Vi kjenner problemet; vi greier ikke stoppe å spise før det er tomt - og da slikker vi papiret og samler resten av smulene. Vi mister styringen over både sjokolade og chips.

Vi vet det er usunt. Vi vet vi legger på oss. Men vi trekkes mot godsakene som møll mot lyset. Junkfood er som narkotika - og vi oppfører oss som narkomane.

Og kanskje det er nettopp hva vi er - i alle fall så lenge moroa varer.

Like vanedannende som narkotika

Junkfood er like vanedannende som heroin og nikotin - fordi den virker på de samme belønningssystemene i hjernen, forteller Dr Paul Kenny, forsker og nevrolog ved Scripps Reseach Institute i Florida.

Gjennom en studie publisert i Nature Neuroscience har han og forskerkolleger funnet ut at såkalt junkfood, bestående av fett, salt, sukker og andre lette karbohydrater, har en berusende effekt.

Matavhengighet og avhengighet av rusmidler springer ut fra de samme underliggende nevrobiologiske mekanismene, hevder han.

Foreløpig kan han henvise til laboratorierotter - men mener forsøkene med disse langt på vei kan overføres til mennesker.

Matabstinenser

I korthet viste studiet at jo mer junk rottene spiste, desto mindre responderte belønningssenteret med lystfølelse - og jo sterkere stimuli trengte de for å oppnå den samme matgleden.

Sagt på en annen måte; de måtte ha stadig mer junkfood, jo mer junkfood de spiste. Til slutt spiste de dobbelt så mange junkkalorier som de andre rottene i studiet.

=

SØTT: Junkfood som donuts er fulle av fett, sukker, salt og andre lette karbohydrater. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Samtidig ble de selvsagt fetere og fetere.

Dette bekrefter, ifølge dr Kenny, hva hans overvektige pasienter har fortalt ham i årevis:

De greier simpelten ikke å stoppe å spise junkmat når de først er i gang.

Så ble det brått slutt på moroa for rottenes vedkommende. De ble tatt av drittmaten - og fikk servert sunn og mager kost i stedet. Først etter to uker, da de var nær ved å dø av sult, krøp de til det sunne matfatet.

McDonalds spekulerer ikke

Margaret Brusletto, kommunikasjonsdirektør i McDonalds Norge, har hørt om såkalt junkavhengighet. Men hun mener det er galt å beskrive McDonalds' produkter som junk food.

=

USTOPPELIG: Den berusende effekten fett og salt har på hjernen din, gjør at du ikke klarer å stoppe før chipsbollen er helt tom. © Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

Appetittregulerende hormoner "drukner" i fett

Vi stopper heller ikke alltid å spise når vi er mette, men fortsetter etter at magen er full og blodsukkernivået er i balanse - og hormonene som stimulerer appetitten har roet seg ned.

- Når vi får noe som er skikkelig godt klarer vi derfor ikke alltid å slutte å spise, sier forsker Deborah Clegg ved UT Southwestern Medical Centre i Dallas.

Hele hjernekjemien vår kan forandre seg på kort tid, sier hun.

- Når du spiser noe som inneholder mye fett blir hjernen bombardert med fettsyrer og du blir immun mot insulin og leptin, begge deler hormoner som regulerer appetitten.

Siden du ikke får beskjed fra hjernen om at du må slutte å spise, ender det lett med at du overspiser.

- Hva våre produkter angår mener jeg at det er et direkte misvisende begrep. Fastfood passer bedre. Hamburgere i brød, for eksempel, er noe folk spiser i farta og som stort sett består av de samme ingrediensene som man spiser til middag.

- For det første bruker vi ikke transfett i produktene våre - og heller ingen andre helseskadelige ingredienser. Råvarene våre - som for eksempel storfekjøttet - er rene. Jeg tror heller ikke vi har høyere saltinnhold enn vi kan forsvare, sier hun, og avviser at det spekuleres i noen form for avhengighet.

- Dessuten har vi lansert sunne produkter som fisk, kylling og salater. Dette fordi folk skal ha mer å velge mellom. Her følger vi de generelle sunnhetstrendene, sier hun.

