Noen mennesker er født til å være mer agressive enn andre, og har større problemer med å beherske sinnet sitt.

Men alle kan i enkelte perioder av livet kjenne at temperamentet stiger raskere enn det har gjort tidligere.

Bør ikke undertrykkes

Bjørn Løvland er rådgiver og terapeut med spesialfelt sinne- og aggresjonsmestring.Han har hatt flere hundre i behandling gjennom sinnemestringskurs hos Reform - ressurssenter for menn.

Løvland mener at sinne er et tema som sliter på flere mennesker og relasjoner enn det man liker å tro.

- Derfor er viktig å rette fokus mot dette, sier Løvland til Kvinneguiden.

For det kan være skremmende når man plutselig mister alle hemninger og rasjonell tankegang og begynner å kjefte, smelle og skjelle ut dem som står en aller nærmest. Det kan gå så langt som at man kommer med mange vonde gloser man vil angre på senere. Og enda verre; man kan ty til vold.

VIKTIG FOKUS: Bjørn Løvland, rådgiver og terapeut, mener at sinne er et tema som sliter på flere mennesker og relasjoner enn det man liker å tro. Derfor syns han at det er viktig å rette fokus mot dette.

VIKTIG FOKUS: Bjørn Løvland, rådgiver og terapeut, mener at sinne er et tema som sliter på flere mennesker og relasjoner enn det man liker å tro. Derfor syns han at det er viktig å rette fokus mot dette. © Privat.

I intense perioder av livet, kan man høste forståelse for at lunten er ekstra kort, men om dette utvikler seg til noe varig, får man et problem.

Man skal ikke undertrykke sinnet, mener terapeuten:

- Sinne er en naturlig følelse å kjenne på i noen sammenhenger, som når noen går over ens grense eller man opplever seg krenket. Sinne er derfor noe alle mennesker har som en del av sitt følelsesregister, sier Løvland.

Vi er født med sinne

Jørgen Rasmussen er sertifisert trainer i Nevro Lingvistisk Programmering (NLP). NLP handler om å kartlegge mønstre som skapes gjennom samhandlingen mellom hjernen, språket og kroppen. Slik avdekkes individuelle årsaker til hva som skyldes en bestemt atferd.

Rasmussen forteller at sinne er en av de syv grunnemosjonene vi mennesker er født med.

-Disse er sinne, frykt, tristhet, glede, overraskelse, avsky og forakt. Forskningen til psykologen Paul Ekman, om emosjoner og ansiktsuttrykk, dokumenterer at mennesker har de samme ansiktsutrykkene for disse syv emosjonene uavhengig av kultur. Vi er altså født med evnen til å føle sinne, det gjelder begge kjønn, sier Rasmussen til Kvinneguiden.

Han mener at hva vi knytter sinne opp mot og hvordan vi håndterer følelsen, ser ut til å handle om hva vi opplever og hvordan vi lærer og venner oss til å fortolke livets hendelser.

- Hovedfaktoren ligger i hvordan vi vurderer og "ser" situasjonene vi er i, sier han.

Torbjørn Aas, gestaltterapeut ved Follo Psykoterapi, mener at de fleste tenker at årsaken til et negativt sinneutbrudd ikke skyldes dem selv.

Gestaltterapi skal hjelpe mennesker til å bli i bedre stand til å observere sine egne handlinger, reaksjoner, følelser, tanker og kroppssansninger.

- Det vil som regel være en ytre faktor med i bildet, for eksempel kan det være noe en annen sier eller gjør, men den egentlige årsaken til det ubeherskede sinnet ligger hos den sinte selv. Årsaken er ofte knyttet til en vond følelse eller et behov som ikke er erkjent, forstått eller akseptert, sier Aas til Kvinneguiden.

- En vond følelse kan være redsel, avmakt, usikkerhet eller skam. Eksempler på behov kan være trygghet, kontroll, oppmerksomhet eller beundring, sier han videre.

