Selv om det er over 30 år siden, kommer Vivi Sandengen (55) aldri til å glemme den dagen hun rødmet for første gang.

Det skjedde i kantinen på en av hennes tidligere jobber.

- Jeg var 23 år gammel og arbeidet på et legekontor. Da en av legene grep fatt i armen min, ble jeg plutselig flammende rød. Jeg opplevde det som svært ubehagelig, og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, forteller hun.

Tiden etterpå ble vanskelig. Redselen for at det samme skulle skje igjen, utviklet seg til å bli et stort hinder for henne i hverdagen.

- Man blir nesten som en skuespiller. Det å spise lunsj i fellesskap med andre, gjorde jeg alt for å unngå. Unnskyldningene var mange, og jeg løp ofte ut for å gjøre ærend, for å slippe sosial omgang. Jeg ville ikke risikere å rødme foran kollegene mine, sier Vivi som bor i Drammensområdet.

Ikke lenger redd

Vi møter henne på Aker Brygge i Oslo. Håret er nystelt, klærne fargerike, og hun er ikke lenger redd for å synes.

- Å sitte i denne folkemengden, ville ha vært utenkelig for meg tidligere. Årsaken er rødmingen. Jeg ville ha vært livredd i en sosial setting med folk på alle kanter. Tenk om noen kom til å snakke til meg? Eller at en person dultet borti meg? Slike tullete ting gikk jeg og bekymret meg for, forteller hun.

På direkten

Mandag 4. oktober 1993 skulle vise seg å bli en merkedag i Vivis liv. Etter å ha slitt med rødming i mange år, tar hun mot til seg og ringer inn til TV-programmet Spør Brita på NRK.

- Her kunne man være helt anonym og få svar på det man lurte på av helseplager. Jeg trodde faktisk at jeg var alene om å rødme. I etterkant fikk NRK et skred av henvendelser fra folk som slet med det samme.

Snart spurte programleder Brita Blomquist om Vivi kunne tenke seg å fortelle sin historie på direktesendt fjernsyn.

- Gjett om det var mange tanker som for gjennom hodet mitt. Skulle jeg virkelig tore å stå fram foran 800.000 seere? Samtidig var det en god mulighet til å komme i kontakt med likesinnede.

- Reponsen etterpå var utrolig. Det kan best sammenlignes med å åpne en kran. Jeg fikk brev og telefoner hver eneste dag. Der og da bestemte jeg meg for å starte en støtteforening for dem som rødmer. Navnet måtte selvfølgelig bli Foreningen Rød, sier Vivi.

Kan kalles en sykdom

Det er naturlig å rødme noen ganger. Det er også normalt for mange å slite med sterk rødme i ungdomstiden.

Ifølge overlege Knut Kristiansen og Pasienthåndboka er rødming episodiske anfall med rødhet i ansiktet, på ørene og noen ganger på halsen. Rødfargen ledsages av en prikkende eller brennende følelse i disse områdene.

- Rødming skyldes aktivering av det sympatiske nervesystem, det vil si nervesystemet som normalt aktiveres i pressede situasjoner, når du for eksempel er spent, nervøs, redd eller sint.

- Når plagene er så ille at de styrer hverdagen, på den måten at du blir så redd for å rødme at du unngår situasjoner der det kan skje - eller situasjoner der andre kan se at du rødmer, kan rødmingen kalles en sykdom.

Ifølge en svensk undersøkelse lider rundt åtte prosent av befolkningen av sterk ansiktsrødme, av den typen som ikke forsvinner i voksen alder.

Slutter i jobben

- Jeg er i kontakt med personer som blir knallrøde 100 ganger daglig, uten noen spesiell grunn. Det kan være nok at noen sier "hei" til dem, eller at telefonen ringer. En dame kunne fortelle meg at hun hadde rødmet 127 ganger på én og samme dag, forteller Vivi.

Mange av dem hun snakker med, slutter på skolen eller sier opp jobben sin på grunn av rødmeplagene. Vivi har også eksempler på at ansatte er blitt sparket som følge av problemer med sterk rødming.

