Ingvild Smørvik, julestress, julestri

Ingvild Smørvik (41)

  • Er fra Vålerenga i Oslo.
  • Gift, to barn på 7 og 10 år.
  • Arbeider som jobbrådgiver.

KOMMENTAR:

En hyllest til alle som har glemt at de skal bake en kake til kveldens skoleavslutning, og som nå rører i kjelen med tomatsuppa du må lage fordi unga må ha middag mens du lager brownie med den andre hånda og sender en varm tanke til produktutviklerne hos Toro som skjønte at poser må til.
 

En hyllest til alle som med dårlig tid på vei hjem fra jobb bare hopper innom en butikk fordi det jo kan tenkes at man finner en gave til hun ene venninna til dattera di som du egentlig lovte at du skulle ta med den nevnte dattera å kjøpe, helst etter å ha gått på skøyter med røde kinn og drukket kakao etterpå, men så kom du på at det rekker du jo for faen ikke, for det er gløggfest på skolen og du skulle ha pakket inn en gave til typ 50 spenn, og nå kom du på at det har du jo glemt, og plutselig fremstår en plate kokesjokolade som den perfekte gaven til loddsalget.

Kostyme til skoleavslutningen

En hyllest til alle som kvelden før juleavslutning på skolen kommer på at det muligens ble gitt beskjed for at par uker tilbake om at den lille håpefulle skal være utkledd som bjørn og derfor ha på seg noe brunt, men «ikke kjøp noe altså, finn noe du har liggende hjemme» og det viser seg at du jo ikke har noe liggende hjemme, og så må du være kreativ og så viser det seg at den singleten du kjøpte til deg selv i fjor sommer kanskje kan bli litt bjørneaktig, men det er ikke den lille håpefulle enig i.

Og du har klippet i en singlet du egentlig var ganske glad i, og nå er den ødelagt og du får dårlig samvittighet fordi den var altfor billig og sannsynligvis laget av små underbetalte barn i India.

Og så ender du opp med å vrenge en genser poden egentlig har vokst fra, og klipper bort alle lapper, og sier med din mest entusiastiske stemme at «du ser skikkelig ut som en bjørn, skikkelig også, og du har vel hørt at svartbjørn er mye mer vanlig enn du skulle tro, jeg lover, det er sjukt usakelig at bjørner blir fremstilt som brune i alle eventyr når sannheten er at de aller fleste bjørner er svarte, det er helt sant og virkeligheten er mer nyansert enn du får inntrykk av,» og den lille håpefulle svare «ok,» og så kan du legge deg rundt midnatt med hodet fullt av tanker om at du kanskje egentlig ikke er så pedagogisk som du liker å tro at du er.

Hvem kan kjøpe loddbøker?

En hyllest til alle som blir «valgt» ut til å sitte i juleavslutningskomiteen og som forsøker å få alle de andre utvalgte til å engasjere seg og så oppdager du at folk ikke akkurat engasjerer seg like mye som du hadde håpet på, og plutselig er det tre dager til og du må sende mailer der du på en ikke-bitchy måte forsøker å mane andre foreldre så hyggelig du kan til å kjøpe plastskjeer og loddbøker og pepperkaker og om noen vær så snill kan møte opp sammen med deg 20 minutter før fordi du ikke orker tanken på å flytte 20 bord med tilhørende stoler aleine og se ut som en svett maratonløper i det ungene synger første strofe av "Vi tenner våre lykter"?
 

Ungene går lei

En hyllest til alle som i begynnelsen av desember tenker at du skal bake en hel masse greier og ha masse tid til overs før du kommer på at du sannsynligvis blir stående alene og trykke ut pepperkaker når ungene går lei etter første brett, og så kjøpte du to kilo ferdig pepperkakedeig for å være på den sikre siden, og nå har du fem timer uttrykking av griser og hjerter og damer og menn foran deg, og ender opp med å tenke at små klumper av deig som du trykker flate også er pepperkaker.

Julehandel etter jobb

En hyllest til alle som manner seg opp til å forsere Oslo City en ettermiddag etter jobb for å «få unna det siste,» og tenker at dette kan jo bli ganske hyggelig hvis jeg bare legger inn en kaffepause og deretter oppdager at det har visst alle andre i Oslo også tenkt, gitt, og veska fra jobbdagen begynner å bli irriterende tung og gnager på skulderen mens du står i kø herfra til helvete på BR-leker for å kjøpe ting du aldri har hørt om, og oppdager at du burde hatt batteri etter at du betalte, og køen til Stockfleths er forbanna like lang og den irriterende tunge veska skyldes hvertfall ikke at vannflaska nedi dypet der et sted du trodde var full er det.

Gaver til besteforeldre

En hyllest til alle som hadde en plan om å lage nydelige julekort med bilder av barna og som plutselig oppdager at det er altfor seint å bestille dem og hvertfall sende dem om de skal komme frem i tide, og samtidig innser du at du har glemt å bestille skolebilder av de samme ungene som du fikk mail om i oktober med et passord og brukernavn som for lengst har sluttet å virke, og der forsvant jaggu julegavene til alle besteforeldre, gitt, og du må forberede deg på en ny tur til Oslo City eller enda verre; helvetes forgård; Panduro, der du tenker at du kan kjøpe noe gøyalt som unga kan lage til besteforeldrene som nå ikke får innrammet skolebilde av de små håpefulle som uansett hadde omgangssjuke dagen før bildet ble tatt og bærer preg av det på bildet som aldri ble bestilt.

Forventning likevel

Men mest av alt er dette en hyllest til alle som til tross for alt dette gleder seg til jul og juleferie og som vet at en bolle med twist på bordet og pepperkaker som egentlig er små runde klumper av deig er mer enn bra nok, og som kjøper jukeboka til = Oslo som gaver istedet for skolebilder av ungene og vet at den blir verdsatt og som akkurat i dette øyeblikk tenker; neste år!

DA skal jeg begynne tidlig da!

Dette er en hyllest til akkurat deg.

Vil du lese flere kommentarer fra bra damer?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Les hele saken

Susanne Kaluza, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!