Sultfølelse

Derfor får du sultsug rett etter måltidet

Falsk sultfølelse kan unngås.

SULTSUG: Slankerens verste fiende er «suget» etter noe å putte i munnen, og det kan være der selv om du nettopp har spist så du nesten sprekker!
SULTSUG: Slankerens verste fiende er «suget» etter noe å putte i munnen, og det kan være der selv om du nettopp har spist så du nesten sprekker! Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock
Sist oppdatert

Skipper'n har rett: Du blir både sterk og slank av å spise spinat. I hvert fall hvis vi skal tro svenske forskere.

Sult eller sug?

Søtsug handler ofte om svingende blodsukker, noe som kan skyldes at man spiser for sjelden eller uregelmessig.

Det er nødvendigvis ikke noe galt med hverken med viljen eller karakterstyrken din når bukselinningen blir strammere og strammere.

Slankerens verste fiende er «suget» etter noe å putte i munnen, og det kan være der selv om du nettopp har spist så du nesten sprekker!

Hormoner

Regelmessige sammentrekninger i tynntarmen som kommer før all mat er tatt opp fra tynntarmen, kan ikke ses på som ekte sultsignaler.

Når vi blir sultne bare en time etter at vi har spist, kan forklaringen være hormonell, ifølge dr. med Einar Husebye er spesialist innen gastroenterologi.

Forklaringen på «suget» er at ditt innebygde signalsystem nederst i fordøyelsessystemet ikke blir aktivert fordi du spiser feil mat.

- De viktige budbringerne - metthetshormonene - som er plassert nederst i tynntarmen, blir ikke frigitt fordi maten du spiser glir rett forbi. Konsekvensen av det er at hjernen ikke blir «fortalt» at du har spist og er god og mett. Det går kanskje bare en liten halvtime, så begynner du å trave rundt med «puttesuget» hakk ihæl, forklarer Charlotte Erlanson-Albertsson, professor i medisinsk og fysiologisk kjemi ved universitetet i Lund.

Erlanson-Albertsson har forsket på appetittkontroll i 25 år. I de 10 siste årene har hun ledet et tverrfaglig forskerteam som har gjort fire humanstudier og flere dyreforsøk som har sett på såkalte thylakoider som finnes i spinat.

Om lag 15 vitenskapelige artikler om thylakoider er publisert i disse årene. Det er gjort ytterligere tre kliniske studier på mennesker utenfor universitetet i Lund og som forventes publisert i år.

Gjennombruddet kom rett over nyåret. Det er nå bevist at thylakoider kan dempe matsuget som alle overvektige og slankere kjemper mot.

Professoren tilbakeviser at vektproblemer alltid «sitter mellom ørene». For at du skal føle deg mett fram til neste måltid, må det gis signaler til hjernen om dette og disse må komme fra kroppen selv.

De som har problemer med å håndtere sug etter usunn mat, kan også ha problemer med å skille mellom hva som er sult, lyst eller sug.

Metthetshormoner

Moderne og bearbeidet mat går ikke hele veien gjennom fordøyelsen. Den tas opp altfor tidlig i fordøyelsen og lurer hjernen til å tro at den er mett, men den gleden varer ikke lenge.

- Maten kommer ikke ned i tynntarmen der metthetshormoner skilles ut og som har til oppgave å gi hjernen beskjed om at vi er mette og fornøyde. Når disse hormonene ikke frigjøres, blir vi sultne etter kort tid, blodsukkeret stiger og vi blir gretne og utilpass. Mange løser ubehaget med å småspise med det resultat at vi legger på oss. Ikke minst er dette suget ekstra ille når vi slanker oss, sier professoren.

Det finnes minst 10 forskjellige hormoner som styrer kroppsvekten din direkte eller indirekte, men du kan også påvirke hormonene gjennom fysisk aktivitet.

Ned en kilo i uken

I humanstudier som pågikk i åtte uker, har testpersoner gått ned gjennomsnittlig en kilo i uken.

- Vi har sett at man kan holde seg mett i seks timer og det er det vi mener er den store fordelen med thylakoider. Statistisk spiser vi seks ganger om dagen og det største matinntaket skjer etter klokken tre om ettermiddagen til tross for at vi fungerer utmerket med tre måltider mat per dag. Hjernen vår også - vel å merke om den har fått signaler på at den har all grunn til å være mett og fornøyd. I motsatt fall kommer trangen til småspising med det resultat at vi legger på oss, sier professoren.

Personene som deltok i langtiddstudien rapporterte at matsuget forsvant momentant når de tok thylakoider i forbindelse med frokost og middag. Dermed greide de seg med tre måltider per dag uten ubehag og «sprekker». De følte seg kort og godt mette.

