Christine Warloe, Nordea.

FORBRUKERØKONOM: Christine Warloe ved Nordea. © FOTO: Johnny Syversen

Pensjonssparing er muligens noe av det aller siste man tenker på når man er i 20-og 30-årene.

Men det er nettopp da du bør starte med sparingen.

Jo senere du begynner med det, jo mindre vil du muligens ha å rutte med den dagen du slutter å jobbe.

Glemmer du å spare til pensjonen, vil det altså kunne få alvorlige konsekvenser for deg senere i livet.

Lenger levetid - senere pensjonist

Nytt pensjonssystem gjør at de som er i 20-årene i dag må forvente å jobbe til de er 70 år for å få like mye utbetalt som de som går av med pensjon i dag.

Christine Warloe, forbrukerøkonom ved Nordea, forteller til Kvinneguiden at årsaken til dette er innføring av levealdersjustering.

- Vi lever stadig lenger, noe som gjør at pensjonsbeholdningen til fremtidens pensjonister skal fordeles på et høyere antall forventet leveår. Egen pensjonssparing vil for mange være avgjørende i forhold til å gå av som pensjonist når man ønsker det, og ikke være tvunget til å jobbe frem til man er 70 år eller så, sier Warloe til Kvinneguiden.

Muligheten til å kunne gå av når man ønsker, mener Warloe er viktigste argument for dagens unge til å starte pensjonssparing.

Her kan du lese om hvordan du forhandler deg til høyere lønn.

- Dette er viktigere enn å ha ekstrapenger til å foreta eksotiske reiser og kjøpe leilighet i Spania. Å være tvunget til å jobbe hvis man er sliten og lei er ikke noen hyggelig måte å tilbringe livet på, mener økonomen.

Silje Sandmæl

FORBRUKERØKONOM: Silje Sandmæl ved DNB. © FOTO: DNB

Flere utgifter, mindre inntekt

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom ved DNB, mener at pensjonssparing betyr mer handlefrihet som pensjonist.

- Det mange ikke tenker på er at pengebruken gjerne øker som pensjonist, mens inntekten går ned. Plutselig har du tid og den tiden fyller man gjerne med ting som koster penger, sier Sandmæl til Kvinneguiden.

En undersøkelse gjennomført av Norsk Respons for DNB viser at hele førti prosent av de spurte kan tenke seg å reise mer. Mer tid til familien og hobbyer er også viktig.

Samtidig er det kun en av tre som sier at de sparer til egen pensjon.

Derfor bør du spare

De viktigste fordelene med å ha egen pensjonssparing:

- De viktigste fordelene med å ha egen pensjonssparing er at pengene er dedikert pensjonstilværelsen. Har du ikke låst pengene til pensjon, som du gjør for eksempel i pensjonsproduktet IPS, kan pengene gå med til andre ting. Det er derfor viktig å uansett være tro mot sparingen din. Har du andre sparemål, kan det være lurt å sette opp egen sparing til de, sier Sandmæl.

- Muligheten til å gå av når man ønsker og muligheten til å leve det livet du ønsker når du som pensjonist får masse fritid, sier Warloe.

De verste konsekvensene av å ikke ha pensjonssparing:

- Den verste konsekvensen av å ikke begynne med pensjonssparing er at du senere i livet oppdager at du ikke får realisert de drømmene du hadde sett for deg. Mange begynner pensjonssparingen sin altfor sent. Å sette av et mindre beløp i måneden tidlig er et mindre sjokk for økonomien enn at du må ta skikkelig innhugg senere i livet, sier Sandmæl.

- Det er at man kan risikere å slite seg ut fordi man ikke har råd til å gå av, og at drømmene man hadde for pensjonstilværelsen ikke lar seg gjennomføre, mener Warloe.

Slik starter du

I 20- og 30-årene er økonomien presset gjennom at vi etablerer oss i boligmarkedet og etter hvert kanskje får oss familie.

- Samtidig er det slik at jo tidligere du starter sparingen, jo mindre månedlig beløp kan du klare deg med for å komme opp i en anstendig pensjonssparing. Et råd kan være å bare fortsette å spare beløp tilsvarende BSU når man er ferdig med det. Siste året man kan spare i BSU er jo når man er 33 år. Venter man for lenge med å spare, så vil man måtte sette av veldig store summer i måneden for at det skal monne, sier Warloe.

Pensjon oppfattes av mange som vanskelig og kjedelig.

