Gastric bypass

Lettere liv til en høy pris

– Det er faktisk ikke alle slankeopererte som ender opp som supermodeller.

LETTERE LIV: Slankeoperasjonen ga Kari-Ann Lamøy muligheten til å endre livsstil, og hun gleder seg over å ha fått en mye enklere hverdag.
LETTERE LIV: Slankeoperasjonen ga Kari-Ann Lamøy muligheten til å endre livsstil, og hun gleder seg over å ha fått en mye enklere hverdag. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto
Sist oppdatert
TUNGT: Kari-Ann forteller at det meste var tungt da hun var på det største. Da veide hun 135 kilo.
TUNGT: Kari-Ann forteller at det meste var tungt da hun var på det største. Da veide hun 135 kilo. Foto: privat

Slankeoperasjonen ga Kari-Ann Lamøy (46) et lettere liv i antall kilo, men tiden i etterkant ble tyngre enn hun hadde trodd.

Else Bøhn gikk ned 80 kilo etter slankeoperasjon. Hun innrømmer gjerne at hun ble overrumplet av vanskelige tanker og følelser etter operasjonen.

- Jeg kjente ikke igjen meg selv, og folk kjente ikke igjen meg. Kort sagt, identiteten min forsvant med kiloene. Jeg følte meg naken, sier Else Bøhn.

- Det er faktisk ikke alle slankeopererte som ender opp som supermodeller, og det er det vanskelig å svelge for mange jeg møter. Når folk hører at man har tatt en gastric bypass, forventer de at man er kjempetynn, men det er jo egentlig ikke det som er målet. Poenget er jo å få bedre helse, sier Kari-Ann Lamøy til Bedre Helse.

23. september 2009 gjennomgikk hun en slankeoperasjon. Da veide hun 135 kilo. I dag er Kari-Ann over 30 kilo lettere. Hun er å regne som en «vellykket» slankeoperert siden hun har gått ned den forventede prosenten av overvekten fra før operasjonen.

De siste 25 kiloene med overvekt må hun pent slite med på gamlemåten. Selv om dette er en skuffelse for henne, synes hun samtidig at det er greit at det er slik.

Var redd

Selv fikk hun høre om gastric bypass hos legen, en operasjon der man kobler bort en stor del av magesekken og en del av tynntarmen fra fordøyelsesprosessen.

Etter en kort tenkepause bestemte Kari-Ann seg for å søke om operasjon. I perioden før inngrepet leste hun alt hun kom over av litteratur om fedmekirurgi. Hun var klar over alle komplikasjoner som kunne oppstå, men visste også at risikoen for alvorlige følger var ganske liten.

Likevel var hun ikke forberedt på det hun hadde i vente: Kari-Ann var nemlig ikke blant de heldige.

- Jeg ble veldig syk. Jeg holdt faktisk på å dø, forteller hun.

Operasjonen som ble utført ved St. Olavs Hospital i Trondheim, ble etterfulgt av tarmslyng, blodforgiftning og organsvikt. Den ene operasjonen ble til seks operasjoner, og fordi hun lå i koma etter siste operasjon, husker hun ingenting mellom 6. og 19. oktober det året.

- Jeg var kjemperedd, kanskje aller mest for å dø fra barna og mannen min. Jeg er derfor utrolig takknemlig for at sykehuset klarte å redde meg, selv om jeg gikk en tung tid i møte. Jeg måtte faktisk lære meg å gå på nytt.

HOLDT PÅ Å DØ: Kari-Ann Lamøy var forberedt på at slankeoperasjonen kunne føre til komplikasjoner, men hun kunne likevel aldri forberedt seg på det som skulle komme.
HOLDT PÅ Å DØ: Kari-Ann Lamøy var forberedt på at slankeoperasjonen kunne føre til komplikasjoner, men hun kunne likevel aldri forberedt seg på det som skulle komme. Foto: privat

Savnet oppfølging

Da hun endelig kom hjem fra sykehuset, var Kari-Ann klar til å ta fatt på sitt nye liv. Hun hadde nå en bitte liten magesekk, og det var spesielt å kjenne hvor fort metthetsfølelsen kom. Fordi hun hadde vært så syk, fikk hun beskjed av kirurg og ernæringsfysiolog om å spise hver eneste time.

