Har du lett for å kaste deg over smågodtposen eller potetgullbollen når livet går deg imot?

Ja, for det er vel neppe grønnsaker som frister når du skal forsøke å grave problemene dine ned i matfatet?

I likhet med små babyer finner nemlig også vi voksne mest trøst i mat som er rik på både karbohydrater og fett.

Trøstemat som ligner morsmelk

- Når man har akutt behov for trøst, er det matvarer som ligner morsmelk når det gjelder sammensetning som gir mest trøst. Dette er matvarer med like mye energi fra karbohydrater som fra fett, sier dr. Fedon Lindberg.

Det er imidlertid ikke dette som er den beste trøstematen på sikt.

Men hvis du først skal spise deg gladere, bør du velge ganske annerledes enn spedbarnet.

- Da er det bedre med mat som fører til stabilt blodsukker. Mat som har mer protein og fiber som kan hjelpe deg med å bryte den onde sirkelen, sier han.

Smart trøstespising

Og ønsker man virkelig å bruke maten for å få opp humøret, er det altså mulig hvis man gjør litt andre valg.

Nydelige råvarer med byggeklosser som kan løfte humøret finnes. Studier på mennesker med depresjonsplager som har vist bedring av symptomene ved kostgrep, er det mange av.

- Noen slike matvarer er fet fisk, nøtter, frø, oliven, avokado, grønne bladgrønnsaker og mørk sjokolade, sier lege Berit Nordstrand.

Healthy Chocolate=

GLADMAT: Mat som får opp humøret er fet fisk, nøtter, frø, oliven, avokado, grønne bladgrønnsaker og mørk sjokolade. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos.com

Smart trøstemat:

- Nøtter

- Frø

- Fet fisk

- Oliven

- Avokado

- Grønne bladgrønnsaker

- Mørk sjokolade

Kilde: Berit Nordstrand

Stress og trøstespising

- Studier viser at ulike former for stress påvirker dine spisevaner, sier lege, foredragsholder og forfatter av "Mat med mer" Berit Nordstrand som lanserer en ny bok i høst som omhandler mat for minnet og sinnet, der blant annet trøstespising er tema.

- Alt fra uro og bekymring og en travel kalender til frykt, vil kunne endre dine matvalg i retning av mer kaloririk og næringsfattig mat. Derfor trøstespiser de fleste ikke akkurat på gulrøtter, sier Nordstrand.

Kronisk stress øker appetitten

Kronisk stress kan også forstyrre din metthetsfølelse ved å øke mengden sulthormoner og senke mengden hormoner som gjør deg forsynt.

For mens akutt stress eller angst undertrykker matlysten, ser kronisk stress dessverre ut til å kunne øke både appetitten og suget etter søtsmak og næringsfattig mat. Kroppen jobber egentlig for å overleve, men i dagens moderne samfunn virker det mot sin hensikt.

- Flere kalorier og søte, fete matvalg er fra naturens side ment å ruste kroppen til kamp når farer truer, mens mekanismen i moderne tid kan svekke kroppens motstandskraft på grunn av mangel på nødvendige byggeklosser til cellefornying og immunforsvar, sier hun.

5 tips for å slutte å trøstespise:

- Trøstespising følger gjerne stress, uro og tankemønstre som gir deg sug etter søt, fet og kaloririk mat. Bryt slike tankemønstre ved å tvinge hjernen til å flytte fokus, sier Berit Nordstrand.

Hennes råd er da:

1. Sett frem smart kosemat i situasjoner der du vet du har tendens til å trøstespise - for eksempel når du jobber overtid, stresser med tidsfrister i ulike sammenhenger, situasjoner der du kjeder deg, ser på TV eller bare kjenner deg nedfor. Dette begrenser suget.

2. Bryt tankemønsteret ved å ta en telefon til en venn.

3. Flytt fokus ved å gå en liten luftetur.

4. Sett på din favorittlåt og konsentrer deg om teksten.

5. Lag en kopp te med litt sødme fra urter.

Årsaker til trøstespising

Best er det derfor å angripe problemene på helt andre måter.

Trøstespising er tross alt ikke bra og løser ikke problemene som ligger bak, så for å få slutt på vanen må du begynne med å lete etter årsaker til at du reagerer som du gjør.

Ved å finne årsaken til trøstespisingen er du et langt skritt på vei mot en løsning på problemet.

Unngå typisk trøstemat

- Årsaken til at man trøstespiser er at man har behov for trøst, og da må man gå inn i seg selv for å finne ut hvorfor man har et slikt behov. Dersom det er nødvendig, må man få hjelp i denne prosessen, sier Lindberg.

Målet må så være å finne en god løsning på problemet.

En løsning som fungerer bedre enn forbigående tiltak som trøstemat.

- Og parallelt med at man adresserer årsaken, gjelder det å bevisst holde seg unna nettopp trøstemat. Kjenn godt etter hvordan det føles og hvorfor? Hva er egentlig årsaken til at du trøstespiser, og kan noe gjøres med dette? Noen ganger må man akseptere å være i en situasjon man ikke liker, sier han.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!