Økonomisk nedgang kan føre til vektoppgang
Finanskrisen gjør deg feit
11 tips for å unngå at økonomiske bekymringer legger seg på magen.
Nedgangstider kan påvirke både humøret og vekten. Til tross for at lommeboken kanskje blir slankere, er det ikke dermed sagt at du også blir det.
Når økonomiske bekymringer presser på er det fort gjort å ty til litt trøstende mat eller en billig hamburger. Men ikke la økonomisk nedgang føre til vektoppgang. Det er nemlig en veldig dårlig kombinasjon.
Her får du noen rimelige råd som lønner seg.
1. Dropp billig hurtigmat
Det er fristende å ty til en hamburger, pølse eller en kebab. Billig er det også! Men lønner det seg? Nei! Selv om du sparer noen kroner der og da, så må du betale for det i lengden.
Legger du deg til en vane ved å spise mye hurtigmat, vil det føre til dårligere helse og økte utgifter til lege og medisiner.
Mye av denne maten bidrar nemlig til økt inntak av energi, mettet fett, salt og hurtige karbohydrater. Hurtigmat inneholder lite sunt fett, kostfiber, vitaminer og mineraler og beskyttende antioksidanter. Et slikt kosthold kan øke risikoen for diabetes, høyt kolesterol, økt blodtrykk og overvekt.
Et fastfoodmåltid i ny og ne gjør liten skade. Det er når du spiser slik mat flere ganger i uken det er fare på ferde. Skal du redusere medisinske utgifter i fremtiden bør du spise mer frukt og grønnsaker, fisk og grove kornvarer.
2. Spis sunt og billig
Hva skal du spise når du er sulten, men ikke har lyst å betale for mye? Det er en illusjon at billig mat er billig i lengden. Dette er gjerne mat som inneholder modifisert stivelse og ugunstig fett. Begge deler er ikke spesielt mettende. Mettende mat inneholder protein og kostfiber.
3. Spar inn på proteinmat
Vi spiser nok protein og de fleste av oss trenger bare én kyllingfilet og ikke to. Kostholdet gir ellers nok protein. Det er ikke vits i å overspise proteinmat.
Annen proteinmat er fisk, egg og rødt kjøtt. Protein virker mettende. Spiser du ren proteinmat som dette, vil det mette mer enn en pølse som er ispedd mel og stivelse. Husk at du får protein fra brød, linser og bønner - billig er det også.
4. Bruk grønnsaker
Grønnsaker koster ikke mye. Ha litt salat, råkost eller kokte grønnsaker til maten. Du kan bruke frosne, hermetiske eller ferske typer. Dette passer godt til proteinmaten og bidrar med vitaminer, mineraler, kostfiber og antioksidanter.
Du trenger ikke bruke råflotte grønnsaker for å få god helseeffekt. De gode, gamle grønnsakene våre som gulrot, kål, blomkål, kålrot og rødbeter er supre matvarer.
5. Spis egg
Egg inneholder kvalitetsprotein. Lag en omelett eller kok egg og ha dem i suppen. Spis egg med grovbrød og du blir god og mett. Det holder med ett til to egg til frokost.
6. Velg smarte karbohydrater
Rene karbohydrater som vi har i snarkokt ris, billig pasta, frityrpoteter og fint brød gir energi men ikke stort mer. Dessuten metter denne maten svært dårlig.
Betal litt mer for brun/naturris, helkornpasta, vanlige poteter, som du koker med skallet på, og grovbrød. Selv om disse matvarene er noen kroner dyrere, så spiser du mindre av denne maten.
Ta for eksempel risen. Snarkokt ris klarer du å spise mye av fordi den inneholder bare stivelse. Den brune risen må du tygge litt ekstra, du spiser den saktere og du blir fortere mett av den. Dessuten inneholder brun ris kostfiber, proteiner, mineraler og B-vitaminer og kan derfor forebygge forstoppelse og mange andre plager.
Det er økonomi i grovbrød også. Når du handler grovbrød, se på sirkelen som markerer grovhetsskalaen. Velg brødtypene som har tre firedeler av sirkelen skravert, eller ekstra grove brød som har hele sirkelen skravert.
Selv om brødet koster litt mer enn kneipp, nøyer du deg med færre skiver, og det går lengre tid til du blir sulten på nytt. Spiser du fint brød spiser du også flere skiver, og dermed også mer pålegg.
7. Styr unna godteri
Godteri oppleves kanskje ikke som en stor utgift. Faktum er at vi bruker nesten en femtedel av matbudsjettet vårt på godteri og brus. Dette er en helt unødig utgift, bortsett fra på lørdager hvor du bør få lov til å kose deg litt ekstra.
Ellers i uken bør du heller velge frukt når du har lyst på noen søtt og godt. Frukt inneholder nemlig ikke bare sukker, men også kostfiber, vitaminer og antioksidanter. Dessuten kan frukt forebygge kreft.
Les også:
Lev sunnere med middelhavskosthold
8. Lag matpakke
Matpakken kan være alt annet enn kjedelig. En matpakke med godt brød, salatblader, godt pålegg pyntet med frukt og grønnsaker, er mye bedre enn kjøpte matpakker. Det er også mye sunnere enn en kaffe latte med muffins eller croissant, og mye billigere enn restaurantmat. Dessuten blir du mettere i magen og beholder mer av pengene i banken.
8. Spar på transportutgiftene
Bruk andre transportformer enn bil hvis du kan. Det er gunstig for både helse og lommebok. Ta beina fatt eller sett deg på sykkelen fremfor å ta buss, trikk, bane, tog eller bil. Selv offentlig transport sparer du penger på, dessuten beveger du deg mer når du må gå til og fra holdeplassen.
Nå som våren er i anmarsj er det kanskje på tide å gi sykkelen en overhaling. La bilen stå og ta sykkelen når du skal små ærend til butikken, eller til jobb. Lurer du på hvor lang tid det tar å gå eller å sykle fra A til B, sjekk ut distansekalkulatoren på Viamichelin.com. Her kan du velge (under Driving directions) om du skal gå eller sykle og få ut distanse og tidsforbruk på en strekning.
10. Gå tur
Har du ikke råd til medlemskap på et treningssenter kan du spare mange kroner ved å gå tur eller jogge. Invester i et par gode sko.
Hvorfor lønner det seg økonomisk å gå? Jo, på sikt sparer du penger til hjertemedisin, insulin, og andre medisiner som brukes ved livsstilssykdommer som er forbundet med en usunn og stillesittende livsstil. Begynner du å gå tur eller jogge sånn kan du senke risikoen for slag, infarkt, diabetes, beinskjørhet samt at du reduserer blodtrykket og kolesterolet.
30 minutter tur daglig er det som skal til for at du oppnår en helsegevinst.
En times trening kan vise seg på vekten også. Visste du at en lettere kropp også trenger mindre mat?
11. Dropp kosttilskudd
Spiser du normalt og variert og inkluderer frukt og grønnsaker, er det ingen grunn til å betale for dyre kosttilskudd. Det eneste kosttilskuddet du kan unne deg er tran og eventuelt folsyre om du planlegger graviditet.
Har du en mangelsykdom så kan du få beskjed av legen om å ta visse typer kosttilskudd. Er du sunn og frisk, bruk heller pengene på frukt, bær og grønnsaker.
Ikke si at sunn mat er dyrt. Dette har du råd til.
Inspirert av en artikkel i MSNBC
Denne saken ble første gang publisert 31/03 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.