- Jeg begynte med det, og dette er nok noe av grunnen til at jeg ikke har gått ned alt man kanskje hadde forventet. Det sier seg selv at det ikke går helt bra når man spiser hver time også når måltidene begynner å vokse. Jeg fikk beskjed om å spise lite og ofte, men hva er egentlig lite da? sier Kari-Ann.

Hun har ofte savnet opplæring innen kosthold i etterkant av operasjonen og mer oppfølging.

- Etter min mening er det også helt nødvendig med kurs i forkant av et slik inngrep. Noen operasjonssteder har dette, men det burde være likt uansett hvilket sykehus man opereres på, sier hun.

Slankeparet Niels og Hilde har mistet 270 kilo til sammen etter slankeoperasjon.

Vanskelig psykisk

NØDVENDIG MED KURS: Kari-Ann savner bedre opplæring i kosthold etter en slankeoperasjon.
NØDVENDIG MED KURS: Kari-Ann savner bedre opplæring i kosthold etter en slankeoperasjon. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

Uten denne oppfølgingen har Kari-Ann måttet prøve og feile. Hun vet at brød er tyngre for magen å fordøye enn knekkebrød.

Hun har merket at alkohol kan være skummelt. Hun tåler det ikke like godt som før og er derfor veldig forsiktig.

- Jeg tåler ikke den lyse sjokoladen, men den med minimum 70 prosent kakao går greit. Jeg har imidlertid ikke som mål å kunne spise mest mulig sjokolade og synes det er rart når fedmeopererte nærmest trener seg opp til å spise sjokolade og potetgull. Jeg verken kan eller ønsker å spise en 200 grams sjokolade igjen.

Spiser hun mye fett eller sukker, får hun dumping, det vil si ubehag og magesmerter.

Selv om det er ubehagelig, er hun glad for at kroppen reagerer som den gjør, så hun unngår gamle uvaner.

- Jeg synes også at alle fedmeopererte burde få oppfølging hos psykolog. Det er viktig å forstå at dette er en operasjon i magen, og tankene vil derfor ikke forandres. Jeg synes for eksempel det gjør vondt når folk rundt meg sier at jeg er blitt så fin. De mener det godt, men sier jo samtidig at jeg ikke var spesielt fin før, sier Kari-Ann.

- Gastric bypass er en operasjon i magen. I hodet forblir man akkurat den samme, mener hun.

Enklere hverdag

NYTT LIV: Kari-Ann Lamøy ble slankeoperert og gikk ned ca 40 kg. Hun er ikke helt fornøyd med hele opplevelsen, men er likevel lykkelig over å ha fått et nytt og levelig liv. Aller gladest er hun fordi hun nå kan ri, det var tidligere en helt uoppnåelig drøm for henne.
NYTT LIV: Kari-Ann Lamøy ble slankeoperert og gikk ned ca 40 kg. Hun er ikke helt fornøyd med hele opplevelsen, men er likevel lykkelig over å ha fått et nytt og levelig liv. Aller gladest er hun fordi hun nå kan ri, det var tidligere en helt uoppnåelig drøm for henne. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

Rett etter operasjonen ble det klart for Kari-Ann at hun ville hjelpe andre. Hun begynte med studier i ernæring og håper å kunne jobbe med mennesker som lider av sykelig overvekt.

Alle komplikasjonene til tross: Kari-Ann er veldig glad for at hun fikk gastric bypass. Operasjonen ga henne muligheten til å endre livsstil, og den muligheten har hun grepet med begge hender. Hun har fått et nytt liv og gleder seg over at hverdagen er blitt betydelig enklere.

- Det er herlig å kunne gå i fjellet, bære ut søppelet uten å slite seg ut og dusje på 10 minutter - noe som før tok tre kvarter. Jeg har heller ikke vondt i ryggen eller bena lenger. Alt tatt i betraktning, er jeg ganske sikker på at jeg ville gjort dette igjen, sier hun.

Ikke minst har hun fått oppfylt drømmen om å drive med hester. Hun har vært på sitt første ridekurs, noe hun aldri trodde skulle bli mulig for henne.