FØDT MED SINNE: Jørgen Rasmussen, sertifisert trainer i Nevro Lingvistisk Programmering ved Tilstandsterapi.com, forteller at sinne er en av de syv grunnemosjonene vi mennesker er født med.

FØDT MED SINNE: Jørgen Rasmussen, sertifisert trainer i Nevro Lingvistisk Programmering ved Tilstandsterapi.com, forteller at sinne er en av de syv grunnemosjonene vi mennesker er født med. © Privat

DEN EGENTLIGE ÅRSAKEN: Torbjørn Aas, gestaltterapeut ved Follo Psykoterapi, forteller at den egentlige årsaken til det ubeherskede sinnet ligger hos den sinte selv.

DEN EGENTLIGE ÅRSAKEN: Torbjørn Aas, gestaltterapeut ved Follo Psykoterapi, forteller at den egentlige årsaken til det ubeherskede sinnet ligger hos den sinte selv. © Privat.

Dette skjer i kroppen

Det er flere ting som skjer i kroppen når vi reagerer med sterkt sinne.

Aas forteller at kroppen reagerer med fysiologiske stressreaksjoner, han viser til fire eksempler:

  • hjerterytmen og blodtrykket øker
  • pusten går raskere
  • spytt og slimhinner tørker for å gjøre åndedrettet mer effektivt
  • musklene strammer seg

- Noen av disse stressreaksjonene kan vi merke og dette kan være viktige signaler som kan fortelle oss at et sinne er i ferd med å utvikle seg, sier Aas.

Parallelt med stressreaksjonene skjer det en midlertidig svekkelse av de kognitive funksjonene, språk, læring, hukommelse, evnen til å tenke logisk og evnen til å ta fornuftige beslutninger:

- Det er dette som gjør at vi i en situasjon med mye sinne ikke er i stand til å tenke klart eller ta fornuftige beslutninger. Det samme skjer når vi kommer i krisesituasjon, sier Aas videre.

Rasmussen nevner også at det som skjer i kroppen ved sinne er det samme som skjer ved engstelse, spenning, tiltrekning og lignende.

- Vi får høyere puls, hjertet slår fortere, vi blir varmere i kroppen. Dette er noe av grunnen til at vold og aggresjon har en tendens til å øke når temperaturen går opp. Vi feiltolker veldig ofte det som skjer i kroppen vår, sier Rasmussen.

Han forteller om et forsøk gjort i forbindelse med forskning på området.

I forsøket ble deltakerne bedt om å straffe en person på andre siden av en glassvegg med elektriske støt hver gang personen svarte feil. Den andre personen var en skuespiller og latet som om hun følte smerten. Dette visste ikke testpersonen.

Det var opp til testpersonen hvor sterkt hun ønsket å straffe, og hun ble i ettertid spurt om hun likte eller mislikte den andre personen.

Gjentatte forsøk viste at da forskerne økte temperaturen i rommet slik at det ble mye varmere, straffet testpersonene sine ofre mye hardere. De rapporterte at de var irriterte og sinte og at de mislikte den andre personen.

- Dette er ikke så rart. Når temperaturen går opp øker pulsen, hjertet slår fortere, de begynner å svette, og så føler de dette samtidig som en annen person svarer feil på enkle spørsmål. Det som alt for ofte skjer er at personen feiltoker det som skjer i egen kropp til å bety at de er sinte på den andre personen, når det egentlig er økt varme i rommet kroppen reagerer på, forklarer Rasmussen.

Menn versus kvinner

Torbjørn Aas:

- Sinne-mekanismene er de samme for kvinner og menn. Derimot tror jeg at måten sinnet brukes på, altså selve uttrykksformen, kan være forskjellig hos kvinner og menn.

