=

PENSJONISTEN OG AVLØSEREN: Et kjært, men litt sårt bilde av den gamle hunden, Ozzy, og Carmen sammen. Dette bildet er tatt den siste dagen Ozzy levde. © FOTO: Privat

Når labradoren Carmen får på seg «uniformen», en oransje refleksvest, er hun parat som servicehund. For MS-rammede Johanna Eike (58) er det livsviktig.

Klørne til fire år gamle Carmen sklir over parketten hjemme i Mustadroa utenfor Gjøvik. Johanna Eike får knapt rørt seg, før den årvåkne hunden er på plass ved rullestolen, klar for neste arbeidsoppgave.

Trenger matmor hjelp til å få av seg jakken? De brune øynene ser spørrende opp mot «sjefen».

Jo da, Johanna vrir seg i stolen og prøver å komme ut av den tunge vinterjakken. Carmen fester straks tennene forsiktig i kanten av det ene ermet og drar til med fire poters kraft. Så tar hun tak i det andre og frigjør Johanna fra yttertøyet, mens halen står steilt bakover i konsentrasjon.

- Flink jente!

Carmens snute finner veien til sidevesken på rullestolen samtidig med eierens hånd. Der ligger godbitene med lever - belønningen etter hver innsats.

- Uten servicehund hadde det vært umulig for meg å bo alene. Før jeg fikk hjelp 24 timer i døgnet, holdt jeg nesten på å miste livet, sier Johanna.

Frøs nesten i hjel

Den kroniske betennelsessykdommen MS slo ut i Johannas kropp etter hennes siste fødsel for 25 år siden. Først med store smerter i bena, og etter hvert også lammelser. Hun ble liggende et halvt år på sykehus.

HJELPSOM: Carmen er klar for en ny dag på jobb. Labradoren hjelper til med alt mulig. © FOTO: Anne Elisabeth Næss

- Det var en mørk, vond tid. Jeg hadde fire små barn hjemme som trengte mammaen sin. Inntil da hadde vi aldri vært adskilt.

Hånden som stadig stryker over Carmens gylne pels, går med ett raskere.

- Jeg lå i ukevis på sykehuset og kunne ikke engang snu meg. Du kan tro jeg var fortvilet! Hvordan skulle livet bli for ungene med en invalid mamma?

Johanna rister på hodet for nærmest å vifte de tunge tankene vekk. De psykiske faktorene som naturlig nok følger en kronisk sykdom, streifer hun knapt innom. Hun vil videre i fortellingen, slik hun selv er kommet videre i livet.

- Jeg kom meg på bena igjen, og slik gikk det opp og ned i mange år, før sykdommen etter hvert stabiliserte seg. Diagnosen fikk jeg først for ti år siden.

SPESIALTRANSPORT: Johanna liker å kjøre bil med Carmen. Sammen mestrer de å ta seg frem også utenfor hjemmet. © Anne Elisabeth Næss

Lise Lotte Winther-Bay

Ida (24) beseiret kreften

Løp maraton sammen med mamma Monica (44) da hun var frisk.

Johanna tok seg frem på krykker i flere år, før hun de siste 20 årene har måttet akseptere en hverdag i rullestol.

Det er ikke sykdommen, men bruken av servicehunder for funksjonshemmede Norsk Ukeblad er kommet for å snakke om. Det var nemlig en veltrent og godlynt labrador som ga Johanna livsfriheten tilbake.

- Før jeg fikk min første spesialtrente hund for syv år siden, havnet jeg på sykehuset tre til fire ganger i året på grunn av skader. Som regel fordi jeg falt ut av rullestolen.

Enden på visen ble at jeg midtvinters, i minus 20 kuldegrader, ble liggende i snøen utenfor huset mitt i over én time. Jeg holdt på å fryse i hjel!

KJÆRLIGHET: Det er viktig med litt kos, selv om man er på jobb! © FOTO: Anne Elisabeth Næss

Det var etter denne episoden at Ozzy kom spaserende inn i Johannas liv. Han var den første av to servicehunder hun har hatt til nå.

- Det slo meg at en funksjonshemmet i likhet med blinde, som har god hjelp av førerhunder, også kan trenge en spesialtrent hjelper i hverdagen.

Hjelper døgnet rundt

På egen hånd fant hun på nettet Hundeskolen Veiviseren AS. Etter ett år hos fôrvert trenes hundene på skolen, før de ved tre års alder plasseres hos den som trenger støtte og assistanse.

- Da jeg fikk Ozzy, kom livsgleden tilbake. Med en servicehund ble hverdagen tryggere så vel som enklere for meg, og godt selskap er det også.

Den sorte labradoren hadde samme oppgaver som Carmen. Hun overtok jobben hans i mai i fjor, da han gikk av med pensjon.

