Noregs Mållag, årets beste kommentarer, nynorsk

LEDER: Marit Aakre Tennø er leder i Noregs Mållag. © FOTO: Noregs Mållag

2015 er året da Kvinneguiden satset for fullt på kommentarstoff. Oppegående, bra damer (og noen menn) fra både inn- og utland har skrevet klokt og engasjerende om ulike tema.

Dere lesere har digget mange av kommentarene våre, skal vi dømme ut fra kommentarene dere har skrevet og ut fra lesertallene.

Noen ganger har dere blitt begeistret, noen ganger rørt, noen ganger provosert; men hele tiden engasjert.

Noen av spaltistene våre er faste, som Helena Brodtkorp og Mariell Øyre. Andre har bidratt med en eller to tekster om et tema de brenner for. De fleste er norske, men noen har vi hentet inn fra andre land, som britiske Caitlin Moran og amerikanske Lori Day. Noen er kjente navn, men mange er nye stemmer i den offentlige debatten.

Skrivekonkurranse vi hadde i vår og sommer viste oss at det finnes utrolig mange bra damer med gode penner her i landet. Vinneren ble Ane Barmen. Vinnerkommentaren handler om et tema som får det til å krølle seg i magen på mange av oss; frykten for gynekologstolen. Her er det mye gjenkjennelse!

Selv om alle temaene har fellesnevneren kvinneliv, er det et stort spenn i emner. Noen temaer som går igjen er kjønnsroller, likestilling og positivt kroppsbilde. Vi har satt søkelys på morsrollen, kvinner i filmer, å være tynn, å være glad i kroppen sin uansett størrelse, oppdragelse av barn, dating og skam over menstruasjon.

Tre på nynorsk

Tre av kommentarene på topp-ti-lista er skrevet på nynorsk. Dette gleder lederen i Noregs Mållag:

- At tre av de ti mest leste kommentarene hos Kvinneguiden er skrevet på nynorsk viser at kvinner svært gjerne leser nynorsk, og at alle aviser og blader som er livredde for å trykke nynorsksaker, i frykt for å støte fra seg lesarere, ikke har noe å frykte, sier mållagets leder Marit Aakre Tennø.

- Kvinneguiden har skaffet seg flere svært gode skribenter som skriver nynorsk, og det at de får plass til å dele sine tekster hos dere gjør at flere får lese nynorsk på steder der de kanskje ikke venter det. Det er med å bane veien for mer nynorsk på nett, legger hun til.

Synes du det høres gøy ut å skrive tekster for Kvinneguiden, så kan du delta i skrivekonkurransen vår.

Her er de ti kommentarene som hadde flest lesere i 2015:

1. 10 ting du aldri må si til en mor som har mistet sitt barn

Å miste et barn er det absolutt verste mareritt for alle foreldre. Så hvordan snakke til en som har mistet et barn?

Da sønnen min ble født var jeg så lykkelig. Da han var bare fem måneder gammel giftet jeg og mannen min oss. Jeg hadde to friske og nydelige barn, og vi hadde akkurat kjøpt oss et nytt hus og flyttet inn.

Slik begynner kommentaren til Marte Oline Siem-Pettersen. Her kan du lese resten av årets mest lest kommentar.

2. - Når dette skjer er det klin umulig å tenke på puling

Hvordan kan vi over natten gå fra å være seksuelle skapninger til frigide peppermøer?

- Endringen skjer den dagen du gjennomgår et livsvarig navnebytte – til «Mamma».

I det øyeblikket vaginaen din revner bakover opp til rumpa og jordmoren setter i gang utformingen av tidenes makramekunst med nål og tråd, legges verdens vakreste skapning til brystet ditt, skriver Ingrid Kristensen. Fortsettelsen om sex etter fødsel kan du lese her.

kropp, womanspreading, manspreading, fitte som hedersnavn, hyller fitta

TOK OPPGJØR: Vår spaltist Linnéa Johansson er lei av at menn tar mer plass enn kvinner. © FOTO: Privat

3. Åpne din bergsprekk

- Det er på tide å ta fitta tilbake.

- Jeg vil at du skal tenke på klassebildet ditt fra ungdomsskolen. Ser du bildet klart og tydelig inni hodet ditt?

Ser du hvordan alle guttene sitter med beina bredt fra hverandre, og jentene med beina i kors og hendene på fanget? Det gjør de på alle ungdomsskolebilder jeg noensinne har sett.

Det virker som det er en slags kode knyttet til hvilket kjønnsorgan vi er født med, som står i direkte sammenheng med hvor stor plass vi forventes å ta.

Du kan lese resten av Linnéa Johansson oppgjør med kroppsspråk her.

4. «Jeg har hatt samleie med typen din da du var i Paris»

Kommentarfeltet ligg klar til å angripe, lurande i mørket.

Eg starta bloggen i gulltida for bloggar, i 2008, då pengane flaut fritt og ein flaug litt under radaren uansett kva ein skreiv om, og både bloggarar og kommentarskrivarar heldt seg relativt anonyme. Eg har fått så sjuke mengder kommentarar i mi bloggekarriere.

Mesteparten av dei er fantastiske, herlege menneske som gjer meg glad kvar einaste dag. Som sender postkort frå ferie i Paris eller blomar på døra då eg forlova meg.