Ikke for syke

Selv om hun velger å fokusere på det som er positivt, vil hun likevel komme med en advarsel til andre som vurderer operasjon.

- Man må være frisk hvis man skal gjennomføre en slik operasjon, for det er dessverre slik at det kan oppstå komplikasjoner, sier Kari-Ann.

Hun mener det er fryktelig å måtte velge mellom to onder: å dø eller bli ufør av komplikasjoner under eller etter operasjonen, eller å risikere å dø av komplikasjoner som følge av overvekt.

IKKE SUPERMODELL: - Når folk hører at man har tatt en gastric bypass, forventer de at man er kjempetynn, men det er jo ikke det som er målet, sier Kari-Ann Lamøy.
IKKE SUPERMODELL: - Når folk hører at man har tatt en gastric bypass, forventer de at man er kjempetynn, men det er jo ikke det som er målet, sier Kari-Ann Lamøy. Foto: Bjørn Inge Karlsen/HM Foto

- Derfor trenger vi flere som fokuserer på kosthold og livsstil her i landet. Da kan vi forebygge fedme og fedmerelaterte sykdommer, og etter hvert kan kanskje slankeoperasjoner blir overflødige, avslutter Kari-Ann.

Å operere seg slank

Stadig flere nordmenn gjennomgår fedmekirurgi. For mange virker dette som en god måte å få bukt med overvekten på, men medaljen har en bakside.

Hvert år blir omtrent 2000 personer fedmeoperert her i landet. Tallet stiger stadig. Ventetiden på de offentlige sykehusene er lang, noe som fører til at omtrent halvparten velger private klinikker.

- Dette er et tilbud til personer som lider av sykelig overvekt, sier Dag Hofsø, lege ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold.

Han har også doktorgrad i fedmekirurgisk behandling.

Kvalme etter måltider

Fedmekirurgi medfører nesten alltid betydelig og varig vektreduksjon, samt bedring av fedmerelaterte sykdommer.

Operasjonen er forbundet med svært lav dødelighet og blir derfor sett på som et godt alternativ for enkelte personer med svært høy BMI. Før man går til det skrittet å la seg operere, bør man være klar over mulige komplikasjoner.

- Man har naturligvis de vanlige akutte, kirurgiske komplikasjonene som kan oppstå i forbindelse med en operasjon. I tillegg må man regne med å oppleve én eller flere plager i ettertid. En del får magesår, tarmslyng og gallestein, og så å si alle vil ha behov for tilskudd av enkelte mineraler og vitaminer resten av livet, sier Hofsø.

Han forteller at det også er veldig vanlig med måltidsrelaterte symptomer.

Dag Hofsø, lege ved Sykehuset i Vestfold
Dag Hofsø, lege ved Sykehuset i Vestfold Foto: Vidar Sandnes

Spesielt vanlig er såkalt dumping, som kjennetegnes av uvelhetsfølelse, kvalme og magesmerter rett etter et måltid. Dumping oppstår når magesekken slipper gjennom for mye innhold på kort tid og væsken trekkes inn i tarmen. Søt og fet mat gir ofte de største plagene.

- Tilstanden er ikke farlig, men svært ubehagelig, sier Hofsø.

Deler opp magesekken I dag er operasjonen som kalles gastric bypass den vanligste operasjonen i fedmekirurgi i Norge. Man kobler da en stor del av magesekken og en del av tynntarmen bort fra fordøyelseskanalen.

- Slankeoperasjoner er jo ikke noe nytt fenomen. Allerede på 50-60-tallet foretok man slike operasjoner. Den gang koblet man om tarmen, noe som for mange resulterte i underernæring, sier han.

Senere forsøkte man å snurpe sammen magesekken, men også dette ga pasienten store plager.

- I en del land er såkalt gastric banding, som innebærer at man setter et justerbart bånd rundt den øvre delen av magesekken, mer vanlig. Da blir man fortere mett. Fordelen med denne operasjonen er at den er reversibel, men ulempen er at mange får en del plager. Det at rundt halvparten velger å fjerne båndet igjen, sier vel sitt, sier Hofsø.

Må følges opp

For at tiden etter fedmeoperasjonen skal bli god, er det viktig med riktig oppfølging.

