Det er fare for at julematen kan ende på konservatismens kirkegård. Hva mener jeg med det?

Jo, at dersom vi ikke utvikler julemattradisjonene kan denne maten plutselig en dag fremstå merkelig og fremmed for oss. En jul, om noen generasjoner kanskje, vil noen spørre seg: - Hvorfor i all verden spiser vi lutefisk? Og surkål? Og smalahove? Og rakefisk? Og vi drikker akevitt? (Sjekk den som vant testen i år!)

Og hvem vet, kanskje den generasjonen blir svar skyldig. For mange, særlig yngre, er jula en eneste lang forestilling hvor foreldrene gjør alt de kan for å vise fram hva vi tror vi spiste i gamle dager. - Se, dette spiste de før, vet du, og nå spiser vi også råtten fisk og sauehoder!

Dersom den eneste grunnen til at vi spiser julemat er at "vi spiste denne maten i gamledager", er vi ille ute.

Jeg var lenge en av dem stilte spørsmålstegn med den rare julematen, men er nå for lengst rekrutert til å være tradisjonsbærer. Nå er jeg godt integrert i den norske julefeiringen. Men, det tok sin tid. Hvem vet om andre generasjoner vil være like tålmodige?

Må videreutvikles

Den beste måten å bevare våre tradisjoner på er utvikle dem. Ikke med store grep, slett ikke, men en sakte evolusjon vil holde maten relevant.

Selv møter jeg motstand bare jeg varsler at jeg kommer til å lage en forrett på julaften. - Forrett på juleaften? Nei, det har vi aldri hatt.

Underforstått: Det skal vi aldri ha.

Dersom julematen havner i tradisjonalistenes jerngrep, spår jeg en sakte avlivning. Derfor vil jeg slå et slag for forsiktig lekenhet og eksperementering med julematen, selvsagt innenfor rammene av det magefølelsen tillater.

Det må være innenfor.

Forslag til ørsmå variasjoner av julematen - forrett

Å lage en forrett med rakefisk før den klassiske ribba eller pinnekjøttet er, for eksempel, helt innenfor julerimelighetens grenser.

En enkel liten sildeanretning er heller ikke å forakte, mener jeg. To tre, biter med sild og tilhørende akevitt er en glitrende start på julemåltidet etter.

Skal man være mer provoserende, men likevel svært norsk, er fersk sjømat kanskje det mest opplagte. Hva med krabbe til forrett på julaften? Eller kamskjell? Hummer?

Forslag til variasjoner på ribbe- og pinnekjøttmiddagen

Det begynte med en mail. Den bar bud om en metode som ville gjøre kålrabistappen bedre. Og innsalget er god, bare ta en titt på denne videoen her:

Ideen er altså å karamellisere kålrabistappen i ovnen. Det løser også problemet med å holde stappen varm. Genialt! Vi må takke Ole Kristian for det tipset der.

Jeg elsker den brune sausen til ribba. Den har en spesiell plass i min families mage og hjerte. Når det er sagt, så er det slett ikke noe i veien for å prøve en ny, litt friskere variant - sjekk ut denne eplesausen, det ser lovende ut.

Da vi lagde den O store ribba med Eyvind Hellstrøm var det også med tilbehør. Det ble en egen video som du ser her. Ideen var å gjøre små variasjoner på det klassiske, med solbær i rødkålen, bruke litt sideflesk i grønnkålen og steke noen epler i klarnet smør, for eksempel. Alle de små grepene er helt klart innenfor.

Og hva med pinnekjøttet - kan det også varieres? Kunne vi tenke oss, kanskje, å legge en halv potte timian i vannet som damper pinnekjøttet? Eller litt einer?

Skal kålrabien fortsatt være enerådende som tilbehør? Hva med å prøve jordskokkpuré, eller steke litt skorsonerot, eller blande litt persillerot i kålrabistappen?

Jo, det er utfordrende ideer, det er sikkert, men her har vi nok mye igjen for å eksperimentere litt.

Forslag til variasjon på juledesserten

Den originale multekremen er det ingenting i veien med, men la meg utfordre julekjerringa i deg: Hva med å ha litt mynte i multekremen?

Eller en knert med akevitt? Eller hva med å ha i litt lønnesirup? Konjakk? Multelikør? Og hvor mange bruker egentlig ekte vaniljestang i multekremen? Hva med å prøve med litt bjerkesirup (som du selvsagt har tappet på våren...)?

Arnie Stalheim

Kjenner du igjen alle disse?

Både enkle og noen vanskeligere spørsmål her om norske og andre europeiske oster.

Svenskene har det lettere

Det var i det utmerkede svenske programmet Historieätarna med Erik Haag och Lotta Lundgren det ble sagt at julematen er et slags museum over hva vi tror er tradisjonsmat. Det var komikeren og forskeren (og regissøren, forfatteren, bølleringeren og populærhistorikeren...) Fredrik Lindström som sa det.

Svenskenes tradisjon er å servere et smörgåsbord med masse retter kunne vi kalle et tapasbord med tradisjonsretter om vi ikke hadde det utmerkede ordet smörgårdsbord. En ny rett på et slikt bord ville ikke vekke særlig oppsikt så lenge de store tradisjonsbærerne er på plass.

Svenskenes juletradisjon er det måltidet som har lengst historiske linjer i Sverige og strekker seg tilbake til ca 1850. Vår julemat har ikke så lange tradisjoner. Men, skal vi satse på å beholde dem, ja, da må vi stadig drive med forsiktig fornyelse.

God jul!

Følg Sjuve på Facebook eller Twitter så får du svar på alt de lurer på om mat!

Vil du ha gode oppskrifter i innboksen din hver fredag? Klikk her

Les også:

Slik blir det tre forretter av en salmalaks

Dette er det beste brødet du kan bake

Her er alle ukemenyene

Denne kyllinggryta lager du i dag

Her kan du søke blant 5 000 oppskrifter!

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!