Sparetips
Så mye sparer du på å kutte godteriet
Kontoen kan vokse raskt.
En sjokolade på mandag, en is på torsdag og smågodt på lørdag blir fort små utgifter som vokser seg større i løpet av en måned.
Ved å kutte ut snopet fra hverdagen sparer man altså ikke bare kroppen for kalorier, man sparer også innholdet i lommmeboken.
- La oss si at du bruker 50 kroner på helgekos til hver person i husstanden. Med to voksne og to barn blir det 10.400 kroner i året. Det kunne ha vært en fin ferietur for familien, sier Silje Sandmæl, forbrukerøkonom hos DNB, til Kvinneguiden.
Dette må du ofre
De fleste vet at for mye sukker ikke er bra for kroppen, faktisk kan det være livsfarlig.
Det i seg selv burde være motivasjon nok til å kutte det ut fra kosten. Men om du ikke helt klarer å droppe helgekosen, så kan du i alle fall velge rimeligere alternativer.
- Hele poenget med utgifter er at de må prioriteres. Det er mye man har lyst på, men da må man gjerne ofre noe. Jeg sier ikke at man skal ofre helgekosen, men den trenger ikke koste så mye. Popcorn er billig og godt, og i stedet for å plukke smågodt går det an å gå for like gode men billigere alternativer, foreslår Sandmæl.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom ved SpareBank 1 mener at godteri er et godt eksempel på en "lommetyv" som jevnlig stjeler penger fra deg.
- Selv om beløpene er små hver gang, blir summen til slutt stor når du ser på hvor mye du har brukt i løpet av en måned eller et år. Hvis du kjøper litt snop hver dag, kanskje for bare 20 kroner, blir det over 600 kroner per måned. Altså - innfører du godtestopp, så sparer du mye penger hver måned, sier Gundersen til Kvinneguiden.
Men skal du spare penger på å innføre godtestopp, må du ikke "belønne" eller trøste deg selv med andre ting:
- Da sparer du ingenting, men du bytter ut en lommetyv med en annen. Eksempler på lommetyver er lipgloss, snus, røyk, spise ute, take-away, kino, taxi, drikke ute, lunsj i kantine, kjøpekaffe, kafé og lignende, sier Gundersen.
Det er småting man kan kutte i hverdagen uten at man merker det noe særlig, det kan kanskje være uvaner du selv ikke tenker over.
- For å finne ut av hva du kan kutte må du se over hva du bruker penger på. Dette kan du for eksempel gjøre i nettbanken, se hva dere bruker penger på. Trenger dere den kanalpakken dere har, hva med de månedlige kostnadene dere har på musikk- og filmabonnement, er det nødvendig?, reflekterer Sandmæl.
- Men den største spareposten vil jeg påstå er matposten. Med strukturert handling en gang i uken vil dere merke at dere sparer tusenvis av kroner i måneden. Småhandling koster, sier Sandmæl videre.
Her ligger feilen
Du kjenner deg kanskje igjen; du har en egen sparekonto hvor det automatisk overføres 500 kroner i måneden. Dette er et relativt lite beløp som skal være greit å sette av. Likevel ender du alltid opp med å måtte overføre pengene tilbake til brukskontoen fordi du på slutten av måneden er blakk.
- Hvis ønsket om å spare er større enn det du har råd til, kan det bli feil. Da ender du opp med å "låne" litt fra sparekontoen hver måned. Er det vanskelig å la pengene stå urørt, kan det være en god idé å spare på en konto i en annen bank enn den du bruker daglig. Da ser du ikke pengene når du er i nettbanken til vanlig, foreslår Gundersen.
- Alternativt kan du be arbeidsgiveren trekke litt ekstra i skatt. Da kan du ikke røre pengene før de blir utbetalt med skatteoppgjøret neste sommer. Det er også viktig å ikke spare mer enn at du klarer å la være å røre pengene. Start sparingen med et beløp du vet du kan avse - da vil du oppleve at sparekontoen vokser jevnt og trutt hver måned, sier han videre.
- Feilen er at du ikke har kontroll. Med et budsjett setter du ikke bare mål for sparingen din, men for alle utgiftene dine. Da skal du se at det går sport i å holde det du har satt opp som mål, mener Sandmæl.
Få oversikt
Ønsker du å gå inn for å kutte godteriet og unødvendige innkjøp, er det best å skaffe deg en skikkelig oversikt over egen økonomi ved å bruke nettbanken.