Et råd fra Warloe er derfor å benytte seg av den kompetansen som finnes blant bankenes rådgivere.

Men man kan også ringe til NAV.

- Man starter med å kartlegge hvilken pensjonsordning man har i dag, og hva man kan forvente å få utbetalt som pensjonist. Det har etter hvert blitt en floskel, men mange får seg et realt sjokk når de ser hvor lav pensjonen blir, sier Warloe og forklarer videre:

- De som har størst behov for å spare er de som tjener over 7,1 G (cirka 580.000 kroner), som jobber i privat sektor og hvor arbeidsgiver ikke har mer en minste obligatoriske pensjonssparing (2 prosent av lønn). De vil oppleve at lønnen mer enn halveres den dagen de går av. Ønsker man å gå av tidligere, så er det også en veldig viktig grunn til å starte sparingen, sier hun.

Warloe opplyser samtidig om at lang tidshorisont frem til pensjonsalder gjør at man bør ta mer risiko for pengene for dermed å få en høyere forventet avkastning.

- Man må i alle fall sørge for at pengene holder tritt med inflasjonen.

- Betal ned boliglånet ditt

Også Sandmæl anbefaler deg å snakke med en rådgiver i banken for å finne ut av hvilket pensjonsprodukt som passer for deg. Hvilket produkt du velger avhenger gjerne av tidshorisont, hvilken risiko du vil ta, i tillegg kan andre faktorer spille inn som kan ha betydning.

- Å betale ned på boliglånet sitt er også god pensjonssparing, så det gjelder å prioritere det først. Men, når du har kommet ned på et komfortabelt nivå, kan du begynne å tenke på egen pensjonssparing. Man vet aldri hva fremtiden vil bringe. Skulle for eksempel boligmarkedet gå ned, har du kanskje ikke den egenkapitalen i boligen du hadde håpet å bruke som pensjonist, sier Sandmæl.

Økonomen forteller at fast sparing er viktig og en glidende overgang til pensjonssparing kan være når BSU sparingen opphører ved fylte 34 år.

- Små beløp kan bli store over tid og jo tidligere du starter å spare, jo mindre trenger du å sette av i måneden og jo mer risiko kan du tillate deg. Jeg anbefaler riktignok å justere ned risikoen på sparingen, jo nærmere du kommer pensjonsalder. Gjerne 10 år før, tipser Sandmæl og viser til et eksempel:

- Trekker du 500 kroner fra konto til et aksjefond med forutsetning 7,5 prosent avkastning hver måned i 30 år fremover, vil du ha i 400 625 kroner på konto som du kan kose deg med i pensjonsittilværelsen. (Tallet er inflasjonsjustert.)

Du kan lage flere regneeksempler ved å bruke denne kalkulatoren her.

De eldre endrer seg

Sandmæl forteller at den eldre garde har skiftet trekk:

- Min bestemor døde tidlig, hun reiste knapt og hun spinket og sparte fordi hun hadde opplevd en krig. Dagens bestemødre lever derimot mye lenger, er spreke, ønsker å oppleve ting og sparer ikke på krona på samme måte. Vi tar gjerne opp mer gjeld, er ikke så opptatt av å etterlate oss arv og vi vil rett og slett leve det gode liv.

Ved årtusenskiftet hadde 20 prosent av 60-åringene over 250 000 kroner i boliglån, viser tall fra DNB. Fem år senere var andelen økt til 30 prosent, mens tall fra fjoråret viste at boliggjelden har fortsatt ferden videre opp til en andel på 40 prosent.

- Det har sammenheng med at flere etablerer seg i et nytt parforhold og dermed kjøper ny bolig. En konsekvens er også at noen låner opp boligen sin for å hjelpe barn og barnebarn, sier økonomen.

Sandmæl sier at mange har den ideelle tanken i hodet om at de vil være gjeldsfrie som pensjonister, det er derfor ikke så farlig om inntekten går ned.

- Noen tenker også at de kan selge hytta for å finansiere alderdommen. Dette kan gjelde noen, men vi ser at gjelden øker hos de eldre og det er gjerne når du har tid til overs at du faktisk vil bruke hytta, ikke selge den.

Les også:

Har du kontroll på økonomien?

Tenk deg nøye om før du signerer her

Unngå momsoverraskelser

Derfor bør du ikke jobbe overtid

Single blakkes av bryllup

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!