«Jeg skjønner ikke hvor pengene blir av» er et spørsmål mange stiller seg. Her er noen av de vanligste årsakene til hvorfor du ikke klarer å spare.

Sparetips: Ikke bruk opp alt du har

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand forklarer til Kvinneguiden veldig mange av oss bruker opp hver eneste krone før neste lønning.

- Storebrand har tidligere gjennomført en undersøkelse som viser at annenhver nordmann ofte eller av og til går tomme for penger før neste lønning.

- Mange av oss bruker mye penger på ting vi overhodet ikke trenger. Hva akkurat du sløser mest på, vet du antakelig best selv. Hvis du ikke vet det, så anbefaler jeg å gå gjennom de siste kontoutskriftene i nettbanken. Mange banker har nå budsjettverktøy liggende inne i nettbanken. Disse gir deg god oversikt over hva pengene dine går til hver måned, og dermed har du et godt utgangspunkt for å planlegge økonomien fremover.

Picard understreker at mange kan spare mye penger på mat.

- Å planlegge matinnkjøp og å kutte ned på småhandel og kiosk- og cafévarer kan utgjøre en del penger for mange. Impulsshopping av klær og annet stasj er også med på å trekke forbruket oppover.

Forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe

FORBRUKERØKONOM: Christine Warloe i Nordea © FOTO: Michal Tomaszewicz (michal@ft.no)

Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand

FORBRUKERØKONOM: Kristina Picard i Storebrand © FOTO: Bo Mathisen

Sparetips: Ikke lev på kreditt

Verre enn å gå tom før lønning er ifølge forbrukerøkonomen i Storebrand å bruke penger du ikke har.

- Det er dessverre mange som bruker kredittkortet litt for mye. Kredittkortgjeld og forbrukslån er dyrt. Som regel ligger renten i overkant av 20 prosent. Det kan virke som småpenger, men sannheten er at mange betaler flere tusen kroner i året i renter på sitt kredittforbruk. Dermed blir tingene du kjøper, vesentlig dyrere enn prislappen du så i butikken.

Picard råder deg til å tenke alternativt for å finansiere for eksempel de nye bootsene.

- Har du noe du kan selge? Mange har møbler, utstyr og klær som de ikke har bruk for og som enkelt kan selges for eksempel hos Finn. Mer bærekraftig er det også.

Sparetips: Tenk langsiktig

Dette henger selvsagt sammen med de to andre punktene. Hvis du bruker opp alt du har, blir det ikke noe igjen til sparing.

- Storebrand har nylig gjennomført en undersøkelse som dessverre viser at unge og kvinner har dårligst forståelse av rente, forklarer Picard til Kvinneguiden.

- Hvis du ikke forstår effekten av sparing, så er det antakelig også mye vanskeligere å motivere seg til å spare. Hvis du starter langsiktig sparing i tide, vil du bli overrasket over hvor lite som skal til for at du har en stor sum å bruke senere i livet. Noen hundrelapper hver måned i aksjefond fra ung alder vil til slutt gi deg en million.

Går du alltid tom før lønning, så råder forbrukerøkonomen ved Storebrand deg til å inngå en spareavtale med fast trekk, slik at du vet at du sparer noe.

Sparetips: Få bedre lønn

Det er fortsatt for store forskjeller mellom menns og kvinners lønn i mange sektorer, og lavere lønn betyr også mindre penger til sparing og investering.

- Føler du at du sakker akterut på lønnsstigen, så vurder om du skal ta initiativ til en prat om lønnen din, eller tenk på om det er på tide å ta et steg videre i karrieren, råder Picard.

- Min er faring er at mange, og særlig kvinner, kvier seg for å snakke med sjefen om lønn, men at like mange blir overrasket.

UNNGÅ DETTE: «Jeg skjønner ikke hvor pengene blir av» er et spørsmål mange stiller seg. Her er noen av de vanligste årsakene til hvorfor du ikke klarer å spare. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Unngå disse sløsetabbene

  • Ikke bruk opp alt du tjener hver måned. Vend deg til alltid å legge noen penger til side hver måned.
  • Ikke lån til forbruk
  • Finn ut hva vanene og uvanene dine koster:
  • Bestem deg for hvor mye du vil/har råd til å bruke på luksus og kos hver måned. Og så bruker du ikke mer enn du har bestemt deg for.
  • Ikke kjøp noe før du vet hva det virkelig vil koste deg, typisk bolig, bil, avbetalingskjøp, mobil med abonnement, treningsabonnement, osv.
  • Unngå fristelsene: ikke gå på byen/shopping når du er blakk eller vil spare litt penger, ikke skaff deg mer enn ett kredittkort

Kilde: Forbrukerøkonom Magne Gundersen ved Sparebank 1

Sparetips: Bedre å eie enn å leie

Å betale ned på boliglånet er ifølge forbrukerøkonomen i Storebrand ofte den enkleste måten å spare på, fordi nedbetaling av gjeld på mange måter fungerer som tvangssparing.

- Dermed har du investert i noe som på lang sikt blir ditt, eller som gir deg mer egenkapital senere.

Sløsing hindrer sparing

Sløseforbruket er alle de småsummene som forsvinner fra kontoen hver eneste dag. Hver og én virker de uskyldige, men over tid vokser dette impulsstyrte forbruket seg til store summer.

Forbrukerøkonom Christine Warloe i Nordea forklarer til Kvinneguiden at unge med lav inntekt er spesielt sårbar for denne type forbruk.

Bli bevisst på forbruket

Ifølge Warloe er det først når du bevisstgjør deg selv på hva dette "sløseforbruket" utgjør i måneden at du blir motivert til å gjøre noe med det.

- Kreftene som virker i mot er eksplosjonen av kaféer, kiosker og andre serveringssteder. Vi lever i et impulstyranni. Lommeboken kan bli angrepet fra flere hold til alle døgnets tider. Det er bare din selvkontroll som kan sette en stopper.

Ikke alltid inntekten som bestemmer

- Enhver må gå gjennom sin egen økonomi og finne hvilke utgiftsposter de kan sette en stopper for, påpeker forbrukerøkonomen i Nordea.

- Det er ikke alltid inntekten som bestemmer hvor god råd du har. Hvor mye penger du sitter igjen med avhenger også over hvor flink du er til å "tette hullene i bøtten", eller pengene som renner ut uten at du tenker over det.

Sløvhet avler sløsing

- Generelt må vi bli flinkere til å luke unna alle disse utgiftene som renner ut, og som vi ikke har nevneverdig glede av, understreker Warloe.

- Ofte handler det om sløvhet, at vi for eksempel ikke gjør jobben med å få sagt opp abonnementet. Det kan være et medlemsskap hos bokklubben eller ved treningssenteret, men også unødvendige dyre avtaler for abonnementer som mobil, internett, forsikringer, bank og lignende.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!