- Mange banker har fiks ferdige funksjoner som gir deg et regnskap av hele økonomien din. Den viser deg hva du har brukt på bolig, klær, mat og så videre. Og så kan du i tillegg sette opp et budsjett slik at du kan følge med på forbruket ditt, tipser Sandmæl.
Det finnes også sms-varslinger hvor du for eksempel kan velge at du får beskjed når halve lønna er brukt opp.
- Hvis du får den etter en uke, da er det kanskje på tide å bremse forbruket. For de som går tom hver måned anbefaler jeg absolutt et budsjett, har ikke nettbanken din den funksjonen kan du ta vare på kvitteringer og henge de opp på en tavle hjemme, for eksempel. Det viktigste er å sette seg et mål. Vi mennesker er skrudd sammen slik at vi liker å strekke oss etter et mål. Så sett deg et mål, gjerne en ferie, da blir det morsommere å kutte ned på utgiftene, mener Sandmæl.
Helsegevinst
Hvor mye du sparer i løpet av et år avhenger av hvor mye godteri du pleier å kjøpe. Gundersen har noen eksempler:
- Kjøper du godteri for 20 kroner hver dag, bruker du 7300 på godteri hvert år. Kjøper du godteri for 200 kroner hver uke, bruker du 10.400 kroner på godteri hvert år. Kjøper du litt godteri hver dag og litt ekstra i helgen, for eksempel for 20 kroner hver dag i fem dager og 200 kroner for helgen, bruker du 300 kroner på godteri i uka, cirka 1300 kroner per måned og 15.600 kroner i året. Kutter du helt ut godteri, er det veldig mye penger å spare! I tillegg kommer helsegevinsten, sier Gundersen.
Forbrukerøkonomens sparetips
- Det er flere måter å lykkes med sparing på. Hvis du synes sparing er vanskelig å få til, kan man minne seg selv på at sparing er utsatt forbruk - du får altså glede av pengene etterhvert, med renter, sier Gundersen.
Han har flere sparetips som kan være verdt å prøve ut:
Ha en plan: Dette er det viktigste rådet for å lykkes med sparing. Bestem det for hva du vil spare til, hvor mye du vil spare og hvor lenge du vil spare. Et konkret eksempel: Jeg vil spare til nest års sommerferie og setter av 800 kroner hver måned i 10 måneder. Da har jeg 8000 kroner på konto neste vår og kan bestille reisen i god tid. Mange opplever det som veldig motiverende å se sparekontoen vokse og vite at drømmeferien rykker litt nærmere for hver måned.
Ha et konkret sparemål: Det kan være 8000 kroner til neste års sommerferie, 20.000 til ny sofa, 50.000 til oppussing, 100.000 til ny bil eller 300.000 kroner i egenkapital til bolig. Du kan også ha en konto for hvert sparemål og gi kontoene et navn som passer, for eksempel "Feriekonto", "Bufferkonto", "Ny bil", "Barn", "Bryllup", "Oppussing".
Gjem sparepengene: For eksempel: Noen hundrelapper i ekstra skattetrekk hver måned, blir fort noen tusenlapper ekstra tilbake på skatten neste år. Fordelen - og ulempen er at du kan ikke røre pengene før de utbetales med skatteoppgjøret hver sommer. Et annet eksempel: Sett sparepengene inn på en konto i en annen bank. Når pengene er ute av syne og det er litt kronglete å få dem ut, er faren mindre for at du rører sparepengene før du skal.
Fast sparing: Sett opp et fast, automatisk trekk fra brukskonto til sparekonto hver måned på lønningsdag. Da slipper du å huske på at du skal spare. Fast sparing ordner du lett i nettbanken.
Ikke spar for mye: Hvis ønsket om å spare er større enn det du har råd til, kan det bli feil. Da ender du opp med å "låne" litt fra sparekontoen hver måned. Start sparingen med et beløp du vet du kan avse - da vil du oppleve at sparekontoen vokser jevnt og trutt hver måned.
| Så mye kan du spare: |
Per måned: |
Per år: |
| Takeaway-kaffe hver arbeidsdag |
670,- |
8050,- |
| Godteri, litt hver dag + ekstra i helgene |
1300,- |
15600,- |
| Spise lunsj ute to ganger i måneden |
400,- |
4800,- |
| Kino med snacks en gang i måneden |
200,- |
2400,- |
| Røyk, 10 om dagen |
1395,- |
16740,- |
Les også:
Jo, det er greit å bruke kredittkort
Du kan spare flere tusen på dette
Disse bør du ikke skylde penger
Denne saken ble første gang publisert 06/06 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.