Test: Volvo EX90 og XC90
Et veiskille i Volvo-historien: Vi har testet Volvo EX90 mot XC90
Den nye elektriske SUV-modellen Volvo EX90 har store sko å fylle etter den suksessfulle Volvo XC90. En bra anledning til å reflektere over noen viktige milepæler i Volvo-historien.
Volvo EX90 er utvilsomt en av de største bilnyhetene i 2025. Og med god grunn. Den store SUV-modellen er den første elbilen med lange røtter i Volvo-tradisjonen. Lille EX30 har ingen bakgrunn med forbrenningsmotor, mens XC40 (nå EX40) dukket opp på Volvo-kartet i 2017.
Dermed kan man hevde at Volvo-historien først nå videreføres til den elektriske bilverden med EX90, en biltype Volvo har hatt enorm suksess med siden XC90-modellen dukket opp i 2002.
Den representerte i sin tid et kraftig brudd med en lang Volvo-tradisjon, som startet med 140-modellen fra 1966, og for alvor satte seg da 240 overtok stafettpinnen i 1974.
Med disse to etablerte Volvo sin posisjon der høy grad av sikkerhet, et kantete design og familievennlige stasjonsvogner sto sentralt.
I Norge ble 240 nærmest en folkebil på 1970- og 80-tallet. Litt finere enn Opel, Ford eller VW, men samtidig uten vesttysk snobbestempel det smakte kontorsjef eller disponent av.
Frem mot årtusenskiftet fortsatte Volvo å pleie sine kjernemodeller: I tur og orden fikk vi 740/760 og 850, senere omdøpt til V90 og V70. Og det var med sistnevnte Volvo tok sine første steg i retning av en gryende offroad-trend i form av V70 XC i 1997.
Les også: Første prøvekjøring: Volvo EX90: Har det meste et elbil-hjerte begjærer
Tømmerhugger-bilene
Selv om drømmen om fritid, fjell og vill natur sto sentralt i oppblomstringen av høye stasjonsvogner og luksuriøse SUV-modeller på 90-tallet, representerte de mer en vei ut fra gjørmete skogsbilveier og over på nylagt asfalt.
Med ett sto tømmerhugger-bilene høyest på den sosiale rangstigen; fra rød løper-arrangementer i Beverly Hills, til vinterferie i Hemsedal.
Jeep Grand Cherokee fra 1993 regnes som et viktig startpunkt, og da Mercedes kom med sin M-klasse i 1996 var det ikke lenger noen tvil – luksus-SUV måtte på modellprogrammet for alle med håp om å ta en bit av det lukrative premiumsegmentet.
Les også: Førsteinntrykk: Nye Volvo XC90 T8: Den superpopulære SUV-en får viktige forbedringer
Det første møtet med XC90
Jeg husker godt Vi Menns første møte med Volvo XC90 på norsk vei. I januar 2003 stilte vi opp med litt av en velkomstkomité: Mercedes M 270 CDI, BMW X5 3,0d, VW Touareg 3,2 FSI og Toyota Land Cruiser D-4D.
Og turen var heller ikke hverdagslig. I sann Vi Menn-ånd skulle det blandes opplevelse inn i testen: Kursen ble satt mot Stranda, med håp om et solfylt offpiste-eventyr i Sunnmørsalpene.
Værgudene skulle dessverre vise seg å være av en helt annen oppfatning. På turen over fjellet – både via Strynefjellet på vei til, og over Tyin på returen – vartet de opp med en kakofoni av møkkavær. Snø, regn, vind, slaps og hålkeføre.
Bare for å nevne det viktigste. Skisenteret var selvsagt stengt grunnet storm og rasfare, men på den positive siden: Vi fikk testet XC90 og konkurrentene under verst tenkelige vinterforhold.
Kort oppsummert gjorde Volvo XC90 sine saker svært bra. Ved siden av å være rommelig og komfortabel, kunne bilen skilte med svært høy kvalitet på seter og sittestilling – typiske paradegrener for Volvo gjennom mange år.
Ikke av de mest dynamiske, særlig fordi 4WD-systemet ikke var permanent. I denne første utgaven tok det litt for lang tid mellom slipp på forhjulene, og at bakhjulene meldte seg på. Det ble bedre i senere utgaver.
Riktig bil til rett tid
Vår testbil var utstyrt med femsylindret bensinmotor, og selv om X5 og Touareg med sine seksere hadde smidigere gange, kunne du ikke ta fra XC90 et sjarmerende lydbilde.
Etter hvert tok dieselmotoren over hegemoniet, fortsatt med den særegne gangen som varemerke.
For Volvo var XC90 riktig bil til rett tid, både internasjonalt og i Norge. I løpet av perioden 2003 til 2008 dominerte Volvo klassen for store SUV-modeller her hjemme.