- Jeg vet om flere. En kvinne som arbeidet i en eksklusiv motebutikk, sa til meg at hun ble oppsagt fordi hun rødmet. Hun ble kalt inn på kontoret og fortalt at de ikke kunne ha slike mennesker til å fronte forretningen.

En ung jente som Vivi kjenner, måtte slutte i jobben fordi hun rødmet hver gang den kvinnelige sjefen gikk forbi.

- Snart svirret ryktene om at hun var lesbisk og forelsket i sjefen. Da fikk hun beskjed om å forlate lokalene for godt.

Et ikke-tema

Til tross for at det er gått nesten 20 år siden Vivi tok initiativ til å starte foreningen, mener hun at rødming fortsatt er et ikke-tema.

PSYKOLOGHJELP: Hvis man reduserer angsten for å rødme reduseres også sjanse for at du rødmer. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Utdrag fra brev til Foreningen Rød

«Det tærer på forholdet. Hun vet om problemet, men kan ikke helt forstå.»

Mann, 34 år

«Går jeg en sjelden gang i selskap, lyser jeg opp som et fyrtårn.»

Kvinne, 67 år

«To ganger har jeg sitter med tabletter og vannglass. Det ville ha vært en befrielse å få dø.»

Kvinne, 40 år

«Jeg er kommet inn i en ond sirkel. Alt dreier seg liksom om "blir jeg rød nå?".»

Kvinne, 38 år

«På grunn av rødmingen har jeg aldri hatt en jobb, gått på kurs, foreninger, klubber og lignende. Jeg synes veldig synd på sønnen min som har en mamma som ikke tør å være med på noen ting.»

Kvinne, 29 år

«Jeg har kun ett år igjen av jusstudiene mine. Jeg er redd for at rødmingen vil ødelegge mine karrieremuligheter. Jeg kan da ikke stå i en rettssal og rødme.»

Mann, 30 år

- Det er nesten ingen som snakker om dette problemet. Mange tør ikke engang å fortelle det til legen. Nå er det på tide at flere står frem slik at vi får satt rødming på dagsordenen. Det er ingenting å være flau over, og det er viktig å være klar over at det er mange som sliter med det samme. Det hjelper å vite at man ikke er alene, sier Vivi.

Som leder i Foreningen Rød får hun telefoner, brev og e-poster fra mennesker over hele landet. Felles for dem alle er at de har store plager med rødming.

- Mange er raske med å bagatellisere og le når de hører ordet "rødming". Er disse klar over at rødming kan ta liv? Jeg er i kontakt med mange som er suicidale. Én satt seg i togtunnelen, en annen ringte og forklarte meg at han var i ferd med å hoppe fra et stup, forteller Vivi.

Holder det skjult

Hun tar en pause og ser seg rundt i den travle kafeen. Folk smiler, hilser og prater, med den største selvfølgelighet.

- Det er dette mange rødmere drømmer om. Å kunne sitte slik ute blant folk og være sosiale. Jeg har hjulpet mange de siste 30 årene, men det var én jeg ikke klarte å redde, sier hun og tar en pause.

- Familien visste ikke om problemet hans. Dette er veldig vanlig. Folk synes det er flaut, og holder det heller for seg selv enn å fortelle det til noen. Etter dødsfallet fant hans nærmeste brevene vi hadde sendt til hverandre. Han hadde aldri fått hjelp av legen sin. Det var en tøff tid. Jeg skulle ønske folk kunne vise mer toleranse og få dette fram i lyset.

Overlege Knut Kristiansen har pasienter som kun går ut når det er mørkt.

- Ja, så alvorlige kan rødmeproblemene være. Noen unngår sosiale settinger og holder seg innendørs for å skjule rødheten, sier Kristiansen, overlege ved avdeling for kar- og thoraxkirurgi ved Akershus universitetssykehus.

Ukentlig er Kristiansen i kontakt med pasienter som strever med rødming i hverdagen. Mange forteller om fastleger som ikke tar problemet på alvor.

- Det er nok dessverre slik. Rødming er en ukjent problemstilling for mange - også leger. At det tidligere ikke fantes undervisning for medisinstudentene om rødmeplagene, er nok en del av årsaken til dette, mener han.

