Det er sjelden noe problem å spise en minigulrot, en skive agurk eller et salatblad.

Når det gjelder søte, fete og salte matvarer, er imidlertid saken en annen.

For hvor vanskelig er det vel ikke å slutte å spise etter en sjokoladebit eller ett potetgullflak?

Mat som likner morsmelk

- Årsaken til at visse matvarer er vanskelige å stå i mot, er at de har en sammensetning som ligner morsmelk. Morsmelk inneholder 50 prosent kalorier fra fett, 42 prosent fra karbohydrater og åtte prosent fra protein, sier Fedon Lindberg.

Han forteller at morsmelk er den eneste naturlige, ikke-bearbeidede matvaren som har nesten like mange kalorier fra karbohydrater og fett.

- Andre matvarer er enten protein- og fettrike, men karbohydratfattige, eller karbohydratrike, men fett- og proteinfattige, sier han.

Mat som gir trøst

Matvarer som har omtrent like stort kaloriinnhold fra kabohydrater som fra fett kalles på engelsk «comfort food».

- Vi kan kanskje oversette det til det norske ordet trøstemat. Matvarene gir maksimal utskillelse av serotonin, dopamin og endorfiner i hjernen og vi opplever dermed velbehag, sier Lindberg.

Dette er årsaken til at vi liker dem så godt, og det er også derfor det er så vanskelig å stanse når vi først har begynt å spise.

Salt gjør vondt verre

- Når det gjelder salt, er det en smaksforsterker, og det er mest i kombinasjonen med karbohydrater og fett, slik som i chips, at salt gjør vondt verre. For å si det sånn - en agurkskive med salt er ikke like uimotståelig, sier han.

Er du på jakt etter kosemat som gir velbehag uten bieffekter, anbefaler Lindberg nøtter.

- Med måtehold, det vil si omtrent en neve daglig, er de meget sunne. Er de ristet og saltet, kan det imidlertid være vanskeligere å slutte å spise dem, sier han.

Spis dem derfor rå, så kan du spise med god samvittighet.

Lagrer for dårligere tider

- Ut fra rent teoretisk tankegang, tenker jeg at smaker som salt, sukker og fett forsterker smaksopplevelsen. Dermed stimulerer nok smakene deler av hjernen som styrer sulten og appetitten, sier ernæringsfysiolog Therese F. Mathisen.

Hun tror det at vi lyster på mat som er full av energi, og ikke for eksempel salat og agurk, også handler om en evolusjonert tilpasset «drive» for å overleve.

- Vi er innstilt på å spise når mat er tilgjengelig og lagre for dårlige tider. Stress stimulerer for øvrig også behovet for slik mat fordi stresset forbereder kroppen på flukt og dermed stort energiforbruk, sier hun.

Industrien spekulerer i avhengighet

At det er lettere å bli avhengig av eller få et sug etter det som er søtt, salt og fett, bekrefter også ernæringsfysiolog i Somebody Camilla Andersen.

- Og industrien vet å trykke på de rette knappene ved å sørge for kominasjoner som gjør at vi får lyst på mer, sier hun.

Hun legger til at markedsføringen så gjør at vi får kjøpt store mengder av slike produkter for en billig penge, noe som gjør at vi spiser det med bedre samvittighet.

- Når vi får fem store sjokoladeplater for 99 kroner, syns vi at vi gjør et godt kjøp. Da glemmer vi helseaspektet og blir fornøyde over at vi får varene så billig at vi kan spise sjokolade og drikke brus også i hverdagen, sier hun.

- Vi bestemmer ikke selv

Andersen mener dermed at de som produserer godsakene må ta sin del av skylden for at vi ikke nøyer oss med en liten bit sjokolade.

- Når jeg nevner dette for forbrukere, opplever jeg ofte å få krass kritikk fra folk som sier at de vil velge selv, og at jeg som ernæringsfysiolog ikke skal komme her og fortelle dem hva de skal gjøre, sier hun.

Det er hun heller ikke ute etter å gjøre, men Andersen syns det er viktig for alle å være oppmerksom på at man faktisk ikke velger helt selv.

- Vi er rett og slett så styrt av butikk-psykologi, matematiske formler i forhold til produktinnhold som får oss avhengig og markedsføring at dette tar valgene for oss, sier hun.

Velg normal størrelse

Og avhengigheten er ikke noe å kimse av.

- Sukker er faktisk sju ganger mer avhengighetsskapende enn heroin. Spiser og drikker man mye sukker i hverdagen, og ikke minst gir barna sukkervarer i ukritiske mengder, gjør man dermed både seg selv og barna en kraftig bjørnetjeneste, sier hun.

Andersen syns derfor ikke det er det spor snilt å la barna velge den største isen på iskartet.

- Du er tvert i mot snill hvis du setter grenser og sier at de må velge en i mer normal størrelse, sier hun.

Vi venner oss til store porsjoner

Samtidig som det produseres nye, store is, får vi stadig oftere muligheten til å velg store pakninger også av andre søte og fete saker.

Og disse tilbys gjerne til en økonomisk pris slik som de nevnte sjokoladeplatene.

Det blir imidlertid sjelden til at de varer lengre av den grunn.

- Dette med størrelse er noe vi venner oss til. Foreldrene våre måtte gjerne dele en flaske brus på to deciliter med sine søsken på lørdagskvelden, men i dag kjøper vi både halvlitere, store beger og store flasker når vi vil, sir hun.

Og vi drikker det gjerne som tørstedrikk.

- Etter min mening er sukkerbrus en nytelsesdrikk man eventuelt bør drikke små mengder av en sjelden gang. Dette er godteri i flytende form, sier hun.

Spis naturlige søtsaker

Vil du ha kontroll på inntaket av søtsakene, er du ifølge Andersen nødt til å kutte ned på det du gjerne spiser for mye av.

Dette må til dersom du vil dempe søtsuget.

- Det kan også hjelpe å velge ordentlig sjokolade, altså mørk eller rå, der du faktisk får sjokolade og ikke sukker med sjokoladesmak. Det er nemlig det de fleste sjokoladene egentlig er, sier hun.

Hun anbefaler heller å frotse i naturlige søtsaker som jordbær og nøtter med honning.

- Og kos deg med skikkelig mat. Lag en deilig salat og kjenn hvordan kroppen bare digger deg fordi du gir den noe den har bruk for. Når kroppen blir glad, blir du også glad, sier hun.

Lov i blant

Hun syns også det er greit å tillate seg noe søtt av og til, men mener man bør tenke nøye gjennom mengden og hvor ofte godsakene inntas.

- Godteri skal ikke spises flere ganger i uken. Lar man det være noe man unner seg av og til, er det jo også mer stas og kos enn hvis man spiser det hele tiden. Det finnes nemlig ikke usunn mat, det finnes bare usunne mengder, sier hun.

Les også:

Spise eller ikke spise

Maten blir en form for selvmedisinering

Seks råd som får deg ut av sukkerfella

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!