Svenske forskere har også tidligere funnet ut at spinat inneholder stoffer som gir kraftig muskelvekst. Inntaket viser imidlertid at musklene blir sterkere, men ikke større.

Skipper'n var altså inne på noe!

Viktige helsegevinster

Det er mange helsegevinster i et spinathode når dette er moset, sentrifugert og bearbeidet slik at man kun står tilbake med thylakoidene.

Det grønne pulveret som har fått navnet Aptiless, har flere gode egenskaper enn «bare» å holde appetitten under kontroll.

- Du får bedre bakterieflora fordi det finnes rikelig med lactobasiller i thylakoidene, du får lavere verdier av kolesterol, blodsukkeret holdes stabilt, forbrenningen øker litt og en del føler seg mye piggere. Det har med at spinat øker energinivået. At blodsukkeret blir lavere, mener vi skyldes at thylakoidene er lav-glykemiske. De gjør at stivelse tar lengre tid for å bli spaltet og dermed får man ikke «kicket» rett inn i blodbanen som gir en falsk følelse av metthet og velvære.

Fungerer sammen med alle dietter

Det er slankesesong over hele landet. Det omsettes slankeprodukter for millioner og nye dietter blir oppfunnet for å kvitte noen kilo i en fei. De fleste vet hvordan det går. Det går ned og det går rett opp veldig fort.

THYLAKOIDER: Personene som deltok i langtiddstudien rapporterte at matsuget forsvant momentant når de tok thylakoider i forbindelse med frokost og middag.
THYLAKOIDER: Personene som deltok i langtiddstudien rapporterte at matsuget forsvant momentant når de tok thylakoider i forbindelse med frokost og middag. Foto: FOTO: Aptiless

- Det finnes mange måter å gå ned i vekt på, men det viktigste er at den den som slanker seg må føle et velbehag og ikke konstant sult, frustrasjon og irritasjon.

- Thylakoidene er ingen konkurrent til dietter, men derimot en god støttespiller uansett hvilket diett eller vektprogram du går på. Ikke minst er viktig er de øvrige helsemessige gevinstene du får i tillegg til vektreduksjonen, sier professor Charlotte Erlanson-Albertsson og sikter til lavere kolesterol og et mer stabilt blodsukker.

Ikke uvilkårlig hva måltidet består av

Forskningen vist i det avsluttede doktorgradsarbeidet til PhD Kristi Ekrann Aarak, gjennomført ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB), tyder på at designen av et måltid kan være med å påvirke metthetsfølelsen.

- Jeg har ikke sett spesifikt på thylakoider, men har studert hvordan man kan forsinke fettfordøyelsen av fettet fra laks ved hjelp av brokkoli og bygg, og derfor utnytte de samme mekanismene, sier Aarak, som har bygd sin doktoravhandling på «Det sunne måltid», et prosjekt finansiert av Norsk Forskningsråd.

FALSK SULT: Metthetshormonene som er plassert nederst i tynntarmen, blir ikke frigitt fordi maten du spiser glir rett forbi. Konsekvensen av det er at hjernen ikke blir «fortalt» at du har spist og er god og mett.
FALSK SULT: Metthetshormonene som er plassert nederst i tynntarmen, blir ikke frigitt fordi maten du spiser glir rett forbi. Konsekvensen av det er at hjernen ikke blir «fortalt» at du har spist og er god og mett. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

- Ett av mine arbeider viser at fett fordøyes forskjellig om laksen spises alene, sammen med brokkoli, sammen med bygg eller sammen med begge deler. Kroppen ønsker å holde kontroll på hvor mye energi den tar opp, dette blant annet ved å registrere mengden fett som spises. Fett som fordøyes saktere vil trigge disse mekanismene, hjernen får raskere beskjed om at du er mett og du vil spise mindre, forklarer Aarak.

- Siden effekten av ulike matvarer er forskjellig, er det også sannsynlig at det finnes spesifikke komponenter som påvirker fettfordøyelsen, sier Aarak.

Aarak stiller seg bak forskningen ved universitetet i Lund og ser ikke bort i fra at hennes forskning og den svenske oppdagelsen om thylakoidene kan hjelpe personer til en normal vekt og god helse.

Les også:

Slik holder du sulten i sjakk

EKSPERTER: T.v. PhD Kristi Ekrann Aarak, ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). T.h. Charlotte Erlanson-Albertsson, professor i medisinsk og fysiologisk kjemi ved universitetet i Lund.
EKSPERTER: T.v. PhD Kristi Ekrann Aarak, ved Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB). T.h. Charlotte Erlanson-Albertsson, professor i medisinsk og fysiologisk kjemi ved universitetet i Lund. Foto: FOTO: Privat

Gå ned ti kilo med knekkebrødkuren

Gikk ned 25 kilo og ble der

Denne saken ble første gang publisert 17/02 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også