Operasjon med bivirkninger

Hvert år opererer Kristiansen ca. 60 pasienter som sliter med sterk rødming.

- ETS er et inngrep som kutter nervene som er årsak til rødmingen. Omtrent 90 prosent av pasientene blir kvitt rødheten. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at operasjonen kan ha omfattende bivirkninger, som kraftig svette, forteller han.

Betablokkere

Andre pasienter velger å dempe rødmingen ved hjelp av betablokkere.

- Det kreves høye doser for å få noen effekt, og da kommer igjen bivirkningene inn. Å gå på betablokkere resten av livet, er nok ikke et alternativ man bør belage seg på, sier Kristiansen.

Sminket seg grønn

Vivi var selv rammet av rødming i 16 år. Ofte kamuflerte hun rødfargen ved å bruke en grønn krem under sminken og transparent pudder utenpå.

- Det var jo litt av en prosedyre å gjøre dette hver gang man skulle ut av døra. Mye penger kostet det også, minnes hun.

Til slutt fikk hun nok.

- Jeg reiste til Sverige hvor kirurgene utførte et inngrep kalt ETS (endosopic thoracic symptathectomy, red.anm.), en operasjon som kuttet nervene som er årsak til rødmingen. I dag utføres inngrepet på Akershus universitetssykehus.

Det anslås av mellom 80 og 90 prosent blir kvitt rødmeproblemet etter en slik operasjon.

Likevel vil Vivi advare folk mot å la seg operere: Årsaken er at bivirkningene kan være store.

- Mange opplever sterk svette på mage, rygg og lår. Man bør derfor tenke seg godt om før man går til det skrittet. Med meg har det gått fint, men jeg vet om flere som har latt seg re-operere, sier hun.

Anders Rasch

Slik blir du kvitt flyskrekken

Få hjelp mot fobier uten å gå til psykolog. Sterk fobi? Les artikkelen uten bilder av ekle kryp.

Snakk med noen!

Behandling hos psykolog kan også være et alternativ.

- Hvis man reduserer angsten for å rødme reduseres også sjanse for at du rødmer. Forsøk å ikke anstreng deg for å skjule det. Hvis rødmingen utløses av stressende situasjoner eller angst er det faktisk bevist at å psykologisk behandling hjelper. Man trenger ikke nødvendigvis gå til en psykolog, men kanskje finne en i sin vennekrets man kan prate med eller lære seg teknikker for å redusere stressnivå, skriver hudlege Kjetil Guldbakke på Lommelegen.no.

- Profesjonell hjelp skal man ikke utelukke. Tilbakemeldingene er at de klarer å få tankene over i andre baner, selv om det kan være vanskelig å bli kvitt selve rødmingen. Det er i alle fall verdt et forsøk, mener Vivi.

Noen velger å benytte seg av legemiddelet Sobril, som har en angstdempende effekt.

- Sobril kan hjelpe mot redselen for å rødme, men er vanedannende. Jeg anbefaler alle å tenke seg godt om og velge den behandlingsformen som passer best for dem. Gjerne i samråd med lege.

Kontakt Vivi

Som leder av Foreningen Rød er Vivi Sandengen en støttespiller for dem som sliter med rødming.

Få mer informasjon på Vivis hjemmeside: vivisandengen.com eller send en epost til

sandengen.vivi@gmail.com

Dårlige vitser

Vivi understreker imidlertid at det er mange innen helsevesenet som ikke tar rødming på alvor.

- Flere som jeg har vært i kontakt med, har blitt utsatt for dårlige vitser når de endelig har bestilt legetime og bygget opp mot til å fortelle om problemet. Én fikk beskjed om å ta på seg burka, sier hun oppgitt.

- Send gjerne et brev til legen på forhånd hvor du forklarer hvor mye rødmingen plager deg. Ha gjerne med konkrete eksempler på hvordan det hindrer deg i dagliglivet. Dermed er det større forutsetninger for at dere kan finne fram til en god løsning, sier Vivi og legger til:

- Viktigst av alt: Ikke hold rødmingen for deg selv. Snakk med dine nærmeste eller ring til meg.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!