De sunne produktene er riktignok ingen stor suksess. De utgjør 25 prosent av salget.

Den klassiske McDonalds-burgeren tar 75 prosent av markedsandelen - og er og blir en klar vinner, sier Brusletto.

Beruset av morsmelk

Ernæringsmessig minner junk om morsmelk, sier Dr Fedon Lindberg.

- Omtrent 52 prosent av energien i morsmelk kommer fra fett - riktignok godt balansert fett , 40-42 prosent kommer fra laktose - en type karbohydrat med middels GI - og seks til åtte prosent av næringsstoffene kommer fra protein.

- Kombinasjonen høyt karbohydrat- og fettinnhold finnes ikke ute i naturen - men nesten bare i bearbeidede, kunstige matvarer som brød, ost, kjeks, wienerbrød, sjokolade, kaker, iskrem, pommes frites osv. Akkurat som morsmelken gir disse matvarene oss en lindrende, beroligende og behagelig fornemmelse, sier han.

- Jeg synes dette er en morsom tanke. Langt på vei høres den riktig ut for meg, selv om jeg ikke har sett den direkte bekreftet noe sted, sier Marit Rødbotten, forsker og seniorsensoriker ved Nofima (tidligere Matforsk).

- Uansett smaker morsmelk søtt. Søt smak - i motsetning til bitter - er naturens eget signal på at dette kan du spise. Jeg har aldri hørt om noe søt mat som er direkte giftig. Derfor har vi mennesker gjennom årtusener fått en naturlig hang til søtt, sier hun.

- En annen ting er at vi også får en forkjærlighet for det vi spiser mye av tidlig i livet. Man kan kanskje si at "morsmelk " bondefanger oss litt i så måte. Men jeg vil på ingen måte gi den skylden for hang til junkfood, sier Rødbotten, som bare har kjennskap til Paul Kennys rottestudier gjennom beslektet forskning.

Barn som lærer seg til å spise pølser, hamburgere og spagetti utvikler smak for junkfood

- Det er jo ikke meningen vi skal drikke morsmelk i det uendelige, da. Når barna begynner å spise annen mat, er det viktig at foreldrene gir dem sunn og variert kost - ikke bare for ernæringens skyld, men også med hensyn til smak. Barn som lærer seg til å spise mye pølser, hamburgere og spagetti utvikler smak for junkfood, sier hun.

- Mor har mye av ansvaret

Allerede i mors liv former smaken seg. Studier viser at fosteret lærer seg å like maten mor spiser, sier Rødbotten. Den maten du lærer å spise som barn vil du fortsette å like i voksen alder, enten det er fete pølser eller grønne epler.

Melk inneholder dessuten et protein kalt casein som skapes om til et enzym som virker lett berusende. Hos babyer passerer dette de uferdige tarmveggene og skaper en euforisk tilstand som gjør at de blir oppmuntret til å spise stadig mer, sier psykolog og nevrolog Gary Wenk i boken Your Brain on Food.

- Hjernen har ofte problemer med å skille mellom hva som er rusmiddel og hva som er mat, sier Wenk.

Programmert for overvekt

- Hadde ikke hjernen hatt et belønningssystem for matinntak, ville menneskeheten risikert å sulte i hjel. Jo mer vi spiser, dess mer belønnes vi. Spesielt når det er snakk om fett-, sukker- og saltholdig mat. Dette har noe av den samme velværevirkningen som heroin og kokain, sier Wenk.

Selv om vi med fornuften vet at Rema og Rimi er fulle av Maarud og Kims til enhver tid, forteller millioner med år av evolusjon at vi ikke vet når vi får se disse herlighetene igjen. Et sted i hjernebarken tror vi fortsatt at vi må spise mens vi har denne maten tilgjengelig. Bare slik vil vi overleve som art.

Ved å spise så mye som mulig, lagret vi nemlig energi til senere bruk. Også det var en livsnødvendig i en tilværelse hvor det var lange perioder med sult, sier Wenk.

Les også:

Unngå mat som gjør deg sulten

Lavkarbo-diett som virker

Derfor blir du slank av proteiner

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!