Det første året bør sykehuset eller klinikken der du ble operert, ha ansvaret og gjerne parallelt med fastlegen. Det er nemlig fastlegen som skal ta over den medisinske oppfølgingen etterpå.

- Da er det viktig at legene sitter på nok kunnskap om følgene av en fedmeoperasjon. Medisindoser vil kanskje måtte endres etter operasjonen. Forskjell mellom skadelig og terapeutisk dosering, er liten for en del medikamenter. Derfor må konsentrasjonen og effekten av medikamentene måles, sier Hofsø.

Det er også viktig å ta blodprøver for å sjekke hvilke vitaminer og mineraler du eventuelt trenger tilskudd av.

- De aller fleste vil for eksempel være avhengige av tilskudd av jern og vitamin D og B12 resten av livet, sier han.

Kriterier for inngrep

Disse kriteriene må være oppfylt for at du kan bli fedmeoperert:

  • Du må ha BMI (Body Mass Index) over 35 og i tillegg ha følgesykdommer, eller du må ha BMI over 40.
  • Du må ha prøvd konservativ behandling (endring i kosthold og aktivitet) mot overvekten.
  • Du må kunne samarbeide, det vil si at du ikke kan være psykisk syk eller mentalt utilregnelig.

(Kilde: Lege Dag Hofsø)

30 prosent vekttap

Etter en fedmeoperasjon kan du forvente 30 prosent vektnedgang.

- Noen vil gå ned mer og noen mindre. Dette avhenger blant annet av aktivitetsnivået og hva man spiser, for reglene for inntak og forbruk av energi gjelder også etter operasjonen, sier Hofsø.

For å få et godt resultat er det viktig å benytte anledningen til å øke aktivitetsnivået og endre kostholdet.

- Enkelte greier dette, mens andre vil oppleve at de gamle vanene sitter igjen. Felles for alle som fedmeopereres, er at de har hatt et overforbruk av mat. Greier man ikke å endre spisevanene, vil ikke resultatet bli så godt, sier Hofsø.

Han forteller at det også er normalt å øke vekten med 10 prosent de første fem til 10 årene etter operasjonen.

- Resultatet er likevel svært godt, sammenlignet med andre behandlingsalternativer, understreker legen.

Ganske stor risiko

- Risikoen for komplikasjoner er ganske stor etter en gastric bypass, men heldigvis er det få som får like store plager som Kari-Ann Lamøy, sier overlege ved avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved St. Olavs Hospital, Ronald Mårvik.

Han understreker at han ikke ønsker å skremme folk fra å ta slankeoperasjon, men mener det er viktig å være klar over at det slettes ikke er et ufarlig inngrep.

- Én av 200 dør faktisk i forbindelse med operasjonen, og det er et høyt tall, sier overlegen.

Den høyeste andelen komplikasjoner under og etter operasjonen, finner man blant dem som røyker. Det er derfor svært viktig å stumpe røyken før en operasjon.

Positive sider ved en operasjon

  • Kan hjelpe deg med å innarbeide gode matvaner.
  • Med lettere kropp blir det lettere å bli fysisk aktiv.
  • Betydelig vektnedgang.
  • Bedring av fedmerelaterte sykdommer.
  • Personer med diabetes 2 merker som oftest svært rask bedring.

Kurs i forkant

- Alle pasienter som skal opereres i Helse Midt-Norge skal gjennom et obligatorisk todagerskurs. Her får de informasjon fra sykepleiere og dietikere, samt om de to alternativene de kan velge mellom: kirurgi eller livsstilsterapi, forteller Mårvik.

Livsstilsterapien er et kurs på 10 uker for dem som vil forsøke å endre livsstil. Mange velger operasjon etter hvert.

- For dem som velger kirurgi, venter en ny og obligatorisk kursdag ved Regionalt senter for sykelig overvekt, der leger og sykepleier informerer om operasjonen. Det legges ikke skjul på at dette er en operasjon med stor risiko. På kursene får pasientene også møte tidligere pasienter. Da er det viktig å også høre historien til dem som har hatt en del bivirkninger. Vi ønsker ikke å fremstille noe glansbilde, sier Mårvik.