Med snaut 4000 XC90 ble det solgt nesten dobbel så mange som nummer to og tre på listen – Mercedes M og BMW X5.
Denne første utgaven holdt det gående helt til 2014, og kjentes gammel ut i forhold til nyere konkurrenter de siste modellårene.
En fulltreffer
I 2015 sto etterfølgeren omsider klar, og igjen hadde Volvo gjort mye riktig. En helt ny plattform utelukkende med toliters, firesylindrede bensin- og dieselmotorer med turbo. Og ikke minst – en fulltreffer i form av ladehybridversjonen XC90 T8.
Hvis du ikke hadde elbil på programmet, var ladehybrid genialt. Det gjorde XC90 til et førstevalg blant de som ikke kunne eller ville kjøre elektrisk.
Fra 2015–2020 solgte Volvo 8450 XC90, der 75 prosent var ladehybrid. I denne bilklassen bare slått av Audi e-tron og Tesla Model X.
Les også: Test: Volvo XC90 T6, 2015: Vi har testet XC90, den største nyheten fra Volvo på mange år.
Vil fortsatt produsere ladehybrid
Med denne lange historien i ryggen, er det spennende å la den nyeste utgaven av XC90 møte den helt ferske EX90. XC90 har fått en oppgradering for 2025, og Volvo sier at modellen vil være i produksjon så lenge det er etterspørsel.
I likhet med flere andre bilprodusenter har nemlig også Volvo tatt innover seg at elbil ikke passer alle steder. Og XC90 er fortsatt Volvos tredje mest solgte bil globalt.
Med de to store syvseterne side om side er den første overraskelsen hvor like de er. Ikke bare i dimensjoner og design, men også når du går gjennom bilene innvendig.
En av årsakene ligger i den nevnte faceliften av XC90, der man selvsagt har hentet inspirasjon fra det nye betjenings- og skjermopplegget i EX90.
I tillegg er det utvendige designet justert til nyeste Volvo-standard, mens understellsoppsettet er forbedret og tatt i mer komfortabel retning.
Forskjeller og likheter
Du ser mest forskjell på førerplassen, der EX90 har en større betjeningsskjerm i midtkonsollen og et frittstående instrumentdisplay på rattstammen.
Instrumentene er integrert i dashbordet på XC90, som også har en girspak til den åttetrinns automatkassen, og en startknapp i midtkonsollen.
Kort fortalt fungerer førerplass, sittekomfort og betjening veldig bra i begge bilene.
De siste årene har flere store produsenter kommet med elbiler i denne klassen, tidvis med ganske store forskjeller mellom eksisterende modeller med forbrenningsmotor, og de nye elbilene.
Og det er altså her de overrasker med alle sine likheter. Noe vi tror er av det gode, ikke minst vil eksisterende XC90-kunder fort finne seg til rette i EX90.
Dette videreføres gjennom hele interiøret. Måling av innvendig plass i to syvsetere betyr 64 målepunkter i vår testrutine.
Likhetene peker seg ut
Som takk for innsatsen med målebåndet skulle man ønske seg dramatiske forskjeller, men i tilfellet EX90 og XC90 peker igjen likhetene seg mest ut.
For alle praktiske formål er de like rommelige, og hører dermed med til noen av de største familiebilene på markedet.
Skal vi finregne på innvendig plass, har EX90 noe bedre takhøyde, mens XC90 leder an med noen centimeter på benplass i begge baksetene, samt noe lenger bagasjerom.
De største ulikhetene er at tredje seterad slås opp/ned elektrisk i EX90, og at den har en brukbar frunk der XC90 har sin toliters bensinturbo.
Les også: Stor test: Vi dro på vintertur med Tesla, Audi og Volvo. Bare én måtte stoppe på grunn av været ...
Skiller mest på drivlinjen
Hvilket bringer oss over til drivlinjen, det største og mest merkbare skillet mellom de to. Helt uvanlig i dagens verden er at den elektriske EX90 har noe lavere effekt enn modellen med forbrenningsmotor: 408 mot 456 hk.
Her får selvsagt XC90 god hjelp av hybridsystemet, og for alle elbilentusiaster må vi selvsagt nevne at EX90 kommer i en Performance-utgave med 517 hk.
Som i den første XC90 er begge i utgangspunktet forhjulsdrevet, og kobler inn bakhjulene først ved kraftig akselerasjon eller hjulslipp.
Vil du ha den beste stabiliteten på vinterføre, kan du koble inn bakhjulene permanent, mot en viss økning i forbruket.
Vi er vant til den jevne, kraftige og lett doserbare akselerasjonsflyten i elbiler. EX90 overbeviser selvsagt på dette området, men mest imponert blir vi faktisk av hvor sømløst hybridsystemet i XC90 jobber.
