Nyere forskning viser ikke bare at hjernen kan trenes, men at hjernetrening faktisk er sunt og nyttig for hele kroppen.

Hele kroppen har fordeler av at du holder hjernen i form. Det forebygger både stress, demens og Alzheimers sykdom og reduserer aldringsprosessen av hjernen.

Hjernen er også lettere å trene.

Sidestilles med fysisk trening

I Frank Weddes ferske bok "Bli et tallgeni. Tren hjernen med hoderegning" skriver forfatteren at hjernetrening faktisk er så viktig at det kan sidestilles med fysisk trening på et treningstudio, ernæring og søvn. Han mener det finnes flere helsegevinster av å trene hjernen.

- Forebygging av demens og Alzheimer er ofte nevnt, men for folk flest er nok økt mestringsfølelse i hverdagen og derav mindre stress og redusert produksjon av stresshormonet kortisol det som gir størst helsegevinst, påpeker Wedde.

Hjernen kan trenes på forskjellige områder. Det er mulig å trene opp konsentrasjonsevnen, tall- og språkforståelsen, evnen til logisk tenkning og også evnen til å arbeide med tall, slik at en blir god i hoderegning. Wedde anbefaler både hoderegning, akselerert språklæring og husketeknikker.

Sunt og viktig

Førsteamanuensis, overlege Ingvild Saltvedt ved Institutt for nevromedisin ved NTNU understreker at trening av hjernen ved forskjellige typer aktiviteter er både sunt og viktig.

Hun mener det finnes flere aktiviteter som kan bidra til å trene opp hjernen.

- Her er det jo viktig at man holder på med noe man trives med. Dette har nok effekt på kognitiv funksjon. Ut i fra det vi vet i dag, kan det også se ut som det er gunstig i forhold til demensutvikling, men det er ikke så lett å gjøre god forskning på dette, sier hun.

Forskning tyder ifølge henne likevel på at et høyt utdanningsnivå, krevende arbeidssituasjoner og annet som gjør at en må bruke hodet er gunstig.

Hun mener det kan være flere årsaker til at det er slik.

For eksempel at man øker hjernens reservekapasitet slik at man tåler litt mer sykdom i hjernen før man blir kognitivt svekket, eller at de som «bruker hodet» også lever sunnere generelt sett og dermed har færre risikofaktorer for demensutvikling.

Intelligens-trening

Tidligere var det vanlig å tro at en persons IQ var en fast størrelse som tilkjennega en persons nærmest medfødte evne til å lære.

I senere tid har det vært gjort forsøk som antyder at det også kan være mulig å trene opp intelligensen.

Den nederlandske forskeren Susanne M. Jaeggi gjorde i 2008 et forsøk sammen med en gruppe forskere som synes å vise at det er mulig å forbedre en persons intelligens ved å trene opp hjernens arbeidsminne. Hennes studie er beskrevet i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.

Hun brukte et spill og lot deltakerne ta en IQ-test før og etter spilleperioden. Hun presiserer at øvelsene i spillet var totalt forskjellig fra de oppgavene som ble gitt i IQ-testen.

Resultatet av forsøket var forbløffende.

Ikke bare økte deltakerne sin IQ til et vesentlig høyere nivå, men resultatene viste også at de som spilte spillet lenger, gjorde det enda bedre på IQ-testene i etterkant. Jo lengre deltakerne trente, dessto større utbytte fikk de.

Det avgjørende var ikke hvor langt deltakerne var kommet i spillet, hvilket nivå de spilte på, men det avgjørende viste seg å være at deltakerne befant seg i det øverste sjiktet av sitt eget mestringsnivå.

Det har likevel vært anført som et problem at senere forsøk ikke greid å reprodusere hennes resultater.

Reduserer aldringsprosessen

Et resultat fra universitetet i Edinburgh kan likevel synes å stadfeste den nederlandske forskerens konklusjoner.

En fersk studie som er publisert i tidsskriftet Annals of Neurologi og gjengitt av BBC, viser at det å lære et fremmedspråk i tillegg til ens eget morsmål har en positiv virkning på hjernen. Forskerne har nemlig funnet ut at verbal flyt og intelligens ble forbedret blant de 262 forsøkspersonene som enten var i 11-årsalderen eller i 70-årene.

- Vår studie viser at tospråklighet, selv når den er tilegnet i voksen alder, er nyttig mot aldringen av hjernen, sier Dr. Thomas Bak fra Senter for Kognitiv aldring og Kognitiv Epistomologi ved universitetet i Edinburgh til BBC.

Ved å bruke data fra intelligenstester på 262 Edinburgh-fødte individer i alderen 11 år, viser studien hvordan deres kognitive ferdigheter har endret seg når de ble testet igjen i syttiårsalderen. Studien ble utført mellom 2008 og 2010. Alle deltakerne sa de var i stand til å kommunisere på minst ett språk i tillegg til engelsk.

I denne gruppen lærte 195 sitt andrespråk før de var 18 år og 65 lærte det etter den tiden.

Funnene indikerer at de som snakker to eller flere språk har bemerkelsesverdig bedre kognitive ferdigheter sammenlignet med det som ville ha vært forventet ut i fra deres opprinnelige tester.

De største virkningene ble sett i generell intelligens og lesning. Virkningene var til stede både hos dem som lærte språket tidlig og hos dem som lærte det senere i livet.

Dr. Bak sier til BBC at det mønsteret de fant var meningsfullt og forbedringene i oppmerksomhet, fokus og flyt kunne ikke forklares ved deltakernes opprinnelige intelligens.

Bedrer hukommelsen

Lege og hjerneforsker dr. med. Andreas Engvig bekrefter at hjernetrening er effektivt og kan sannsynligvis bidra til å redusere hjernens aldringsprosess.

Han har med sin forskning vist at det er mulig å påvirke aldringsendringer i hjernen ved å drive hukommelsestrening. Engvig har blant annet vist at forsøkspersonene gjorde det bedre på hukummelsestester etter måneder med trening.

- Det finnes flere måter å gjøre dette på. En kan forbedre hukommelsen ved å bruke husketeknikker. Hjernen blir bedre på det etter trening, sier han.

Han peker spesielt på visuelle husketeknikker og nevner en metode som er ganske kjent under navnet Locimetoden eller Memo. Det er en metode som innebærer visualisering hvor man knytter det man skal huske til noe visuelt.

- Dette er den beste metoden til å trene ord-hukommelsen, legger han til. Han forteller at denne typen trening daglig i to måneder har fysisk påvirkning på aldersendringer i hjernen, noe han og kollegaer ved Universitetet i Oslo har vist både hos friske og hos eldre med hukommelsesproblemer i flere vitenskapelige studier.

Fysisk trening bra for hjernen

Det er likevel ikke bare mental trening som har innvirkning på hjernen. Fysisk trening har også vist seg å være viktig.

- Kondisjonstrening 3-4 ganger i uken gir en målbar effekt på hukommelsen, sier han.

Trening har med andre ord betydning også for å holde hjernen i form, selv om det blir på en litt indirekte måte.

Han tror også mental trening på andre måter kan ha betydning, selv om han ikke har forsket spesielt på det. Hoderegning kan også ha en gunstig innvirkning på hjernen og kan gjøre den mer skjerpet.

LES OGSÅ:

Du gjør alt riktig, men går ikke ned i vekt

Ti tegn på at du må til legen

- Du kan ikke trosse naturen, men du kan trolig bremse prosessen noe

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!