Komplikasjoner

Så mange som fem-åtte prosent av dem som er operert med gastric bypass, ender opp på operasjonsbordet igjen, ifølge Mårvik. Indre brokk med tarmslyng er den vanligste årsaken. Mange får også andre fysiske eller psykiske plager.

Smerter i buken er ikke uvanlig, og for noen blir det så ille at man er nødt til å reversere operasjonen.

- Alt dette får man informasjon om på de to kursdagene, og vi mener dette er et godt tilbud til pasientene. Det er som sagt obligatorisk, hvilket betyr at hvis man ikke møter til kursdagene, kommer man ikke videre i systemet, sier han.

Alle opererte må ta tilskudd av multivitamin, kalk og B12.

- Studier viser at kun 20 prosent fortsatt tar tilskuddene de trenger 10 år etter operasjonen, sier overlegen.

God løsning for mange

Etter operasjonen venter nye frivillige kontroller. Ifølge overlegen møter de fleste på de første kontrollene. Deretter forsvinner en del. Mårvik mistenker at en del av dem som ikke helt lykkes, faller ut av systemet her.

Tre metoder

Det er tre hovedvarianter av slankeoperasjoner som blir utført i dag:

1 . Gastric bypass

I denne vanligste fedmeoperasjonen lager man en liten magelomme øverst på magesekken, altså en slags «minimagesekk». Samtidig lager man et snitt i tynntarmen et stykke under magesekken, og denne nedre delen av tynntarmen kobles rett på «minimagesekken».

Næringen går dermed fra spiserøret, ned i den lille magelommen og rett videre i den påkoblede tynntarmen. Resten av magesekken og tynntarmen blir koblet på igjen lenger nede på den delen av tynntarmen som går rett fra magelommen.

2 . Gastric banding

Et justerbart bånd blir operert inn rundt den øvre delen av magesekken. Du blir fortere mett og føler deg mett lenger. Dette er en reversibel operasjon: Båndet kan fjernes.

3 . Gastric sleeve

Gastric sleeve er en annen metode som blir stadig mer vanlig både i Norge og andre land. Her opererer man kun på magesekken, og ikke på tarmen. Ca. to tredjedeler av magesekken fjernes, noe som gjør at du blir fortere mett og får mindre appetitt. Operasjonen er ikke reversibel. Risikoen for komplikasjoner er sannsynligvis noe mindre enn ved andre fedmeoperasjoner.

(Lege Dag Hofsø, Wikipedia og overvektsoperasjoner.no)

- Man får tilbud om slike gruppesamtaler to ganger i året de første fem årene etter operasjonen. Ved kontrollen er det også psykolog til stede og pasienter som trenger det, får tilbud om oppfølging.

- Selv om det er stor risiko ved denne operasjonen, er det viktig å forstå at det for mange er en god løsning. En del av dem som opereres er så store at de ikke klarer å knyte skolissen eller tørke seg selv når de er på toalettet.

Da har man en alvorlig nedsatt livskvalitet, som kan bedres betraktelig med en operasjon, sier Mårvik.

For dårlig oppfølging av opererte

Fedmeoperasjonen kan føre til underernæring og psykiske problemer, ifølge Fedon Lindberg. Han etterlyser bedre oppfølging både før og etter operasjonen.

- Det er en stor risiko for ernæringsmangler etter en slankeoperasjon, særlig etter såkalt gastric bypass. Vi ser at pasienter som er operert, mangler eller har økt behov for de fleste essensielle vitaminer og mineraler. De kan ha mangler av essensielle omega-3- og -6-fettsyrer og lavt nivå av antioksidanter, sier Fedon Lindberg, lege og indremedisiner ved Dr. Fedon Lindbergs klinikk.

På grunn av det hurtige vekttapet, får fedmeopererte også en stor frigjøring av tungmetaller og miljøgifter som er lagret i fettvevet, ifølge Lindberg. Dette kan være giftig for kroppen og det kan svekke immunforsvaret.

For lite næring

Gamle uvaner kan også påvirke ernæringen etter operasjonen.

- Personer som fedmeopereres får gjerne i seg for mange kalorier før operasjonen, men ikke nødvendigvis nok næringsstoffer. Dette kommer av at mange spiser mye raffinert mat, sier Lindberg.