- Jeg tror for eksempel at fysisk vold er vanligere hos menn enn hos kvinner og at subtilt, indirekte sinne er vanligere hos kvinner enn hos menn. Jeg har en mistanke om at nettmobbing er mye vanligere blant kvinner enn blant menn. Jeg anser nettmobbing som en form for sinneutbrudd.

Bjørn Løvland:

- Sinne blir problematisk når det fører til problematisk atferd i form av vold. Når det gjelder den mindre fysiske skadelige volden, er det ingen store kjønnsforskjeller her.

- Imidlertid utøver vesentlig flere menn enn kvinner den formen for vold som går over tid og som har stort fysisk skadepotensiale.

- Det er viktig å presisere at heller ikke den formen for vold som ikke har stort fysisk skadeomfang er akseptabel på noen som helst måte. Den er også skadelig psykisk og relasjonelt i tillegg til at den er ulovlig og dermed straffbar.

Han sier at dette hele tiden skjer i det daglige, og ofte feiltolker vi egne signaler og tenker at de er resultatet av hva partneren vår eller barnet vårt akkurat har gjort.

- Hvis man for eksempel har sovet dårlig, er varm og svett og akkurat har gått opp noen trapper slik at pulsen er høy, og blir møtt av en småfrekk kommentar av tenåringsdatteren, er det veldig lett å tillegge henne alt det som skjer i egen kropp og feiltoke det til å bety at man er rasende, sier Rasmussen.

Unngå eksplosjonen

- Jeg tror at evnen til å unngå ubehersket sinne ligger mest i personligheten - innlærte mønstre, og i genene - altså temperamentet, sier Aas.

Løvlands erfaring er imidlertid at hvordan man takler sinnet og følelsene knyttet til sinne-situasjoner og krenkelse, er noe man har lært hjemme.

Noe av det han vektlegger i samtalene med sine klienter, er at den enkelte skal bli kjent med sine "sinnesignaler".

De deler han inn i:

  • følelser: å føle seg tråkka på, krenket, avvist, irritert, såret, forbanna
  • fysisk: varm, hjertet slår, klump i magen
  • tanker: "ånei, ikke nå igjen", "kan hun aldri lære", "alltid roter de og alltid må jeg rydde opp"

- Det å endre en sinneatferd som er blitt et mønster, er ikke gjort i løpet av en samtale eller to. Dersom man skal få til en varig atferdsendring, kreves det bevisst jobbing med seg selv over tid. Men det er fullt mulig å få det til - om motivasjonen er til stede.

- Utfordre egne krav

Rasmussen syns at man skal være kritisk til hva slags hjelp man tar i mot.

- Terapeutiske teknikker for å "få ut sinne" ved å skrike det ut, er feil.

- Mennesker som gjør dette ender som regel bare opp med å være bedre på å eksplodere med sinne.

Han mener at det som i de fleste tilfeller fungerer best er å trene seg opp til å utfordre sine egne krav til seg selv og andre mennesker.

Rasmussens arbeid med klienter handler ofte om å trene dem til å redusere krav til sterke ønsker.

- En nyttig ting er å lære seg å ikke feiltoke det som skjer i egen kropp, som at det må være ensbetydende med sinne når pulsen er høy og man er varm. Det er nyttig for noen å lære nye måter å sette grenser på. Noen mennesker er vant til å bruke sinne for å sette grenser, for å bli hørt, for å bli sett, for å få gjennom et poeng og ofte har de ikke noen annen måte å gjøre dette på en sinne, sier han.

(Kilder: Anderson, C.A, Bushman. B.J, Groom R.W. ( 1997 ). "Hot years and serious and Deadly Assault: emperical tests of heat hypothesis. Journal of personality and social psychology", 73, 1213-1223

Schachter, S, Singer, J.E "Cognitive, social and physiological determinants of emotional states, Psychological review" 69, 379-399.)

Les også:

Kjærlighetssorgen skader hjertet fysisk

Sosial angst kan vare hele livet

Sukker er skremmende farlig i store mengder

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!