer støyen som kommer inn i kupeen, elektronikken beregner et lydsignal med motsatt fase, og høyttalerne sender ut denne «motlyden». Når trykkbølgen fra veistøyen og den motsatte lydbølgen møtes, reduseres den opplevde lydenergien i kupeen.
Samtidig reduserer et stivt karosseri, akustiske tiltak i konstruksjonen og tradisjonell isolasjon støy og vibrasjoner.
Dekkvalget inngår også i denne tankegangen: Testbilen står på Pirelli Scorpion Elect, et dekk som i uavhengige tester har vist gode egenskaper for støy og komfort, og som i Volvo-spesifikasjon kan leveres med støydempende materiale inne i dekket.
Resultatet er at EX60 oppleves svært stillegående og kan vise til lave desibelverdier. Snittresultatet fra våre seks støymålinger i forskjellig hastighet og på ulikt underlag er to dBA lavere enn Mercedes GLC 400 og tre dBA lavere enn BMW iX3.
Omtrent der skapet skal stå.
Lading og rekkevidde
Batteriet har en utnyttbar kapasitet på 91 kWh. Vi tilbakela omtrent 1000 varierte testkilometer med Volvo EX60. Kjøreforholdene var gode, og temperaturen varierte fra 10 til 20 grader. Forbruket lå mellom 1,65 til 2,1 kWh/mil, med et snitt på 1,8 kWh/mil. Det gir en rekkevidde på 500 km for testperioden totalt.
På ladetesten leverte bilen så det suser. Maksimal ladehastighet er oppgitt til 370 kW, og på en Ionity 350 kW-lader får EX60 ut sitt beste. Vi ser 360 kW på topp, og den holder seg over 300 kW opp mot 60 prosent. Det gir imponerende 16 minutter fra 10 til 80 prosent og en snitthastighet på 254 kW. Da bør ikke pølsekøen være for lang.
Vi Menn Bil mener:
Med en svært konsekvent tilnærming til hva en familie-SUV i premiumklassen skal tilby, ender Volvo EX60 opp med en bortimot uslåelig kombinasjon. Her får du plass, eleganse, kvalitetsfølelse, ytelser, veiegenskaper og elbilegenskaper som kan konkurrere med de beste. I tillegg hever Volvo lista et par hakk på komfortsiden, der den bevisste arbeidet med støydemping utgjør den største forskjellen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 54 2026