Den vesle prosenten av negativitet er heldigvis ikkje så dominerande for meg lenger, skriver Mariell Øyre. Men noen av de negative kommentarene har likevel brent seg fast. Les om nettrollene her.

5. Kjære kusa mi, snart må du til pers igjen!

Alle kvinner hatar å gå til gynekologen.

Kjære kusa mi, eller kva eg no skal kalle deg – eg sat seinast i førre veke på kafé med to venninner og diskuterte kva ein kallar slike som deg.

«Underlivet» er så vagt, og ærleg talt litt feigt. «Vagina» for klinisk. «Tissen» for barnsleg. «Musa» for corny. «Fitta» for grovt. «Sløfsa» altfor, altfor ekkelt. «Kusa» kjennast ikkje heilt optimalt ut, men det er liksom det beste eg kjem på. Så vi berre seier det slik – eg kallar deg kusa. Er det greitt?

Les fortsettelsen av Ane Barmens brev til kusa si før hun skal til gynekologisk undersøkelse her.

6. - Tinder burde komme med en advarsel

Sex-appen har gjort oss utbyttbare.

Ole og jeg møttes hyppig, det var gøy og alt det skal være. Han gjorde fine ting for meg, og best av alt - han gav meg tiden sin. Det var ikke noe tvil om at det var gjensidig. Etter en stund økte følelsene mine i takt med behovet for bekreftelser.

«Ole, møter du andre enn meg?» spurte jeg med min mest feminine stemme en sen kveld etter sex. Selv møtte jeg –naturlig nok tenkte jeg- ingen andre. Det gjorde han. Etter at vi møttes hadde han møtt «omkring» 10 andre damer. Han husket ikke en gang. Der jeg lå, naken med hånden hans på den svette ryggen min, var jeg en av fire han møtte jevnlig. Hva faen?

Les Ann Cathrin Andersens oppgjør med Tinder-dating her.

Tinder, dating, sex,

TINDER: - Jeg følte meg som dritt. Så lett å bytte ut. Jeg fjernet hånden hans fra ryggen min og avsluttet relasjonen, skriver Ann Cathrin om Tinder-daten sin. © FOTO: Helena Krekling

7. «Noen treningssenter ser mer ut som strippeklubber»

Eline (24) fikk treningssenteret til å snu.

Nei, vi tar ikke på oss shorts og singlet for å «vise oss frem». Og vi gjør det heller ikke for å seksualisere eller objektifisere oss selv. Det er det du som gjør, skriver Eliine Wærp i denne kommentaren. Hun aksepterer ikke at folk oppfatter det som hun "byr seg frem" når hun trener. Les hele kommentaren om klær på treningssenter her.

8. «...men så kom du på at det rekker du jo for faen ikke, for det er gløggfest på skolen»

Ingvild hyller alle som er litt bakpå før jul.

En hyllest til alle som har glemt at de skal bake en kake til kveldens skoleavslutning, og som nå rører i kjelen med tomatsuppa du må lage fordi unga må ha middag mens du lager brownie med den andre hånda og sender en varm tanke til produktutviklerne hos Toro som skjønte at poser må til.

Ingvild Smørvik fikk oss til å le høyt og hjertelig både av oss selv om av hverandre i denne kommentaren om hvor hektisk livet egentlig er i desember. Hvis du er klar for et tilbakeblikk på dette stresset nå som jula har senket pulsen, kan du lese hele artikkelen her.

9. Når ble kleskoder en del av treningskulturen vår?

SATS sine «trivselsregler» minner mer om kleskode-tvang, mener Eline (24).

Her om dagen var jeg innom mitt gamle treningssenter Sats Langnes, etter et lengre utenlandsopphold.

Som vanlig tenkte jeg lite over hva jeg hadde på meg, da jeg tross alt bare skulle trene. Senteret så ganske likt ut, og jeg fikk en god følelse av kjennskap og trygghet. 

Da jeg kom inn i garderoben derimot, ventet et syn jeg ikke hadde trodd jeg skulle se i «kjære, gamle Norge». 

Plakaten, som nesten gjerne like godt kunne sagt «se opp kvinner, dette får dere IKKE lov å ha på dere!», hadde bilder av hva Sats mener er «akseptabelt» treningstøy blant deres kvinnelige medlemmer, og oppfordret til å dekke til lår, skuldre, utringing og rygg.

Dette er den første kommentaren til Eline Wærp om kleskodene på treningssenteret. Les hele kommentaren her. Elines oppfølgingskommentar, som handler om responsen i kommentarfeltet på denne artikkelen, finner du over.

treningstøy, kleskode, tildekkes, kvinner

TRIVSELSREGLER: Eline Wærp (24) er usikker på både om og hvorfor treningsklærne hennes kan virke «støtende» på treningssenteret sitt. © FOTO: Eline Wærp/privat

10. - Ein gong iblant ligg dei med kvarandre med vindauget ope

Mariell bur i leiligheit med papirtynne veggar.

Eg har alltid vore ein over gjennomsnittet nysgjerrig person. Den leiligheten me bur i no i London er den første eg har budd i med ordentlege moglegheiter for spionasje på folk rundt meg. Etter år med moderne bygg med godt isolerte veggar bur me endeleg i eit gamalt engelsk hus med porøse murstein, berre tynne treveggar mellom oss og dei.

Du kan lese hele kommentaren til Mariell Øyre om å bo tett i tett her.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!