Søvnekspert røper overraskende forskjell på A- og B-mennesker

Er du en morgenfugl, har du ifølge ekspertene flere fordeler i livet. Se hvilke, og les hvor viktig søvnen er for din fysiske så vel som mentale helse.

Ung kvinne sitter i sengen og strekker seg etter å ha våknet, i et lyst soverom.
VIKTIG: God søvn er tett koblet til den generelle helsen.
Publisert Sist oppdatert

Det finnes omtrent like mange A- og B-mennesker i verden, og det er genene som avgjør om man er det ene eller det andre. Men verden er innrettet for førstnevnte, og derfor krever det mer disiplin for natteravner å få nok av den søvnen som er så viktig for å kunne prestere og leve et godt liv.

Det er de harde faktaene, konstaterer den danske søvneksperten Mikael Rasmussen fra Center for Stress og Trivsel, og legger til at undersøkelser fra Rockwool Fondens Forskningsenhed viser at A-mennesker generelt klarer seg bedre:

«De tjener i gjennomsnitt sju prosent mer enn B-mennesker. B-mennesker lever derimot 10 prosent kortere», forteller han.

I en verden der det fortsatt er normen å møte tidlig, lever B-mennesker med en form for sosial jetlag.

Det skriver Camilla Kring, forfatter og grunnlegger av «B-Society» – en non-profit-organisasjon som arbeider for senere møtetider i skoler og på arbeidsplasser – i boken «Jeg er B-menneske».

Se video: Slik sover du bedre uten å sove lenger

Her beskriver hun sosial jetlag som forskjellen mellom når man ville stått opp hvis man selv kunne bestemme, og når vekkerklokken ringer. Det har flere usunne bivirkninger.

«Kombinasjonen av kronisk søvnunderskudd, dårlig søvnkvalitet og forstyrrelser i den naturlige søvn-våken-rytmen til den indre klokken bidrar til fedmeepidemien, fordi B-mennesker generelt sover for lite på arbeidsdager hvis de må møte tidlig på jobb. Manglende søvn resulterer nemlig i økt appetitt», skriver hun på bakgrunn av flere internasjonale undersøkelser.

Mikael Rasmussen ramser opp andre ulemper ved søvnunderskudd:

– Det har negativ effekt på immunforsvaret vårt, humøret og den kognitive prestasjonsevnen vår, på depresjon og psykiske lidelser. Amerikanske forskere har funnet ut at det koster to prosent av nasjonalproduktet at vi sover for lite, fordi produktiviteten og effektiviteten faller.

En søvnepidemi herjer

Selv om døgnrytmen for eksempel endrer seg for de fleste i puberteten, vil man som 23-åring ha vendt tilbake til den preferansen man er født med.

Som B-menneske vil det alltid være en kamp å komme seg tidlig opp, og man vil føle seg groggy den første tiden etter at man har våknet. Det krever disiplin, sier Mikael Rasmussen.

Han synes at eksperimentet med å la et A-menneske og et B-menneske bytte søvnrutiner i en periode er en god start:

– Det bidrar til å skape en strategisk oppmerksomhet rundt søvn. De fleste av oss sover for lite, vi står midt i en enorm søvnepidemi. Vi har vent oss til å sove for lite og ikke legge merke til hva det betyr. Men hvis du prøver å sove bare en time mer enn du pleier, vil det bety mye for den emosjonelle reguleringen.

– Den største gevinsten vil du oppleve når det gjelder trivselen din og de sosiale ferdighetene dine. Hukommelsen, kreativiteten og beslutningsevnen din vil også bli bedre, sier han.

Men finnes det ikke noen som klarer seg med for eksempel seks timers søvn?

– Det er forskjell på hvor mye søvn den enkelte har behov for, men de fleste trenger mellom 7 og 9 timer. Undersøkelser viser at det bare er svært få som presterer like godt med bare seks timers søvn.

– Det optimale er 7,5 timers søvn. Vi sover i søvnsykluser på halvannen time, og det tar jo også litt tid å sovne, så vi bør helst ligge i sengen i åtte timer.

Han understreker at det er vanskelig å endre vanene sine, og at man er nødt til å ta praktiske forholdsregler.

– Hjernen din har det godt på det tidspunktet du bør legge deg, så den kommer ikke til å hjelpe deg. Vi har gjort eksperimenter med videregående klasser, der de i en periode slår av mobilen en time før leggetid og ligger i sengen i åtte timer. De kunne alle merke en positiv effekt, men etterpå går de likevel tilbake til de gamle vanene sine. Våre kulturelle, biologiske og sosiale preferanser gjør at vi går tilbake hvis vi ikke er veldig disiplinerte.

Mikael Rasmussens beste råd til deg som gjerne vil forbedre søvnvanene dine, er:

– Lag en plan, skriv ned hva du har tenkt å gjøre, sett en alarm eller lag en avtale med ektefellen din. Og husk at det er en prosess. Det kommer til å ta mange uker.

Denne artikkelen ble først publisert på alt.dk og er en redigert versjon.