En gastric bypass fører dessuten til en betydelig reduksjon i magesekkens størrelse. En del av tynntarmen, der maten normalt blir fordøyd og næringsstoffene tatt opp i blodet, blir koblet ut.

- Det betyr at fedmeopererte bare kan spise små mengder mat, og denne maten kan ikke dekke behovet for næringsstoffer - selv hos normalvektige. At overvektige har en større kropp som skal forsynes, gjør det ikke bedre, sier Lindberg.

Tynntarmen tar også opp mindre næring, og det kan bli lite.

- Selv kosttilskudd i vanlige doser kan være utilstrekkelig, og det er svært viktig å ha gode tester som kan vurdere ernæringsmangel, mener Lindberg.

Mer hjelp i forkant

Legen mener at informasjon før en operasjon er aller viktigst.

- Her svikter det offentlige helsesystemet denne pasientgruppen totalt. For det første er andre tilbud enn operasjon så å si ikke-eksisterende i forhold til behovet. Når man er kommet så langt som å bli kandidat for fedmekirurgi, er det svært viktig å få psykologisk hjelp til å forberede seg på det som kommer til å skje. Dette skjer heller ikke på tilfredsstillende måte, og mange får store problemer etterpå, sier Lindberg.

Han mener man bør få en grundig evaluering av ernæringsstatus før operasjonen, slik at man kan skreddersy et opplegg.

- Etter operasjonen må prøvene gjentas. Man må sette opp individuelt tilpasset kosthold og skreddersy opplegg med kosttilskudd.

Siste utvei

- Jeg mener ikke at fedmeoperasjon aldri er indisert, men det krever et stort og tverrfaglig apparat for oppfølging etterpå. Denne oppfølgingen må vare livet ut. Uten dette kan det ofte være bedre å la være, sier Lindberg.

Han etterlyser også en nasjonal plan for kostholds- og livsstilsbehandling av personer med fedme.

- Dette er en gruppe som etter min mening blir alvorlig diskriminert i dagens Helse-Norge, sier Lindberg.

Oppfølging

Etter operasjonen bør du få god oppfølging fra fastlegen og eventuelt andre fagpersoner på disse områdene:

  • Endring av bruk av medisin og vitamintilskudd.
  • Kontroll av vekt.
  • Kontroll av blodtrykk.
  • Rådgivning om endret kosthold og fysisk aktivitet.
  • Fastlegen din bør også følge opp mageplager og smerter samt fysiske og psykiske plager.

Han mener fedmekirurgi bør være absolutt siste utvei, etter at man virkelig har prøvd et godt opplegg med endringer i kosthold og aktivitetsnivå.

Trøsten forsvinner

- Det er særlig dem med svært alvorlig fedme og tilleggssykdommer, som har risiko for forkortet levetid og betydelig nedsatt livskvalitet, som bør tilbys fedmekirurgi, og da under forutsetning at de blir godt forberedt før og godt fulgt opp etter operasjonen, sier Lindberg.

Mat har, for mange overvektige, dekket følelsesmessige behov. Hva så etter operasjonen?

- Sorgen og tapet av mat, som noe som tilfredsstiller slike behov, oppleves som sterk og kan føre til mange psykiske plager. Det er faktisk dokumentert økt selvmordsrate etter fedmekirurgi. Mange klarer heller ikke å se seg selv som normalvektige selv om de går ned i vekt. I det hele tatt er det mentale og psykiske aspektet et viktig tema, sier Lindberg.

Gravid etter operasjonen?

Alvorlig overvekt er forbundet med nedsatt fruktbarhet.

Fruktbarheten øker igjen ved vekttap, og da også etter en gastric bypassoperasjon. Man må imidlertid være oppmerksom på at de ernæringsmessige manglene som operasjonen medfører, kan skape problemer for fosteret. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av helsepersonell som holder et øye med næringsinntaket. Det anbefales å unngå graviditet de første 12 månedene etter operasjonen.

Les også:

Dette gjør oss lykkelige

Eggstokkreft var baby

Torunn mistet begge døtrene

Birgit ble lam etter epidural

Denne saken ble første gang publisert 05/01 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også