Tidligere var det litt rykk og napp, men nå har du nærmest uavbrutt kraft i akselerasjonen, og legger så vidt merke til bensinmotoren når den nærmer seg toppen av turtallsregisteret.
Finteller vi tiendedeler er XC90 marginalt kvikkere, men i praksis besitter begge svært gode akselerasjonsressurser.
Konkurransedyktig rekkevidde
Mange legger stor vekt på rekkevidde ved valg av elbil. Her har Volvo gardert seg med et stort batteri på 107 kWh og 600 km rekkevidde etter WLTP-normen.
I løpet av vår uke med testbilene var det fint forsommervær og 11–18 grader. Vi registrerte forbruket til Volvo EX90 gjennom 800 km, fordelt på småkjøring, lande- og motorvei.
Resultatet ble et snitt på 2,1 kWh per mil og 490 km rekkevidde, med en variasjon fra 1,9 til 2,5 kWh/mil. Det er absolutt konkurransedyktig, og vil erfaringsmessig gi en rekkevidde på i 350–400 km under vinterforhold.
EX90 er litt sær på hurtigladestasjoner for å oppnå sin maksimale ladehastighet på 250 kW.
Vår 300 kW-lader har ikke de nødvendige spesifikasjonene, men ladet stabilt på 200 kW opp til 30 prosent. Derfra sank ladehastigheten gradvis til 85 kW ved 80 prosent og det tok 33 minutter å lade fra 10–80 prosent.
I XC90 T8 trenger du ikke tenke over slikt på langtur. Forbruket endte på 0,75 l/mil, selv uten lading underveis.
Vi kom 62 km på strøm, og hadde da et forbruk på 0,4 l/mil etter 120 km.
Som vanlig med ladehybrid er totalforbruket helt avhengig av ladefrekvensen. Med tank på 71 liter ville vi i vår test ha kommet cirka 900 km før drivstoffylling.
Flyter over ujevnhetene
Kjøremessig oppfører de to seg slik vi forventer av Volvo: Stødige og kompetente, selvsagt uten noen særlige sportslige intensjoner.
Siden begge stiller i tungvektsklassen – EX90 veier 2,9 tonn med fører, XC90 2,45 tonn – er det heller ikke ønskelig at de drar i den retningen.
Da er det bedre, slik særlig tilfellet er for EX90, å trekke egenskapene over mot komfort.
Her har EX90 sin absolutte spisskompetanse. Etter å ha gjort den obligatoriske sjekken av luftfjæringens egenskaper, forblir den i komfortinnstilling mesteparten av testen.
Bilen ruller med tung, bastant luksusfølelse og flyter over det meste av uregelmessigheter i veibanen.
Trykker du til i svingene, kremter bilen høflig og gjør med sin tyngde og visse understyringstendenser oppmerksom på at slikt driver vi ikke med her.
I stedet kan du nyte et forbilledlig støynivå, der selv ikke grov motorveiasfalt på E18 ødelegger godfølelsen.
En av få utfordringer
På det området kan ikke XC90 måle seg mot sitt nye familiemedlem. Veistøy har vært en av de få utfordringene for denne Volvo-plattformen.
Det siste året har vi målt støy også på fin asfalt, for å få en referanse til den grove asfalten vi har brukt de siste 20 årene.
Mye på grunn av at mange, selv dyre elbiler, støyer mer enn vi synes de burde. Men her er det altså motsatt, og rundt to-tre dBA mer er noe du umiddelbart legger merke til i XC90.
På den annen side kjenner du også at bilen er nesten et halvt tonn lettere enn EX90. Særlig på svingete veier er den lettere å styre presist rundt krappe svinger.
Fjæringskomforten føles ikke helt på samme flygende teppe-nivå, men kompromisset med noe mer livlige svingegenskaper oppveier det.
Vi Menn Bil mener:
Det er ingen tvil om at Volvo behersker dette med store SUV-modeller. Den helt nye EX90 gjør et overveiende positivt inntrykk og bygger videre på allerede etablerte plusspunkter fra 23 år med XC90-tradisjon. Sikkerhet og praktiske egenskaper er dypt forankret i Volvo-historien, og virker godt ivaretatt her.
At EX90 også legger til rene luksusbil-takter på komfort, tror vi mange vil sette pris på. Veteranen XC 90 overrasker oss, mest fordi den kommer jevnt ut med EX90 på mange områder, spesielt ytelser, plass og det praktiske.
Med unntak av veistøy, kjennes XC90 helt på høyden. Det er gode nyheter for de som synes det er fint med valgmuligheter i et ellers elbildominert norsk marked.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 32 2025