STOLT ARBEIDER: Tålmodig rusler Carmen gjennom butikken med Johanna, hylle for hylle, og bærer selv tunge poser ut til bilen. © FOTO: Anne Elisabeth Næss

- Jeg har vært veldig heldig med de to hundene. Jeg blir passet på døgnet rundt. Siden jeg fikk hund, har jeg ikke ramlet ut av stolen én eneste gang. Det har spart meg for mye smerte, og samfunnet for mange kroner.

Som pensjonist bodde Ozzy sammen med Johanna og Carmen frem til sist jul. Da var han så kreftsyk, at hun måtte ta ham med til dyrlegen og ta avskjed.

- Han klarte knapt å gå. Før vi dro hjemmefra tok jeg på ham servicedrakten, for første og siste gang siden han ble pensjonist. Du skulle ha sett hvordan han livnet opp. Ozzy døde med stolthet.

Johanna rensker bort en klump i halsen og tørker øynene.

- Det er ikke den ting en servicehund ikke kan, roser hun varmt.

ÅRVÅKEN: Servicehunden Carmen spretter opp fra hvilestillingen straks matmor Johannarører på seg. Labradoren hjelper til med alt mulig. Også å kle av eieren sin. © FOTO: Anne Elisabeth Næss

- Skal vi vise dem noen av kunnskapene dine Carmen?

Rimelig assistent

Johanna triller stolen bort til vaskerommet med hunden tett ved hjulene.

- Apport! Carmen piler bort til vaskemaskinen, åpner luken og drar plagg etter plagg ut med tennene og legger dem på Johannas fang. Tørkesnoren når mor selv. Når jobben er fullført, lukker hunden lydig døren til rommet etter dem.

- Hun arbeider med tennene, bærer, løfter og drar. Carmen er også støttepilar når jeg må flytte meg over til et annet sted fra rullestolen.

EN MESTER I ARBEID: Ingen plagg blir glemt når denne hunden tar ut av vaskemaskinen. © FOTO: Anne Elisabeth Næss

Hunden hjelper også til i Johannas jobb som husmor på en bedrift i Gjøvik, blant annet ved å svinge toalettkosten på badet.

Når farmors yngste av tre barnebarn, Julian (13 måneder), kommer på besøk med pappa Eyvind (28), er også Carmens multitalent til nytte.

Det blir ikke mange hvilestundene under bordet når guttungen strør om seg med ting og tang. Hunden tasser tålmodig etter og plukker opp etter ham.

- Jeg elsker å ha barnebarna hos meg, men uten servicehund ville selv det ha vært en utfordring. Takket være Carmen kan jeg leve et aktivt liv, yrkesmessig så vel som privat. Jeg glemmer så å si at jeg er funksjonshemmet.

Johanna ivrer for at også andre funksjonshemmede skal få gleden av å ha en bestevenn på fire til hjelp og støtte. Det er nemlig få forunt å ha en servicehund til 500.000 kroner. Carmen er faktisk den eneste nord for Oslo.

KJÆRLIGHET: Carmen er ikke bare flink til sine mange arbeidsoppgaver, men er en kjærlig hund som liker både store og små. Her med Johannas barnebarn, Julian Grønsås-Off på 1½ år. © FOTO: Anne Elisabeth Næss

SERVICEHUND: Johanna Eike har MS. Hun har førerhunden Carmen som hjelper henne i det daglige. © Anne Elisabeth Næss

- Når Carmen har vært hos meg i åtte år, har jeg hatt assistent for bare sju kroner timen - døgnet rundt. Er det mulig å slå den? sier den politisk aktive damen.

Hun håper regnestykket hennes vil gi statsstøtte til tusenkunstnere som Carmen, på lik linje med førerhunder.

Hva er en servicehund?

  • Et hjelpemiddel for funksjonshemmede.
  • Hunden er trent opp til å mestre varierte arbeidsoppgaver.
  • Den er tilgjengelig assistent 24 timer i døgnet. Et ledd i en helhetlig assistanseordning.
  • Begrepet «servicehund» omfatter også anfalls- og reaksjonshunder. Johannas forrige hund Ozzy var trent opp til å trykke på en alarmknapp ved behov.
  • Fra 2001-2006 ble det utlevert 26 servicehunder fra stiftelsen Helse og rehabilitering. I januar 2007 sendte foreningen Norske Servicehundbrukere søknad til Arbeids- og inkluderingsdepartementet om videre støtte. Her søkes det om at servicehunder må godkjennes og finansieres som offentlig dekket hjelpemiddel for fysisk funksjonshemmede på lik linje som for blinde. Utfallet er ennå uklart.
  • Norges største leverandør av servicehunder er Hundeskolen Veiviseren (www.veiviseren.org). Skolen er eid av Norges Blindeforbund og har leveringsavtale med Nav. Her trenes vel 50 fører- og servicehunder i året.
Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!